Bibliotek
Abrahams bok


“Abrahams boks opprinnelse”, Emner og spørsmål (2023)

Bilde
Faksimile nr. 1

Spørsmål om Kirken og evangeliet

Abrahams boks opprinnelse

Å søke svar på våre spørsmål kan bringe oss nærmere Jesus Kristus hvis vi anvender gode prinsipper. Det er viktig å studere pålitelige kilder når man søker svar på evangelierelaterte spørsmål. Se emnet “Rådfør deg med pålitelige kilder” for å finne flere tips om hvordan man besvarer spørsmål.

Oversikt

Abrahams bok er en bok med inspirert skrift gitt ved åpenbaring til profeten Joseph Smith. Den følger Bibelens beretning om den gamle patriarken i noen henseender, og legger til viktig informasjon om hans liv og læresetninger. Den inneholder dype sannheter om Guds natur, hans forhold til oss som sine barn, og hensikten med dette livet.

Denne boken med hellig skrift ble åpenbart til Joseph Smith i begynnelsen av 1835 på et tidspunkt da han studerte noen gamle egyptiske papyrusruller som de hellige hadde kjøpt. Mange så papyrusrullene, men det finnes ingen øyenvitneskildring av oversettelsesprosessen. Bare små fragmenter av de lange papyrusrullene som en gang var i Joseph besittelse finnes i dag. Forholdet mellom de egyptiske skriftene på disse papyrusrullene og teksten vi har i dag er ikke kjent.

Joseph Smith kan ha oversatt Abrahams bok fra deler av papyrusrullene som nå mangler, eller hans studium av papyrusrullene kan ha vært en katalysator som førte til en åpenbaring om Abraham. I begge tilfeller oversatte ikke Joseph boken på vanlig måte. Om oversettelsen av Mormons bok sa Herren: “[Du kan] ikke skrive det som er hellig, uten at det blir gitt deg av meg”. Det samme prinsippet gjelder Abrahams bok.

Abrahams boks sannhet og verdi kan ikke fastslås ved akademisk debatt. Dens status som hellig skrift ligger i de evige sannheter den lærer oss og den mektige ånd den formidler. Hver enkelt av oss kan studere dens læresetninger og be om bekreftelse fra Den hellige ånd på at dens budskap er fra Gud.

Beslektet veiledning til studium av evangeliet:

Utforsk dine spørsmål

Hvordan oversatte Joseph Smith Abrahams bok?

Profeten Joseph Smith forklarte ikke hvordan han oversatte Abrahams bok. Vi vet at han og andre nøye studerte de egyptiske papyrusrullene som Kirken tilegnet seg, men han forsto ikke oldtidens egyptisk eller hadde tilgang til verktøy som kunne hjelpe ham å oversette teksten på vanlig måte. Josephs medarbeidere sa ganske enkelt at oversettelsen var åpenbart av Gud. Som John Whitmer sa: “Seeren Joseph så disse opptegnelse, og ved åpenbaring fra Jesus Kristus kunne han oversette dem”. Kilder antyder at Joseph Smith kan ha brukt en seersten mens han dikterte teksten fra Abrahams bok.

De fleste papyrusrullene som var i Josephs besittelse er nå borte, selv om noen fragmenter har overlevd. De består av to fragmenter av Book of Breathing for Horos; fire fragmenter og flere utklipp av Book of the Dead for Semminis; og et fragment fra Book of the Dead for Nefer-ir-nebu. Både siste dagers hellige egyptologer og ikke siste dagers hellige er enige om at tegnene på disse fragmentene ikke samsvarer med oversettelsen som er gitt i Abrahams bok.

Noen siste dagers hellige tror at teksten i Abrahams bok ble funnet på papyrusrullene som nå mangler. Andre konkluderer med at Josephs studium av papyrusrullene førte til en åpenbaring om viktige hendelser og læresetninger i Abrahams liv, omtrent slik han tidligere hadde mottatt en åpenbaring om Mose liv da han studerte Bibelen. Ifølge dette synet fungerte papyrusrullene som katalysator for en åpenbaring om Abraham.

Kirken tar ikke stilling til disse teoriene. Den bekrefter ganske enkelt at oversettelsen ble utført ved åpenbaring. I likhet med Mormons bok kom Abrahams bok frem ved “Guds gave og kraft”.

Hva er forholdet mellom Abrahams bok og dokumentene med egyptisk språk?

Fra juli 1835 til november 1835 laget Joseph Smith og hans skrivere flere dokumenter knyttet til tegnene på de egyptiske papyrusrullene. Disse inkluderer det som er kjent som “Egyptian Alphabet Documents” og “Grammar and Alphabet of the Egyptian Language.” Dokumentene synes å være en del av en søken av Joseph og andre etter å forstå gamle språk og begreper, slik at de kunne knytte seg til en hellig fortid. Joseph Smith og hans skrivere kopierte tegn fra papyrusrullene og andre kilder inn i disse dokumentene og foreslo flere forklaringer (kalt “grader”) for hvert tegn. Disse forklaringene stemmer vanligvis ikke overens med vitenskapelige tolkninger.

Joseph Smith og hans samtidige forklarte ikke hvordan disse dokumentene angår Abrahams bok. Noen forskere tror de var et forsøk på å lære egyptisk ved å bruke de allerede åpenbarte delene av Abrahams bok. Andre konkluderer med at Joseph og hans medarbeidere utarbeidet de egyptiske språkdokumentene som en del av prosessen Joseph mottok åpenbaring gjennom – ved å “tenke det ut i [sitt] sinn” først. Atter andre mener at ingen av disse teoriene er riktige.

Bruker Abrahams bok språk fra Kong Jakobs versjon av Bibelen?

Kong Jakobs versjon (KJV) av Bibelen hadde stor innvirkning på det engelske språket. Den var spesielt godt kjent for folk på Joseph Smiths tid. Åpenbaringer i Lære og pakter inneholder ofte uttrykk som finnes i KJV. Det samme gjør oversettelsene av Mormons bok, Mose bok og Abrahams bok. Det er naturlig at KJV språk eller til og med ord og uttrykk fra andre kilder kjent for Joseph Smith ville dukke opp i disse skriftene. Herren forklarte at han gir åpenbaring til sine tjenere “etter deres talemåte så de kunne forstå det”. Josephs språk var sterkt påvirket av kulturen han levde i, og spesielt av hans kjennskap til KJV.

Flere skriftsteder fra Abrahams fortelling overlapper med 1 Mosebok. Selv om disse skriftstedene inneholder noen formuleringer fra den kjente bibelske beretningen, inneholder de også betydelige forskjeller som kan berike vår forståelse.

Hva vet vi om Joseph Smiths forklaringer av faksimilene i Abrahams bok?

Abrahams bok inneholder tre trykte illustrasjoner, kjent som faksimiler, som er basert på bilder på papyrusrullene. Disse faksimilene ble tatt med da Abrahams bok første gang ble utgitt i 1842. Joseph Smiths forklaringer av bildene ble publisert sammen med faksimilene. Illustrasjonene er henvist til i teksten i Abrahams bok. Abraham 1:12 omtaler for eksempel “fremstillingen i begynnelsen av denne opptegnelse”, som betyr faksimile 1.

De fleste forklaringene Joseph publiserte sammen med faksimilene, stemmer ikke overens med vår tids egyptologers tolkninger. Forskere har imidlertid merket seg noen paralleller. Joseph Smith beskrev for eksempel de fire figurene i figur 6 av faksimile 2 som “jorden og dens fire hjørner”. Andre forskere har tilsvarende tolket identiske figurer i andre gamle egyptiske tekster. Faksimile 1 viser en krokodillegud som svømmer i det Joseph Smith kalte “himmelhvelvingen over våre hoder”. Forskere har på samme måte identifisert egyptiske oppfatninger av himmelen som “et himmelsk hav”.

Vi vet ikke hvordan faksimilene forholder seg til teksten. Det er bevis på at noen jødiske forfattere i løpet av perioden da papyrusrullene ble laget, tilpasset og innlemmet egyptiske tegninger og historier i sine egne hellige tekster, herunder de som har tilknytning til Abraham. Det er mulig at disse illustrasjonene ble gjenbrukt på en lignende måte.

Har Kirken vært åpen om det vi vet om papyrusrullene og deres innhold?

Ja. Gjennom hele sin historie har Kirken offentlig delt sin kunnskap om de egyptiske tekstene som har tilknytning til Abrahams bok. Kirken hadde to egyptiske papyrusruller og fragmenter av en tredje fra 1835 til 1847. I denne perioden ble papyrusrullene jevnlig vist til publikum. Etter Joseph Smiths død solgte Emma Smith og hennes andre ektemann dem til en mann som het Abel Combs, som delte dem i minst to samlinger og solgte dem til andre parter. Mange kom bort. Da Kirken anskaffet seg de gjenværende papyrusfragmentene fra Metropolitan Museum of Art i New York City i 1967, publiserte den en kunngjøring om anskaffelsen og bildene av fragmentene i Deseret News og i Kirkens tidsskrift på den tiden, Improvement Era. Disse artiklene drøftet fragmentenes opprinnelse og deres forhold til det som på den tiden ble identifisert som Egyptian funerary Book of the Dead.

Fra da av ga Kirkens ledere noen forskere direkte tilgang til papyrusfragmentene, og både siste dagers hellige og ikke siste dagers hellige fagfolk publiserte oversettelser og analyser av dem. Vi kjenner bare til en liten del av de to papyrusrullene og forskjellige papyrusfragmenter som Joseph Smith oppbevarte som har overlevd. I 2018 publiserte Joseph Smith Papers nye bilder og analyser av alle disse fragmentene.

Hvor mange av papyrusfragmentene mangler i dag?

Forskere er stort sett enige om at papyrusrullene som nå eksisterer, bare representerer en brøkdel av de to opprinnelige rullene og andre fragmenter som opprinnelig ble anskaffet av Joseph Smith og Kirken. Forskere har brukt ulike metoder for å estimere den opprinnelige lengden på rullene. Deres anslag over hva vi har i dag, varierer fra så lite som 2,5 prosent til så mye som 30 eller 45 prosent av papyrusrullene som var i Josephs besittelse.

Hvorfor hevder Abrahams bok å være skrevet ved Abrahams egen hånd?

Da Abrahams bok først ble utgitt i 1842, åpnet den med en forklaring som lød: “En oversettelse av noen gamle opptegnelser som har kommet i vår besittelse fra katakombene i Egypt, som hevder å være Abrahams opptegnelser fra den tiden han var i Egypt, kalt Abrahams bok, skrevet av hans egen hånd, på papyrus.” En tidlig manuskriptversjon av Abrahams bok inneholder en lignende ordlyd som innledningen. Innledningen slik den foreligger i dag, ble trolig laget da Abrahams bok ble utgitt i 1842. Lignende innledninger ble inkludert i utgivelsen av noen av Joseph Smiths andre åpenbaringstekster.

Analyser viser at papyrusrullene ble skrevet mellom det tredje og det andre århundre f.Kr., lenge etter at Abraham levde. Denne dateringen motbeviser ikke innholdet i Abrahams bok. Mange gamle tekster som finnes i dag er kopier av kopier. På samme måte kunne Abrahams bok ha blitt kopiert flere ganger gjennom århundrene, men likevel hevde Abraham som sin forfatter.

Er Abrahams bok i samsvar med det vi vet om oldtidens nære Østen?

Abrahams bok inneholder detaljer som ikke finnes i Bibelen, men som er i samsvar med litteraturen i den gamle verden. Noen navn på personer og steder ligner for eksempel på navn som er funnet i gamle opptegnelser. “Sletten Olisjem” har for eksempel av noen forskere blitt knyttet til en by i det nordvestlige Syria som heter Ulisum. Dette er et veldig plausibel treff for Olisjem etter standard språklig praksis. På samme måte har Elkenahs gud blitt foreslått av noen siste dagers hellige forskere å representere en forkortet form av den guddommelige tittelen El Koneh Artzu, som er kjent fra en rekke nordvestlige semittiske inskripsjoner og betyr noe sånt som “El, jordens skaper”.

Noen av de generelle temaene og den narrative strukturen i Abrahams bok har parallelle historier fra gamle ikke-bibelske kilder. Disse inkluderer Abrahams far, Tarah, som var en avgudsdyrker; en hungersnød som rammet Abrahams hjemby; og en engel som redder Abraham fra menneskeofring utført av en egyptisk farao. Gamle tekster nevner også at Abraham underviste egypterne om himlene. Eupolemus, for eksempel, som levde under egyptisk styre i det andre århundre f.Kr., skrev at Abraham underviste de egyptiske prestene i astronomi og andre vitenskaper. En papyrusrull fra det tredje århundre som ble funnet i et egyptisk tempelbibliotek, nevner navnet Abraham i en illustrasjon som ligner på faksimile 1 i Abrahams bok. Noen av disse detaljene om Abrahams liv var stort sett ukjente på Joseph Smiths tid.

Selv om disse eksemplene er overbevisende, er det også mange eksempler på Joseph Smiths tolkninger av faksimilene som ikke stemmer overens med det vi i dag vet om oldtidens verden. Selv om vi erkjenner at det er mye vi ikke forstår om oversettelsesprosessen, er det viktig å huske at sannheten og verdien av Abrahams bok ikke kan fastslås ved en akademisk debatt om oversettelsen av boken. Å lese Abrahams bok, grunne på dens innhold og be angående dens læresetninger, kan hjelpe deg å få et åndelig vitnesbyrd om dens evige verdi.

Hvordan kan jeg få et vitnesbyrd om Abrahams bok og andre skrifter som ble åpenbart til Joseph Smith?

Det er mye vi ikke vet om hvordan Abrahams bok ble åpenbart til Joseph Smith. Men på mange måter er våre spørsmål om prosessen mindre viktige enn spørsmålet om Gud åpenbarte ny hellig skrift til Joseph Smith. Dette handler om tro. Den beste måten å motta åndelig bekreftelse på dette spørsmålet på er å lese Abrahams bok, grunne på sannhetene den åpenbarer, omsette dens læresetninger i praksis og søke et vitnesbyrd fra Den hellige ånd. Denne prosessen kan hjelpe oss å komme nærmere Jesus Kristus. Det er den største prøven på verdien av Abrahams bok.

Lær mer

Noter

  1. Lære og pakter 9:9.

  2. John Whitmer, History, 1831–ca. 1837, 76, i Karen Lynn Davidson, Richard L. Jensen og David J. Whittaker, red., Histories, bind 2: Assigned Historical Writings, 1831–1847, bind 2 av historieserien av The Joseph Smith Papers, redigert av Dean C. Jessee, Ronald K. Esplin og Richard Lyman Bushman (2012), 86.

  3. Wilford Woodruff, dagbok, 19. feb. 1842, 134, wilfordwoodruffpapers.org; Parley P. Pratt, “Editorial Remarks”, Millennial Star, nr. 3 (juli 1842), 46–47.

  4. Se innledningen til Moses 1.

  5. Mormons boks tittelside.

  6. Disse dokumentene ble publisert i Robin Scott Jensen og Brian M. Hauglid, red., Joseph Smith Papers, Revelations and Translations, bind 4: Book of Abraham and Related Manuscripts (2018).

  7. Lære og pakter 9:8.

  8. Lære og pakter 1:24.

  9. Introduction to Egyptian Papyri, circa 300–100 BC, The Joseph Smith Papers, josephsmithpapers.org.

  10. Innledning til Abraham 1.

  11. Jensen og Hauglid, red., Joseph Smith Papers, Revelations and Translations, bind 4: Book of Abraham and Related Manuscripts, 219.

  12. Abraham 1:10.

  13. John Gee, “Has Olishem Been Discovered?” Journal of the Book of Mormon and Other Restoration Scriptures, nr. 2 (2013), 104–7.

  14. Se Abraham 1:17.

  15. Se Kerry Muhlestein, “Egyptian Papyri and the Book of Abraham: A Faithful, Egyptological Point of View”, i Robert L. Millet, red., No Weapon Shall Prosper: New Light on Sensitive Issues (2011), 222–24.

  16. Se E. Douglas Clark, anmeldelse av Michael E. Stone, Armenian Apocrypha Relating to Abraham (2012), i BYU Studies Quarterly, 53:2 (2014), 173–79; Tvedtnes, Hauglid, og Gee, Traditions about the Early Life of Abraham; Hugh Nibley, Abraham in Egypt, 2. utg. (2000), 1–73.

  17. Se Moroni 10:5.

  18. Se Lære og pakter 88:63.