“19.‒25. juli. Lære og pakter 81‒83: ‘Den som mye er gitt, av ham skal mye kreves’”, Kom, følg med meg – for Søndagsskolen: Lære og pakter 2021 (2020)
“19.‒25. juli. Lære og pakter 81‒83”, Kom, følg med meg – for Søndagsskolen: 2021
19.‒25. juli
Lære og pakter 81‒83
“Den som mye er gitt, av ham skal mye kreves”
Husk at klassemedlemmene dine har åndelige opplevelser mens de studerer Skriftene hjemme. Overvei ved hjelp av bønn hvordan du kan oppmuntre dem til å dele sine erfaringer for å oppbygge hverandre.
Skriv ned inntrykkene dine
Oppfordre til å dele
Be klassemedlemmene velge et uttrykk fra hvert av de følgende kapitlene som ville vært en god overskrift for kapittelet: Lære og pakter 81, 82, og 83. Hvorfor valgte de disse overskriftene?
Undervis i læren
Vi skulle søke å “ivareta [vår] nestes interesser”.
-
I denne ukens oversikt i Kom, følg med meg – for enkeltpersoner og familier er det forslag til spørsmål å grunne på om Lære og pakter 81:5. Dette kan også være gode drøftingsspørsmål for klassen. Du kan også vurdere å fortelle om en personlig opplevelse der du følte deg svak på en eller annen måte og en annens tjeneste oppmuntret eller styrket deg. Klassemedlemmene kan ha lignende opplevelser å fortelle om. Dere kan også se videoen “Works of God” [Guds verk] (ChurchofJesusChrist.org) for å inspirere klassemedlemmene til å tjene hverandre. Du kan også dele president M. Russell Ballards uttalelse under “Ytterligere ressurser”.
-
Vurder å be klassemedlemmene studere Lære og pakter 82:18–19 og se etter prinsipper som hjelper dem å forstå hensikten med og velsignelsene ved å tjene andre. La dem fortelle hva de finner ut. Du kan også vise videoen “Teachings of Thomas S. Monson: Rescuing Those in Need” [Thomas S. Monsons læresetninger: Redd mennesker i nød] (ChurchofJesusChrist.org). Hvordan var medlemmene av biskop Monsons menighet eksempler på det vers 18–19 lærer oss?
2:3
“Jeg, Herren, er forpliktet når dere gjør som jeg sier.”
-
For å hjelpe klassemedlemmene å forstå forholdet mellom vår villige lydighet og Guds lovede velsignelser, kan dere lese Lære og pakter 1:37–38; 82:10; 130:20‒21 sammen eller i små grupper. Hva lærer disse skriftstedene oss om Herren? Klassemedlemmene kan gjerne nevne ord som beskriver hans karakter, basert på disse versene.
-
Etter å ha lest vers 10 kan klassemedlemmene snakke om hva Herren har lovet oss og hvordan han har holdt sine løfter. Historien av søster Virginia H. Pearce som finnes under “Ytterligere ressurser”, kan hjelpe klassemedlemmene å forstå at Herren velsigner oss i henhold til sin egen visdom, ikke alltid på den måten vi ønsker eller forventer.
-
Hva lærer vi av Lære og pakter 82:8–10 om hvorfor vår himmelske Fader gir oss bud? Klassemedlemmene kan kanskje finne innsikt i disse versene som kan brukes til å hjelpe en venn eller et barn som mener at budene er restriktive (se også videoen “Blessed and Happy Are Those Who Keep the Commandments of God” [Velsignet og lykkelige er de som holder Guds bud] ChurchofJesusChrist.org). De kan også dele erfaringer som har lært dem å se på bud som velsignelser.
Ytterligere ressurser
Ren religion.
President M. Russell Ballard underviste:
“Som disipler har vi mange krav, ansvar og oppgaver. Uansett, noen aktiviteter må alltid være i sentrum for vårt medlemskap i Kirken. ‘Derfor,’ befaler Herren, ‘vær trofast, forbli i det embede jeg har utpekt deg til, styrk de svake, løft de hengende hender, og gi kraft til de vaklende knær’ [Lære og pakter 81:5; uthevelse tilføyd].
Dette er Kirken i handling! Det er ren tilbedelse! Dette er evangeliet i sin sanne form idet vi styrker, løfter og gir kraft til dem som er i åndelig og timelig nød! Å gjøre dette krever at vi besøker dem og hjelper dem [se Jakobs brev 1:27], slik at deres vitnesbyrd om tro på vår himmelske Fader og Jesus Kristus og hans forsoning vil bli forankret i deres hjerte” (“Dyrebare gaver fra Gud”, Ensign eller Liahona, mai 2018, 11).
Herren velsigner oss på sine egne vidunderlige måter.
Søster Virginia H. Pearce, tidligere medlem av Unge kvinners generalpresidentskap, fortalte om en kvinne som var bekymret for sine villfarne barn. Hun satte seg et ambisiøst mål for økt tilstedeværelse i tempelet og følte seg sikker på at Herren ville belønne dette betydelige offeret ved å forandre hennes barns hjerter. Kvinnen fortalte:
“Etter ti år med økt tilstedeværelse i tempelet og konstant bønn, er jeg lei meg for å si at mine barns valg ikke har endret seg …
Men det har jeg. Jeg er en annen kvinne … Jeg har gitt avkall på mine tidsfrister og er i stand til å vente på Herren … Mine forventninger har forandret seg. Istedenfor å forvente at mine barn skal forandre seg, forventer jeg disse hyppige tilkjennegivelsene av Herrens milde barmhjertighet og er full av takknemlighet for dem … Herren arbeider på fantastiske måter, og jeg er virkelig fylt med den fred som overgår all forstand” (i “Prayer: A Small and Simple Thing”, At the Pulpit [2017], 288–89).