“Vi er her for å hjelpe hverandre”, Liahona, juni 2023.
Eksempler på tro
Vi er her for å hjelpe hverandre
Herren tar seg av mine behov. Han har velsignet meg med mitt hjem og alt som er i det.
Leonard: Jeg hadde blitt alkoholiker. Jeg var hjemløs. Jeg gikk med de samme klærne dag inn og dag ut. Jeg sov i buskene og spiste av søppeldunker. Jeg hadde ikke noe eller noen.
Eldste Olsen: Hvordan forandret du deg?
Leonard: Jeg bestemte meg for å be. Jeg ba Herren om hjelp, og på en eller annen måte fant jeg styrken til å slutte å drikke. Jeg fortsatte å tenke på Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige. Jeg hadde følt meg hjemme der før. Jeg tenkte jeg kunne finne håp der igjen.
Eldste Olsen: Du har fortalt meg at du begynte å føle en slags hunger.
Leonard: Ja, Herren ville ha meg med, og da jeg fulgte ham, begynte han å velsigne meg.
Eldste Olsen: Hvordan hjalp kirkens lokale ledere deg?
Leonard: Jeg hadde blitt utelukket, men de hjalp meg å forstå hva jeg måtte gjøre, og å gjøre det jeg måtte gjøre for å komme tilbake til fullt fellesskap. Litt etter litt kom jeg meg dit. Den dagen jeg ble døpt på nytt, var den beste dagen i mitt liv.
Eldste Olsen: I dag bor du like nedenfor høyden der møtehuset vårt ligger [møtehuset i Dennehotso gren i Kayenta, Arizona i USA]. Hjemmet ditt er en liten husvogn, uten elektrisitet og rennende vann, men du sier at du anser deg selv som heldig?
Leonard: Herren tar seg av mine behov. Han har velsignet meg med dette hjemmet og alt i det. Jeg elsker å ha et fredelig sted hvor jeg kan studere Skriftene og be. Søsteren min bor i nærheten, og det er der jeg får vann. Noen ganger når jeg trenger elektrisitet, lar hun meg bruke en skjøteledning fra huset sitt.
Eldste Olsen: Hvordan har evangeliet ellers vært til velsignelse for deg?
Leonard: Herren viste meg at livet har en hensikt. Det er noe jeg har manglet i mange år. Nå ønsker jeg å hjelpe andre, akkurat slik han har hjulpet meg.
Eldste Olsen: Jeg ser at du hjelper folk hele tiden. Her om dagen hjalp du en kvinne hvis bil satte seg fast i sanden.
Leonard: Jeg fikk tak i et par andre medlemmer av Kirken og et par spader. Vi begynte å grave og dytte. Ganske snart var hun på vei igjen.
Eldste Olsen: Hva med den gangen du fortsatte å føle trang til å besøke din niese, som bor flere kilometer unna i Farmington i New Mexico?
Leonard: Jeg var ikke sikker på hvorfor jeg skulle dra, men jeg visste at Herren ville ha meg der.
Eldste Olsen: Så du fulgte tilskyndelsen, du fant en måte å komme dit på, og du kom akkurat i tide til å gi henne litt sårt tiltrengt hjelp.
Leonard: Herren visste at hun trengte hjelp, og han visste at jeg kunne hjelpe henne.
Eldste Olsen: I ditt kall i grenspresidentskapet hjelper du meg med omsorgsoppdrag, møter, grensaktiviteter og Kirkens program for å overvinne avhengighet. Hva ville du si hvis noen spurte deg: “Hvordan elsker du din neste?”
Leonard: Av hele mitt hjerte.
Eldste Olsen: Hvordan viser du denne kjærligheten?
Leonard: Jeg gir dem bare tilbake det Herren har gitt meg. Mennesker trenger å føle seg elsket. De trenger å føle seg trøstet. De trenger veiledning. De trenger å forstå hva Herren kan gi dem. Når du er på bunnen, trenger du å føle at hvis du rekker ut en hånd, vil noen være der.
Eldste Olsen: Du bor i en liten husvogn, men hjertet ditt er like stort som naturen. Du lever i enkle kår, uten verdslige eiendeler. Men du er Kristus-lik, og hjelper alltid de trengende.
Leonard: Det er derfor vi er her, ikke sant? For å hjelpe hverandre.