Vær tålmodig med deg selv og andre

De første hellige fikk se Joseph Smith og gjenopprettelsen på nært hold. De var vitne til miraklene – oversettelser, helbredelser og syner. De så også utfordringene, feilene og nederlagene. De lærte å følge profeten med “tålmodighet og tro”.¹

Eldste Jeffrey R. Holland underviste: “Vær tålmodige med menneskelig skrøpelighet – deres egen så vel som deres som tjener sammen med dere i en kirke ledet av frivillige, jordiske menn og kvinner. Bortsett fra hans eneste fullkomne, enbårne Sønn, er ufullkomne mennesker alt Gud alltid har hatt å arbeide med.” Eldste Holland oppfordret oss til å være “tålmodige og vennlige og tilgivende” med hverandre.² Ett eksempel på tålmodighet er evnen til å vie vår oppriktige oppmerksomhet til noe i lengre tid, samtidig som vi unngår irritasjon og sinne. Det krever ydmykhet, vennlighet og empati. Vi vokser i tro når vi utøver tålmodighet med våre brødre og søstre og med oss selv. Overvei følgende prinsipper:

Vær tålmodig med deg selv. Det kan være forvirrende eller opprivende når du lærer noe om Kirken eller dens historie som er i strid med det du tidligere forsto. Gi deg selv tid til å se et problem tydeligere og begynne å forstå ny informasjon. Fortsett å studere og be. Det kan ta tid før du føler at du er tilbake på fast grunn. De som har gjennomgått denne prosessen, kan vitne om at den har styrket deres omvendelse til evangeliet.
Vær tålmodig med Kirkens medlemmer. Intet medlem av Kirken er fullkomment. Våre menigheter og grener er fylt med oppriktige troende som ofte mislykkes i å leve opp til evangeliets høyeste normer. De samme problemene som vi finner i verden – klikkdannelse, egoisme, moralsk svakhet og mer – finnes blant siste dagers hellige. Når vi tilber og tjener sammen, vil vi være vitne til hverandres feil og nederlag. Vi skulle gi rom for Guds nåde når andre streber etter å forbedre seg, akkurat slik vi trenger deres tålmodighet med vår innsats i god tro.
Vær tålmodig med dem som ønsker å hjelpe. De som strever med spørsmål eller usikkerhet, henvender seg ofte til familiemedlemmer, venner eller lokale ledere for å få hjelp. I mange tilfeller gir disse forholdene trøst og støtte. Dessverre går personen vi vender oss til, noen ganger i forsvarsposisjon eller blir mistenksom eller unnlater å vise empati. Det kan være vanskelig å være tålmodig med andre når vi er i en krisesituasjon. Men de trenger vår tålmodighet akkurat slik vi trenger deres.
Vær tålmodig med Kirkens ledere. Kirkens ledere som er kalt til å lede dette arbeidet, er ærlige, men ufullkomne mennesker. Eldste Dieter F. Uchtdorf sa at “[det har] hendt at medlemmer eller ledere i Kirken rett og slett har gjort feil.”³ Dette var sant i fortiden, og er fortsatt sant nå. En leder i Kirken kan si noe som forsterker din frustrasjon eller følelse av isolasjon. De viser kanskje ikke den medfølelse eller forståelse du trenger. Å vise tålmodighet med ledere betyr ikke at vi tolererer ulovlig eller krenkende adferd. Men vi skulle gi støtte, kjærlighet og tålmodighet til det store flertall av Kirkens ledere når de enkelt og ufullkomment arbeider for Sion.
Vær tålmodig med Herrens tidsplan. Når vi har spørsmål om Kirken, søker vi ofte etter et raskt svar. Vi tror kanskje det vil hjelpe å lese alt vi kan finne om et problem, uavhengig av kilden. Eller vi kan anta at en bønn eller et møte med en leder i Kirken raskt vil løse våre følelser. Men å finne fred er ofte en lengre prosess. Uoverensstemmelsen mellom våre håp og vår nåværende virkelighet kan være smertefull. I likhet med Nephi kan vi finne trøst i å vite at “[Gud] elsker sine barn”, selv om vi “ikke forstår hva alle ting betyr.”⁴

Viktige skriftsteder: Romerne 5:3–4; Alma 7:23; Lære og pakter 21:5