“Tanker å huske på: Profeter og profeti”, Kom, følg med meg – for enkeltpersoner og familier: Det gamle testamente 2022 (2021)
“Tanker å huske på: Profeter og profeti”, Kom, følg med meg – for enkeltpersoner og familier: 2022
Tanker å huske på
Profeter og profeti
I den tradisjonelle kristne inndelingen av Det gamle testamente kalles den siste delen (Jesaja til og med Malakias) “Profetene”.1 Denne delen, omtrent en fjerdedel av Det gamle testamente, inneholder ordene til Guds bemyndigede tjenere, som talte med Herren og deretter talte for ham og delte hans budskap med folket mellom ca. år 900 og 500 f. Kr.2
Profeter og profeti spiller en viktig rolle i Det gamle testamente. Patriarkene Abraham, Isak og Jakob så syner og talte med himmelske sendebud. Moses snakket med Gud ansikt til ansikt og formidlet hans vilje til Israels barn. Første og andre Kongebok forteller om profetene Elias’ og Elisas minneverdige gjerninger og budskap. Det gamle testamente forteller også om profetinner som Mirjam (se 2 Mosebok 15:20) og Debora (se Dommerne 4), sammen med andre kvinner som ble velsignet med profetiens ånd, som Rebekka (se 1 Mosebok 25:21–23) og Hanna (se 1 Samuel 1:20–2:10). Og selv om Salmene ikke ble skrevet av formelle profeter, er de også fylt med profetiens ånd, spesielt når de ser frem til Messias’ komme.
Ingenting av dette kommer som en overraskelse på siste dagers hellige. Faktisk lærer Jesu Kristi gjengitte evangelium oss at profeter ikke bare er en interessant del av historien, men en vesentlig del av Guds plan. Selv om noen kanskje betrakter profeter som unike for gammeltestamentlig tid, betrakter vi dem som noe vi har til felles med gammeltestamentlig tid.
Likevel kan det å lese et kapittel fra Jesaja eller Esekiel føles annerledes enn å lese et generalkonferansebudskap fra Kirkens nåværende president. Noen ganger kan det være vanskelig å se at oldtidsprofeter hadde noe å si til oss. Tross alt er den verden vi lever i nå, mye annerledes enn den hvor de forkynte og profeterte. Og det faktum at vi har en levende profet, kan reise et spørsmål: Hvorfor er det verdt anstrengelsen – og det krever anstrengelse – å lese ordene fra oldtidsprofeter?
De har noe å si til oss
Dagens mennesker er stort sett ikke den primære målgruppen for profetene i Det gamle testamente. Disse profetene hadde umiddelbare bekymringer de tok opp på sin tid og sitt sted – akkurat slik våre profeter i de siste dager tar opp våre umiddelbare bekymringer i dag.
Samtidig kan profeter også se forbi umiddelbare bekymringer. For det første underviser de i evige sannheter som er relevante for enhver tidsalder. Og fordi de er velsignet med åpenbaring, ser de det store bildet, det bredere perspektivet av Guds verk. Jesaja kunne for eksempel ikke bare advare folk på sin tid mot deres synder – han kunne også skrive om befrielse for israelitter som levde 200 år frem i tid, og samtidig undervise om den befrielse som hele Guds folk søker. I tillegg kunne han skrive profetier som ennå i dag venter på sin fullstendige oppfyllelse – for eksempel løfter om “en ny jord” (Jesaja 65:17) som er “full av Herrens kunnskap” (Jesaja 11:9), hvor Israels tapte stammer har blitt samlet og hvor “hedningefolkene” ikke lenger “skal … lære å føre krig” (Jesaja 2:4). En del av gleden og inspirasjonen som kommer av å lese ordene til profeter i Det gamle testamente som Jesaja, er å innse at vi spiller en rolle i den strålende tiden de så for seg.3
Så når du leser gamle profetier, er det nyttig å lære om sammenhengen de ble skrevet i. Du skulle imidlertid også se deg selv i dem, eller “[anvende] dem på [deg] selv”, slik Nephi uttrykte det (se 1 Nephi 19:23–24). Noen ganger innebærer det å se Babylon som et symbol på verdslighet og stolthet, ikke bare som en gammel by. Det kan bety å forstå Israel som Guds folk i enhver tid og forstå Sion som den sak Guds folk i de siste dager slutter seg til, istedenfor bare som et annet ord for Jerusalem.
Vi kan anvende Skriftene fordi vi forstår at en profeti kan oppfylles på flere måter.4 Et godt eksempel på dette er profetien i Jesaja 40:3: “Hør, det er en som roper: Rydd i ørkenen vei for Herren!” For jødene som var i fangenskap i Babylon, kunne denne uttalelsen ha henvist til at Herren skulle sørge for en vei ut av fangenskapet og tilbake til Jerusalem. For Matteus, Markus og Lukas ble denne profetien oppfylt i døperen Johannes, som beredte veien for Frelserens jordiske virke.5 Og Joseph Smith mottok en åpenbaring om at denne profetien fremdeles blir oppfylt i de siste dager som forberedelse til Kristi tusenårige virke.6 På måter vi bare begynner å forstå, talte oldtidsprofeter til oss. Og de forkynte mange dyrebare, evige sannheter som er like relevante for oss som de var for oldtidens Israel.
Fulness of Times [Tidenes fylde], av Greg K. Olsen
De vitnet om Jesus Kristus
Kanskje enda viktigere enn å se deg selv i Det gamle testamentes profetier er det å se Jesus Kristus i dem. Hvis du ser etter ham, vil du finne ham, selv om han ikke nevnes ved navn. Det kan være til hjelp å huske at Det gamle testamentes Gud, Herren Jehova, er Jesus Kristus. Hver gang profetene beskriver hva Herren gjør eller hva han vil gjøre, snakker de om Frelseren.
Du finner også henvisninger til en som er salvet (se Jesaja 61:1), en Forløser (se Hosea 13:14) og en fremtidig konge fra Davids ætt (se Jesaja 9:6–7; Sakarja 9:9). Alt dette er profetier om Jesus Kristus. Mer generelt vil du lese om befrielse, tilgivelse, forløsning og gjenopprettelse. Med Frelseren i ditt sinn og hjerte vil disse profetiene på en naturlig måte vise deg Guds Sønn. Den beste måten å forstå profeti på er tross alt å ha “[profetiens] ånd”, som Johannes forteller oss er “Jesu vitnesbyrd” (Johannes’ åpenbaring 19:10).