Matteus 27:24–66; Markus 15:15–38
Mens Frelseren opplevde den brutale smerten ved å henge på et kors, hånet fiender ham og ba ham om å frigjøre seg fra torturen. Men han holdt rettmessig ut og fortsatte sin lidelse for oss. Denne leksjonen kan hjelpe deg med å forstå og verdsette Frelserens lidelse og død på korset som en viktig del av hans forsoning.
Mulige læringsaktiviteter
Jesus Kristus ga sitt liv for oss
I denne leksjonen vil du lære mer om Jesu Kristi død. Bruk litt tid på å tenke over hva du vet om Frelserens død, og hva du føler om det. Tror du han døde for å frelse deg? Hvordan kan du i så fall vise din takknemlighet for hans offer? Mens du studerer, søk Den hellige ånds veiledning for å hjelpe deg med å besvare disse spørsmålene.
Jesu Kristi korsfestelse
Etter at Frelseren ble stilt for retten av jødene og deretter av Herodes og Pilatus, ble han brutalt pisket og ført til Golgata (kjent som Calvariae locum på latinsk) for å bli korsfestet.
Vurder å markere ordene “Og de korsfestet ham” i Matteus 27:35 . Les oppføringen i Veiledning til Skriftene eller Bible Dictionary under “Korsfestelse” for å se hva denne praksisen innebar.
Les følgende vers om Frelserens korsfestelse. Merk av detaljer som du føler er viktige.
-
Matteus 27:27–31 . Romerske soldater spottet Frelseren.
-
Matteus 27:35–44 . Frelseren ble spottet på korset.
-
Matteus 27:45–46, 50 . Frelseren led og døde på korset. Merk: Jesus ble korsfestet i “den tredje time” (kl. 09.00; se Markus 15:25). “Den sjette time” sikter til 12.00. “Den niende time” sikter til kl. 15.00.
For å hjelpe deg med å visualisere disse hendelsene, kan du se “Jesus blir pisket og korsfestet”, tilgjengelig på ChurchofJesusChrist.org, fra tidskode 1:04 til 4:48.
Eldste Jeffrey R. Holland i De tolv apostlers quorum forklarte hvorfor Frelseren spurte: “Min Gud, min Gud, hvorfor har du forlatt meg?” (Matteus 27:46).
Se “Ingen var med ham”, tilgjengelig på ChurchofJesusChrist.org, fra tidskode 9:00 til 12:46, eller les følgende uttalelse.
Av hele min sjels overbevisning vitner jeg om at … en fullkommen Fader ikke sviktet sin Sønn i dette øyeblikket. Det er min personlige oppfatning at gjennom hele Kristi jordiske virke var kanskje aldri Faderen nærmere sin Sønn enn i disse fortvilede siste øyeblikk med lidelse. Likevel … trakk Faderen en kort stund bort sin Ånds trøst og den støtte hans personlige nærvær innebar. Det var nødvendig, ja, helt sentralt for forsoningen at denne fullkomne Sønn, som aldri hadde snakket stygt, gjort noe galt eller rørt ved noe urent, måtte vite hvordan alle andre mennesker ville føle seg når de begikk slike synder. For at forsoningen skulle bli altomfattende og evig, måtte han føle hvordan det var å dø ikke bare fysisk, men åndelig, føle hvordan det er når Herrens ånd trekker seg bort og man føler seg fullstendig elendig og håpløst alene.
(Jeffrey R. Holland, “Ingen var med ham”, Ensign eller Liahona, mai 2009, 87–88)
-
Hva hjalp eldste Holland deg med å forstå bedre om vår himmelske Fader og Jesus Kristus?
-
Hva ved Jesus Kristus gjør mest inntrykk på deg fra disse hendelsene? Hvorfor?
Krysshenvisninger
Frelseren hadde makt til å befri seg fra den ydmykende og brutalt smertefulle opplevelsen på korset (se Matteus 26:52–54), men det gjorde han ikke.
Les minst tre av følgende skriftsteder for å finne ut hvorfor. Vurder å lage en oversikt som den vist, for å organisere tankene og følelsene dine. Du kan også koble eller krysshenvise disse skriftstedene til Matteus 27:26 eller lage en etikett med disse henvisningene med tittelen du velger.
Hvorfor Frelseren underkastet seg korsfestelsen |
Velsignelser som er tilgjengelige for oss fordi han gjorde det |
-
Hvilket skriftsted var mest meningsfylt for deg? Hvorfor?
-
Hva lærte du om hvorfor Frelseren var villig til å la seg korsfeste for oss?
-
Hvilke av velsignelsene som er nevnt i disse skriftstedene er du mest takknemlig for? Hvorfor?
Det er viktig å forstå at som en del av sin forsoning ble Jesus Kristus korsfestet for verdens synder. Den lidelse Frelseren påbegynte i Getsemane, ble fullført på korset på Golgata. Hvis Frelseren ikke hadde dødd for våre synder, ville vi ikke være i stand til å vende tilbake til vår Fader i himmelen.
-
Hvordan vil du forklare for noen hvordan Frelserens korsfestelse er en del av hans forsoning? Hvordan vil du forklare hvorfor det er meningsfylt for deg?
Biskop Gérald Caussé forklarte hvordan Frelserens forsoning er personlig for hver enkelt av oss.
Selv om Herrens forsoning er altomfattende og universell i sin rekkevidde, er den en bemerkelsesverdig personlig og privat gave, tilpasset hver enkelt av oss. På samme måte som Jesus oppfordret hver av de nephittiske disiplene til å føle sårene sine, døde han for hver enkelt av oss personlig, som om du eller jeg var den eneste person på jorden. Han gir oss en personlig innbydelse om å komme til ham og benytte oss av de vidunderlige velsignelsene ved hans forsoning.
(Gérald Caussé, “Et levende vitne om den levende Kristus”, Ensign eller Liahona, mai 2020, 40)
-
Hvorfor føler du det er viktig å gjenkjenne Frelserens forsonings personlige natur?
For å hjelpe deg å føle og huske hvor personlig Frelserens forsoning er for deg, kan du skrive en dagbokoppføring. Overvei å ta med følgende:
-
Velsignelser du kan motta fordi Frelseren led og døde på korset for deg
-
Hva det betyr for deg at han døde for deg personlig
-
Tanker og tilskyndelser du mottar fra Den hellige ånd
Kommentar og bakgrunnsinformasjon
Hva er viktig ved stedet og tiden for Frelserens korsfestelse?
President Russell M. Nelson forklarte:
Annen del av hans forsoning ble utført på korset …
Pilatus frigjorde Guds Lam for korsfestelse samtidig med at påskelammene i nærheten ble gjort i stand for å bli ofret. (Se Johannes 19:13–14 .)
Korsfestelsen fant sted på en høyde som ble kalt Golgata (gresk) eller Calvary (latin), som betyr “hodeskalle”. Hodeskallen symboliserte død. På dette stedet ble sonofferet fullført. På korset ble verdens Frelser løftet opp over døden – hvilket var av aller største betydning og tilkjennega at Herrens makt over døden var en realitet.
(Russell M. Nelson, “I det hellige land”, Lys over Norge, feb. 1991, 18–19).
Hvorfor reddet ikke Jesus Kristus seg selv?
Elder Ronald A. Rasband i De tolv apostlers quorum forklarte:
Folkemengden med ikke-troende på Golgata hånet Ham med “Stig ned av korset!” [Matteus 27:40]. Han kunne ha utført et slikt mirakel. Men han kjente enden fra begynnelsen av og han hadde til hensikt å være trofast mot sin Faders plan. Dette eksempelet må ikke gå oss hus forbi.
(Ronald A. Rasband, “Se! Jeg er en Gud som gjør mirakler”, Ensign eller Liahona, mai 2021, 111)
Hvor mange blir påvirket av Frelserens lidelse og korsfestelse?
Eldste Quentin L. Cook i De tolv apostlers quorum forklarte:
Frelseren … led ubeskrivelig smerte i Getsemane og på korset for å fullkommengjøre sin forsoning … Han gjorde dette for hver mann og kvinne som Gud har skapt eller kommer til å skape.
(Quentin L. Cook, “Hver dag på jord”, Ensign eller Liahona, nov. 2017, 51)
Hva kan Frelseren ha opplevd på korset?
Eldste James E. Talmage (1862–1933) i De tolv apostlers quorum forklarte:
Foruten den forferdelige pine som var forbundet med korsfestelsen, synes det som om sjelekampen fra Getsemane var kommet tilbake, intensivert i en grad som intet menneske kunne utholde. I denne, den bitreste time av alle, var den døende Kristus alene, alene i den virkeligste og mest forferdelige forstand. For at Sønnens aller høyeste offer skulle kunne fullbyrdes i hele sin fylde, synes Faderen å ha trukket tilbake den støtte som lå i hans umiddelbare nærhet, og han overlot dermed hele æren ved å ha vunnet en fullstendig seier over syndens og dødens krefter til menneskenes Frelser.
(Jesus Kristus [1976], 484–485)
Eldste Bruce R. McConkie (1915–85) i De tolv apostlers quorum underviste på samme måte:
Så ble himlene mørke. Mørket dekket landet i tre timer, slik det også gjorde hos nephittene. Det kom et kraftig uvær, som om selve naturens Gud led.
Og det gjorde han, for mens han hang på korset i ytterligere tre timer, fra klokken 12 til 15, vendte all den uendelige og nådeløse lidelsen han gjennomgikk i Getsemane tilbake.
(Bruce R. McConkie, “Getsemanes rensende kraft”, Ensign, mai 1985, 10)