Så vi alltid kan minnes ham

Av eldste David A. Bednar

i De tolv apostlers quorum

Jeg vitner om at Den hellige ånds helliggjørende kraft velsigner oss når vi verdig tar del i nadverden og streber etter å etterleve Jesu Kristi evangelium.

Etter at Frelseren og De tolv apostler hadde samlet seg til sitt siste måltid sammen, sa Jesus til dem: “Jeg har lengtet inderlig etter å ete dette påskemåltidet sammen med dere før jeg lider” (Lukas 22:15).

Sammen med elleve av De tolv dro Jesus snart til Getsemane have og påtok seg verdens synder. Han utholdt også en hånlig rettssak og ble tvunget til å bære sitt kors til Golgata. Men før sin store lidelse i hagen og på korset forberedte Frelseren sine disipler til de individuelle utfordringene og den motgang hver av dem til slutt ville måtte tåle.

“Mens de nå holdt måltid, tok Jesus et brød, velsignet og brøt det, ga disiplene og sa: Ta, et! Dette er mitt legeme.

Og han tok et beger, takket, ga dem og sa: Drikk av den alle.

For dette er mitt blod, den nye pakts blod, som utgytes for mange til syndenes forlatelse.” (Matteus 26:26–28).

Så, i en av sine siste læresetninger i jordelivet, forklarte han:

“Det er til gagn for dere at jeg går bort. For dersom jeg ikke går bort, kommer ikke talsmannen til dere. Men går jeg bort, da skal jeg sende ham til dere …

Men når han kommer, sannhetens Ånd, skal han veilede dere til hele sannheten. For han skal ikke tale av seg selv, men det han hører, skal han tale, og de kommende ting skal han forkynne dere” (Johannes 16:7, 13).

“For en velsignelse!”

Etter å ha tatt del i nadverden på et lederskapsseminar for misjonærer nylig, bemerket president Russell M. Nelson: “En tanke har slått meg; det at jeg inngår en pakt i dag er mye viktigere enn det budskapet jeg har forberedt. Jeg inngikk en pakt da jeg tok del i nadverden at jeg skulle være villig til å påta meg Jesu Kristi navn og at jeg er villig til å adlyde hans bud. Ofte hører jeg uttrykket at vi tar del i nadverden for å fornye vår dåpspakt. Selv om det er riktig, er det mye mer enn det. Jeg har inngått en ny pakt. Dere har inngått en ny pakt … Til gjengjeld har [Herren] erklært at hans Ånd alltid kan være hos oss. For en velsignelse!”¹

I nadverdsbønnene ber prestedømsbærere Faderen “velsigne og hellige” brødet og vannet, så vi kan spise og drikke “til minne om” hans Sønns legeme og blod. Vi vitner alle om at vi er villige til å påta oss hans Sønns navn. Vi handler ifølge og styrker dette vitnesbyrdet ved alltid å minnes ham og holde hans bud. (Se Lære og pakter 20:77, 79.)

For Herrens disipler i de siste dager krever nadverdens ordinans mye mer enn gjentatt og rutinemessig deltagelse og tilfeldig forpliktelse.

“Vi tenker hver for oss over Jesu Kristi forsoning,” sa president Nelson. “Vi grunner over betydningen av hans lidelse i Getsemane og hans korsfestelse på Golgata. Dette er en tid for hver av oss til å ‘prøve oss selv’ (1 Korinter 11:28) og tenke over de personlige paktene vi har inngått med Herren. Dette er en tid til å meditere over det hellige som hører Gud til.”²

Det å spise og drikke nadverdsemblemene, utsletter ikke synder. Men når vi bønnfylt og oppriktig forbereder oss og verdig tar del i ordinansen, gransker vi våre handlinger og vårt hjertes ønsker og tar imot Herrens innbydelse til å omvende oss (se Moses 5:8). Når vi ofrer det offer han krever – et sønderknust hjerte og en angrende ånd (se 3 Nephi 9:20) – blir vi lovet at hans Ånd alltid kan være hos oss. Og ved Den hellige ånds helliggjørende kraft som vår stadige ledsager, kan vi alltid bevare en forlatelse for våre synder (se Moroni 6:4).

Vårt hellige ansvar er å utvikle hellige vaner som innbyr Herrens ånd til å være med oss til enhver tid – vaner som å overholde pakter, adlyde budene, omvende oss, tilgi, granske Skriftene, tjene og tilbe hjemme, i kirken og i tempelet.

Frelserens disipler i Mormons bok viste en annen hellig vane: “De ba om det som de ønsket mest, og de ønsket at Den hellige ånd skulle bli gitt dem.” (3 Nephi 19:9).

Our Light [Vårt lys], av Dan Wilson

Nøkkelen til å minnes

I likhet med disiplene i fordums tid kan vi også be oppriktig og konsekvent om Den hellige ånd og hans tilhørende velsignelser. Frelseren har lovet: “Talsmannen, Den Hellige Ånd … skal lære dere alle ting, og minne dere om alt det som jeg har sagt dere” (Johannes 14:26; uthevelse tilføyd).

Det viktigste er at Den hellige ånds veiledning hjelper oss å alltid minnes Jesus Kristus – hans offer, hans evangelium, hans løfter til oss, hans kjærlighet til oss og paktene som setter oss i åk med og knytter oss til ham.

President Henry B. Eyring, førsterådgiver i Det første presidentskap, har undervist:

“Nøkkelen til å kunne minnes det som fører til et vitnesbyrd og bevarer det, er å motta Den hellige ånd som ledsager. Det er Den hellige ånd som hjelper oss å se hva Gud har gjort for oss. Det er Den hellige ånd som kan hjelpe dem som tjener å se hva Gud har gjort for dem …

Det er Den hellige ånd som vitner om at Jesus Kristus er den elskede Sønn av en himmelsk Fader som elsker oss og ønsker at vi skal få evig liv med ham i familier.”³

Og det er Den hellige ånd som hjelper oss å åndelig streve fremover i en formørket verden. I denne tidsalderen med virus og vaksiner er ikke fysisk sykdom vår eneste trussel.

“Åndelige sykdommer av epidemiske proporsjoner feier over hele verden. Vi er ikke i stand til å dempe dem. Men vi kan hindre våre ungdommer [og oss selv] i å bli smittet av dem,” sa president Boyd K. Packer (1924–2015), president for De tolv apostlers quorum.

Større kunnskap og et vitnesbyrd om evangeliet, sammen med Den hellige ånds veiledning, tilføyde han, er som en vaksine som kan inokulere oss mot ugudelighet og svik.

“In betyr ‘å være inne’ og okulere betyr ‘øye til å se’”, sa president Packer. “Vi plasserer et øye i oss – Den hellige ånds usigelige gave [se Lære og pakter 121:26].”⁴

Dette øyet vil veilede, rettlede, trøste og beskytte oss. For siste dagers hellige, som har mottatt Den hellige ånds gave, kan og bør veiledning fra Ånden være vedvarende og ikke en sjelden hendelse. Løftet til Herrens paktsfolk er tross alt at “hans Ånd alltid kan være hos [oss]” (Lære og pakter 20:77, uthevelse tilføyd).

Lovede velsignelser

Å minnes hva Herren har gjort for oss, delta i nadverdens ordinans og alltid ha hans Ånd hos oss, er virkelig storartede velsignelser. Jeg vitner om at lovede velsignelser vil strømme inn i vårt liv når vi forbereder oss og verdig tar del i nadverden hver uke og derved styrker vår paktsforbindelse med Frelseren.