Sara holder spedbarnet Isak

Sarah and Isaac [Sara og Isak], av Scott Snow

14.–20. februar

1 Mosebok 18–23

“Skulle noen ting være umulig for Herren?”

Når du forbereder deg til å undervise, må du huske på at mange i klassen kan ha hatt meningsfylte opplevelser selv da de leste 1 Mosebok 18–23. Hva kan du gjøre for å oppmuntre dem til å dele disse opplevelsene og denne innsikten? Vurder å la denne innsikten påvirke drøftingen i klassen.

Skriv ned inntrykkene dine

dele-ikon

Oppfordre til å dele

Våre prøvelser og vanskeligheter blir ofte avgjørende øyeblikk i vårt liv. 1 Mosebok 18–23 beskriver flere slike øyeblikk i Abrahams og Lots liv. Klassemedlemmene kan kanskje dele et vers de fant under sitt personlige studium denne uken, som beskriver et mulig avgjørende øyeblikk for Abraham. De kan deretter fortelle hva de har lært av det.

undervisning-ikon

Undervis i læren

1 Mosebok 18:9–14; 21:1–7

Herren oppfyller sine løfter i sin egen beleilige tid.

• Beretningen i disse versene kan være inspirerende for elever som lurer på om Guds løfter til dem vil bli oppfylt. For å innlede en drøfting kan det være nyttig å be klassemedlemmene gjennomgå beretningen om Guds løfter til Abraham og Sara i 1 Mosebok 17:4, 15–22; 18:9–14 og oppfyllelsen av disse løftene i 1 Mosebok 21:1–7 sammen med en annen i klassen. Hva er det i disse versene som skiller seg ut for klassemedlemmene? Hvilke sannheter kan vi utlede av Abraham og Saras erfaring som vi kan dele med en venn som er i ferd med å miste håpet om at Gud vil oppfylle sine løfter? Hvilke andre skriftsteder eller personlige erfaringer kan vi fortelle om? (se for eksempel Romerne 8:28; Hebreerne 11; Mormon 9:19–21; Lære og pakter 88:64). Hvilke erfaringer kan klassemedlemmene fortelle om da Guds løfter ble oppfylt i deres liv? Hvordan kan vi opprettholde vår tro når vi kanskje ikke mottar lovede velsignelser i dette liv? (se Hebreerne 11:8–13).

1 Mosebok 19:15–26

Som Jesu Kristi disipler skulle vi flykte fra ugudelighet og ikke se oss tilbake.

• Hva tror du klassemedlemmene kan lære av beretningen om Lots familie som flykter fra Sodoma og Gomorra? En mulig lærdom er foreslått i eldste Jeffrey R. Hollands uttalelse i “Ytterligere ressurser”. Kanskje du kan dele den med klassen etter at du har sammenfattet hendelsene som er beskrevet i 1 Mosebok 19:15–26. På hvilke måter eller i hvilke situasjoner ser vi oss noen ganger “tilbake” (vers 26) når vi burde se fremover med tro på Frelseren? Klassemedlemmene kan kanskje fortelle om erfaringer som illustrerer betydningen av ikke å se seg tilbake. Hva bidrar Lukas 9:62 til vår forståelse av dette prinsippet?

  Illustrasjon av Lot og hans familie som flykter fra Sodoma og Gomorra

  Fleeing Sodom and Gomorrah [Flukten fra Sodoma og Gomorra], av Julius Schnorr von Carolsfeld

1 Mosebok 22:1–14

Abrahams villighet til å ofre Isak er et bilde på Gud og hans Enbårne Sønn.

• Beretningen om da Abraham var villig til å ofre sin sønn, kan lære oss om vår himmelske Faders offer av sin Sønn. En måte å utforske denne beretningen på er å gi halve klassen i oppdrag å grunne på 1 Mosebok 22:1–14 fra Abrahams og Gud Faderens perspektiv, mens den andre halvparten grunner på denne beretningen fra Isaks og Jesu Kristi perspektiv. Be klassemedlemmene utveksle innsikt de får. Ikke minst, hva lærer klassemedlemmene som øker deres takknemlighet for vår himmelske Fader og Jesus Kristus? Som en del av denne drøftingen kan du vise bildet Abraham tar med seg Isak for å ofre ham (Kunst inspirert av evangeliet, nr. 9) eller vise videoen “Akedah (The Binding)” (ChurchofJesusChrist.org).

additional resources icon

Ytterligere ressurser

“Tro er alltid rettet mot fremtiden.”

Eldste Jeffrey R. Holland har sagt:

“Det kan hende at Lots hustru så seg tilbake med bitterhet mot Herren på grunn av det han ba henne forlate … Så det er ikke bare det at hun så seg tilbake, men at hun så seg lengselsfullt tilbake. Kort sagt overgikk hennes tilknytning til fortiden hennes tro på fremtiden …

[Jeg oppfordrer] deg til ikke å dvele ved dager som nå er forbi eller fåfengt lengte etter tidligere tider, uansett hvor gode disse tidene måtte ha vært. Det er meningen at vi skal lære av fortiden, men ikke leve i den. Vi ser oss tilbake for å dra lærdom av gode erfaringer, ikke for å gjenoppleve det som er forbi. Når vi har lært det vi trenger å lære og tatt med oss det beste av det vi har erfart, skulle vi se fremover og huske at tro alltid peker mot fremtiden

… [Lots hustru] hadde [ikke] tro. Hun tvilte på Herrens evne til å gi henne noe bedre enn det hun allerede hadde. Tilsynelatende tenkte hun at ingenting som lå foran henne, kunne være så godt som det hun forlot …

Å henge i fortiden og grave i tidligere feiltrinn på denne måten er ganske enkelt ikke riktig! Det er ikke Jesu Kristi evangelium” (“Det beste har ennå ikke hendt”, Liahona, jan. 2010, 17–20).

Vi kan forbedre vår undervisning

Lov velsignelser. Når du oppfordrer dem du underviser, til å handle ifølge det de lærer, kan du også bære vitnesbyrd om velsignelsene Gud har lovet dem som gjør det. (Se også Undervisning på Frelserens måte, 35.)