Kapittel 5

Prinsipper for sann omvendelse

“For dem som betaler prisen som kreves av sann omvendelse, er løftet sikkert. Dere kan bli rene igjen. Fortvilelsen kan løftes bort. Tilgivelsens gode fred vil strømme til dere.”

Fra Ezra Taft Bensons liv

I sin første generalkonferansetale som Kirkens president, uttalte president Ezra Taft Benson: Idet jeg har søkt veiledning fra Herren, har jeg fått bekreftet i mitt sinn og hjerte Herrens erklæring i disse siste dager om ikke å tale ‘om annet enn omvendelse til denne generasjon’. (L&p 6:9; 11:9.) Dette har vært et tema for hver av profetene i de siste dager.”¹

Allerede før han ble kalt som Kirkens president, gjorde president Benson omvendelse til et viktig tema i sin tjenestegjerning. Han hadde blitt rådet til å gjøre det av George Albert Smith, president for De tolv apostlers quorum på den tiden. I et brev han skrev ikke lenge etter at president Benson ble kalt som apostel, sa president Smith: “Din oppgave fra nå av er å finne måter og metoder for å spre sannheten og advare dem du kommer i kontakt med på en så vennlig måte som mulig, og si at omvendelse vil være det eneste universalmiddel mot denne verdens onder.”²

President Benson var trofast mot denne befalingen da han forkynte evangeliet i hele verden. Han forkynte at “det er bedre å forberede og forebygge, enn å reparere og omvende seg”.³ Men han sa også at “vi trenger alle å omvende oss”.⁴ Han la vekt på den “mektige forandring” i hjertet forbundet med omvendelse (se Alma 5:12-14), og forklarte Frelserens rolle i å tilveiebringe en slik forandring:

“Herren arbeider innenfra. Verden arbeider fra utsiden og inn. Verden vil hente mennesker bort fra slummen. Kristus tar slummen ut av mennesker, og så går de selv bort fra slummen. Verden former mennesker ved å forandre deres omgivelser. Kristus forandrer mennesker, som så forandrer sine omgivelser. Verden former menneskets oppførsel, men Kristus kan forandre menneskets natur…

Ja, Kristus forandrer mennesker, og forandrede mennesker kan forandre verden.”⁵

A young man kneeling by his bed in prayer. — Herren sa: “Min nåde er tilstrekkelig for alle mennesker som ydmyker seg for meg” (Ether 12:27).

Ezra Taft Bensons læresetninger

For virkelig å omvende oss, må vi først innse at evangeliets plan er lykkens plan.

I begrepets vanlige forstand, betyr medlemskap i Kirken at en person har sitt navn offisielt registrert i Kirkens medlemsopptegnelser…

Men Herren definerer et medlem av hans rike på en helt annen måte. I 1828 sa han følgende gjennom profeten Joseph Smith: “Se, dette er min lære: Enhver som omvender seg og kommer til meg, er min kirke” (L&p 10:67; uthevelse tilføyd.) For Ham hvis kirke dette er, innebærer medlemskap langt mer enn bare å være et registrert medlem.

Jeg ønsker derfor å fremsette viktige prinsipper som vi må forstå og anvende hvis vi virkelig skal omvende oss og komme til Herren.

Et av Satans mest brukte bedrag er forestillingen om at Guds bud er til for å begrense frihet og lykke. Spesielt unge mennesker føler noen ganger at Herrens normer er som gjerder og lenker, som hindrer dem i å delta i de aktiviteter som synes mest fornøyelige i livet. Men det stikk motsatte er tilfellet. Evangeliets plan er den eneste plan som kan gi menneskene en fylde av glede. Dette er det første prinsippet jeg ønsker å understreke. Evangeliets prinsipper er fremgangsmåten og retningslinjene som vil hjelpe oss å finne ekte lykke og glede.

Forståelsen av dette konseptet fikk salmisten til å utbryte: “Å, hvor høyt jeg elsker din lov! … Dine bud gjør meg visere enn mine fiender … Ditt ord er en lykt for min fot og et lys på min sti … Jeg har fått dine vitnesbyrd i evig eie, for de er mitt hjertes glede.” (Salmene 119:97-98, 105, 111.)

Hvis vi virkelig ønsker å omvende oss og komme til Ham, slik at vi kan kalles medlemmer av hans Kirke, må vi først og fremst forstå denne evige sannhet – evangeliets plan er lykkens plan. Ugudelighet har aldri og vil aldri bringe oss lykke [se Alma 41:10]. Brudd på Guds lover medfører bare elendighet, trelldom og mørke.⁶

Tro på Jesus Kristus kommer forut for sann omvendelse.

Et annet konsept som er viktig for vår forståelse, er forholdet mellom omvendelse og prinsippet tro. Omvendelse er evangeliets andre grunnprinsipp. Det første er at vi må ha tro på den Herre Jesus Kristus. Hvorfor? Hvorfor må tro på Herren komme forut for sann omvendelse?

For å besvare dette spørsmålet, må vi forstå noe om Mesterens sonoffer. Lehi sa at “intet kjød kan bo i Guds nærhet uten at det skjer ved Den Hellige Messias fortjeneste, barmhjertighet og nåde”. (2 Nephi 2:8.) Selv den mest rettferdige og rettskafne mann kan ikke frelse seg selv utelukkende ved egne meritter, for, som apostelen Paulus forteller oss: “Alle har syndet og står uten ære for Gud.” (Romerne 3:23.)

Om det ikke var for Frelserens fullkomne, syndfrie liv, som han frivillig la ned for oss, kunne det ikke være noen syndsforlatelse.

Omvendelse innebærer derfor noe mer enn bare å forandre sin oppførsel. Mange menn og kvinner i verden legger stor viljestyrke og selvbeherskelse for dagen når det gjelder å få bukt med dårlige vaner og kjødets svakheter. Men samtidig enser de ikke Mesteren, ja, av og til forkaster de ham åpenlyst. En slik forandring av oppførsel, selv om den går i positiv retning, er ikke sann omvendelse.

Tro på vår Herre Jesus Kristus er grunnvollen som oppriktig og meningsfylt omvendelse må bygges på. Hvis vi virkelig ønsker å ta bort synden, må vi først se hen til ham som er opphav til vår frelse.⁷

Omvendelse fra synd innebærer en mektig forandring i hjertet.

Det tredje viktige prinsippet for oss å forstå hvis vi vil være sanne medlemmer av Kirken, er at omvendelse innebærer ikke bare en endring av handlinger, men en forandring i hjertet.

Da kong Benjamin avsluttet sin bemerkelsesverdige tale i Zarahemlas land, ropte hele folket med én røst og sa at de trodde på det han hadde sagt. De visste med sikkerhet at hans løfter om forløsning var sanne, for de sa: “Den Allmektige Herres Ånd… har bevirket en stor forandring i oss – eller i våre hjerter [og legg merke til dette] – så vi ikke har lyst til å gjøre ondt mer, men til stadig å gjøre godt.” (Mosiah 5:2.)⁸

Kan et menneskes hjerte forandres? Klart det kan! Det skjer hver dag i Kirkens store misjonærarbeid. Det er ett av de mest utbredte av Kristi mirakler i nyere tid. Hvis det ikke har skjedd med deg, skulle det gjøre det.

Vår Herre fortalte Nikodemus at “uten at en blir født på ny, kan han ikke se Guds rike” (Johannes 3:3)…

Alma sier: “Og Herren sa til meg: Bli ikke forundret over at hele menneskeheten, ja, menn og kvinner, alle nasjoner, slekter, tungemål og folk, må bli født på ny, ja, født av Gud, og bli forandret fra sin kjødelige og falne tilstand til en rettferdig tilstand og bli forløst av Gud og bli hans sønner og døtre.

Og på denne måten blir de nye skapninger, og hvis de ikke gjør dette, kan de på ingen måte arve Guds rike.” (Mosiah 27:25-26)…

Alma kapittel 4 beskriver en periode i nephittenes historie da Kirkens fremgang “opphørte”. (Alma 4:10.) Alma møtte denne utfordringen ved å fratre stillingen som overdommer “og [ofre] seg helt for det høye prestedømme i Guds hellige orden”, som var hans ansvar. (Alma 4:20.)

Han gikk ut med “sitt rene vitnesbyrd” mot folket (Alma 4:19), og i Alma kapittel 5 stiller han over førti avgjørende spørsmål. Han talte oppriktig til Kirkens medlemmer og spurte: “Nå spør jeg dere, mine brødre i kirken: Er dere blitt åndelig født av Gud? Har dere fått hans bilde i deres ansikter? Har dere erfart denne mektige forandring i deres hjerter?” (Alma 5:14.)

Han fortsatte: “Hvis dere har erfart en forandring i hjertet, og hvis dere har følt en trang til å synge den forløsende kjærlighets sang, vil jeg spørre dere: Har dere denne følelsen nå?” (Alma 5:26.)

Ville ikke Kirkens fremgang i dag øke dramatisk med et økende antall åndelig gjenfødte medlemmer? Kan du forestille deg hva som ville skje i våre hjem? Kan du forestille deg hva som ville skje med et økende antall eksemplarer av Mormons bok i hendene på et økende antall misjonærer som vet hvordan man bruker den, og som har blitt født av Gud? Når dette skjer, vil vi få den rike innhøstingen av sjeler som Herren har lovet. Det var den Alma som var “født av Gud”, som reiste ut som misjonær og kunne formidle ordet på en slik måte at mange andre også ble født av Gud. (Se Alma 36:23-26.)⁹

Book of Mormon prophet Alma the Younger depicted lying on a bed. He is just waking up from being struck dumb and repenting of his sins. Alma has his hand against his head. — Ved omvendelse opplevde Alma den yngre en mirakuløs forandring i hjertet.

Når denne store forandring er skjedd med oss, og den tilveiebringes kun gjennom tro på Jesus Kristus og ved at Ånden virker på oss, da er det som om vi er blitt et nytt menneske. Derfor blir denne forandring sammenlignet med en ny fødsel. Tusener av dere har erfart denne forandring. Dere har vendt ryggen til et liv i synd, av og til dyp og frastøtende synd, men ved å anvende Kristi blod på dere, har dere blitt rene. Dere føler ingen trang til å vende tilbake til deres gamle liv. Dere er blitt et nytt menneske. Det er dette som menes med en forandring i hjertet.¹⁰

Bedrøvelse etter Guds sinn fører til sann omvendelse.

Det fjerde konseptet jeg ønsker å understreke, er det Skriftene kaller “bedrøvelse etter Guds sinn” for våre synder. Det er ikke uvanlig å finne menn og kvinner i verden som angrer på de gale tingene de gjør. Iblant er dette fordi deres handlinger påfører dem selv eller noen de er glad i, stor sorg og elendighet. Iblant blir de bedrøvet fordi de blir oppdaget og straffet for sine handlinger. Slike verdslige følelser er ikke det samme som “bedrøvelse etter Guds sinn”…

I den nephittiske nasjons siste tid sa Mormon om sitt folk: “Deres sorg førte ikke til omvendelse på grunn av Guds godhet, men den var snarere de fordømtes sorg fordi Herren ikke alltid ville tillate dem å glede seg i synd.

Og de kom ikke til Jesus med et sønderknust hjerte og en angrende ånd, men de forbannet Gud og ønsket å dø.” (Mormon 2:13-14.)

På den østlige halvkule arbeidet apostelen Paulus blant folket i Korint. Etter rapporter om alvorlige problemer blant de hellige, herunder umoral (se 1 Korinterbrev 5:1), skrev Paulus et skarpt brev til irettesettelse. Folket svarte med riktig innstilling, og problemene ble tydeligvis rettet opp, for i sitt andre brev til dem skrev Paulus: “Jeg gleder meg nå, ikke over at dere fikk sorg, men fordi dere ble bedrøvet til omvendelse. For den sorg som kom over dere, var av Gud…

For bedrøvelsen etter Guds sinn virker omvendelse til frelse, som ingen angrer. Men verdens bedrøvelse virker død.” (2 Korinterbrev 7:9-10.)

I begge disse skriftstedene er bedrøvelse etter Guds sinn definert som en sorg som bringer oss til omvendelse.

Bedrøvelse etter Guds sinn er en Åndens gave. Det er en dyp erkjennelse av at våre handlinger har krenket vår Fader og vår Gud. Det er en klar og tydelig bevissthet om at vår adferd har påført Frelseren, som var uten synd, den største av alle, kvaler og lidelser. Våre synder fikk ham til å blø fra hver pore. Denne meget reelle mentale og åndelige smerten er det Skriftene omtaler som å ha “et sønderknust hjerte og en angrende ånd”. (Se 3 Nephi 9:20; Moroni 6:2; L&p 20:37; 59:8; Salmene 34:18; 51:17; Jesaja 57:15.) En slik ånd er en absolutt forutsetning for sann omvendelse.¹¹

Vår himmelske Fader og Jesus Kristus ønsker at vi skal forandre vårt liv, og de vil hjelpe oss.

Det neste prinsippet jeg ønsker å drøfte, er dette: Ingen er mer ivrig etter å se oss forandre vårt liv enn Faderen og Frelseren. I Johannes åpenbaring finnes en sterk og dyp oppfordring fra Frelseren. Han sier: “Jeg står for døren og banker. Om noen hører min røst og åpner døren, da vil jeg gå inn til ham.” (Johannes åpenbaring 3:20.) Legg merke til at han ikke sier: “Jeg står for døren og venter på at du skal banke på.” Han kaller, gjør tegn og ber om at vi ganske enkelt vil åpne vårt hjerte og slippe ham inn.

I Moronis store tale om tro er prinsippet enda tydeligere forklart. Herren fortalte ham: “Hvis menneskene kommer til meg, vil jeg vise dem deres svakhet. Jeg gir menneskene svakhet så de kan være ydmyke, og min nåde er tilstrekkelig for alle mennesker.” Det spiller ingen rolle hva som er vår mangel eller vår svakhet eller vår utilstrekkelighet. Hans gaver og krefter er tilstrekkelige til å overvinne dem alle.

Moroni fortsetter med Herrens ord: “Min nåde er tilstrekkelig for alle mennesker som ydmyker seg for meg, for hvis de ydmyker seg for meg og har tro på meg, da vil jeg la det svake bli til styrke for dem.” (Ether 12:27; uthevelse tilføyd.)

Hvilket løfte fra Herren! Selve kilden til våre vanskeligheter kan endres, formes og gjøres om til en styrke og en kraftkilde. Dette løftet blir gjentatt i en eller annen form i mange andre skriftsteder. Jesaja sa: “Han gir den trette kraft, og den som ingen krefter har, gir han stor styrke.” (Jesaja 40:29.) Paulus ble fortalt av Herren: “Min nåde er nok for deg, for min kraft fullendes i skrøpelighet.” (2 Korinterbrev 12:9.) I Lære og pakter leser vi: “Den som skjelver under min makt, skal gjøres sterk og skal frembringe lovprisningens og visdommens frukter.” (L&p 52:17; se også 1 Nephi 17:3; 2 Nephi 3:13; L&p 1:28; 133:58-59.)¹²

En av Satans mest effektive strategier overfor dem han har lokket inn i synd, er å hviske i ørene deres at de ikke er verdige til å be. Han vil fortelle deg at vår himmelske Fader er så misfornøyd med deg at han aldri vil høre dine bønner. Dette er en løgn, og han sier det for å bedra oss. Syndens makt er stor. Hvis vi skal frigjøre oss fra den, spesielt alvorlig synd, må vi ha en kraft som er større enn oss selv.

Ingen er mer ivrig etter å hjelpe deg å flykte fra synd enn din himmelske Fader. Gå til ham. Vedstå deg din synd, bekjenn din skam og din skyld, og be så ham om hjelp. Han kan hjelpe deg å seire.¹³

Brødre og søstre, vi må bringe våre synder frem for Herren i ydmyk og sorgfull omvendelse. Vi må bønnfalle ham om styrke til å overvinne dem. Løftene er sikre. Han vil komme oss til unnsetning. Vi vil finne styrke til å forandre vårt liv.¹⁴

Vi må ikke miste håpet når vi søker å bli Kristus lik.

Det sjette og siste poenget jeg ønsker å understreke ved omvendelsesprosessen, er at vi må være forsiktige når vi søker å bli mer og mer Gud-lignende, så vi ikke blir motløse og mister håpet. Å bli Kristus lik er noe vi må arbeide med hele livet, og svært ofte innebærer det en vekst og forandring som finner sted langsomt, nesten umerkelig. I Skriftene finner vi bemerkelsesverdige beretninger om menn hvis liv ble forandret på en dramatisk måte, ja, så å si på et øyeblikk: Alma den yngre, Paulus på veien til Damaskus, Enos som ba til langt på natt, kong Lamoni. Slike forbausende eksempler på kraft til å forandre selv dem som er sunket dypt ned i synd, gir oss tillit til at forsoningen kan nå frem, selv til dem som er bunnløst fortvilet.

Men vi må være forsiktige når vi omtaler disse bemerkelsesverdige eksemplene. Selv om de er virkelige og gjør inntrykk, er de snarere unntaket enn regelen. For enhver Paulus, enhver Enos og enhver kong Lamoni finnes det hundrevis og tusenvis av mennesker som omvendelsesprosessen foregår adskillig mer stillferdig og umerkelig for. Dag for dag kommer de nærmere Herren, uten egentlig å merke at de bygger opp et Gud-lignende liv. De lever et stillferdig liv og er gode, tjenestevillige og ansvarsbevisste. De er som lamanittene, som Herren sa “ble døpt med ild og med Den Hellige Ånd – men de visste det ikke”. (3 Nephi 9:20; uthevelse tilføyd.)

Vi må ikke miste håpet. Håp er et anker for menneskenes sjeler. Satan vil at vi skal kaste fra oss dette ankeret. På denne måten kan han bringe oss til motløshet og overgivelse. Men vi må ikke miste håpet. Herren er fornøyd med enhver anstrengelse vi gjør, selv den minste daglige anstrengelse hvor vi gjør vårt beste for å bli mer lik ham. Selv om vi kan se at vi har langt å gå på veien til fullkommenhet, må vi ikke gi opp håpet.¹⁵

For dem som betaler prisen som kreves av sann omvendelse, er løftet sikkert. Dere kan bli rene igjen. Fortvilelsen kan løftes bort. Tilgivelsens gode fred vil strømme til dere.

Herrens ord gjennom Jesaja er sikre: “Kom og la oss gå i rette med hverandre, sier Herren. Om deres synder er som purpur, skal de bli hvite som snø, om de er røde som skarlagen, skal de bli som den hvite ull” (Jesaja 1:18).

I denne evangelieutdeling har Herren uttalt seg like tydelig da han sa: “Se, den som har omvendt seg fra sine synder er tilgitt, for jeg Herren, kommer dem ikke mer i hu” (L&p 58:42).¹⁶

The resurrected Jesus Christ emerging from the Garden Tomb. Christ is portrayed stepping out of the tomb. He is depicted wearing white robes. Flowers are blooming near the entrance to the tomb. — “Sann omvendelse er basert på og kommer av tro på vår Herre Jesus Kristus. Det finnes ingen annen måte.”

Jeg håper vi ikke vil leve i fortiden. De som lever i fortiden, har ikke mye til fremtid. Vi har en klar tendens til å beklage oss over våre tap, over avgjørelser vi har tatt som vi i ettertid tenker sannsynligvis var gale. Vi har en klar tendens til å føle dårlig med hensyn til de omstendigheter som omgir oss, og vi tenker kanskje de kunne ha vært bedre om vi hadde tatt en annen avgjørelse. Vi kan ha nytte av fortidens erfaringer. Men la oss ikke bruke vår tid på å bekymre oss over avgjørelser som er tatt, feil som er begått. La oss leve i øyeblikket og i fremtiden.¹⁷

Mine kjære brødre og søstre, når vi ønsker å kvalifisere oss til å være medlemmer av Kristi kirke – medlemmer i den forstand som han bruker begrepet, medlemmer som har omvendt seg og kommet til ham – la oss huske disse seks prinsippene. For det første: Evangeliet er Herrens plan for lykke, og omvendelse er til for å gi oss glede. For det annet: Sann omvendelse er basert på og kommer av tro på vår Herre Jesus Kristus. Det finnes ingen annen måte. For det tredje: Sann omvendelse innebærer en forandring i hjertet, ikke bare en forandring i adferd. For det fjerde: En del av denne mektige forandring i hjertet er å føle bedrøvelse etter Guds sinn for våre synder. Det er dette som menes med et sønderknust hjerte og en angrende ånd. For det femte: Guds gaver er tilstrekkelige til å hjelpe oss å overvinne enhver synd og svakhet hvis vi bare vil søke hjelp fra ham. Til slutt må vi huske at omvendelse som regel ikke innebærer oppsiktsvekkende eller dramatiske endringer, men snarere er en trinnvis, jevn og stabil bevegelse i retning av guddommelighet.

Hvis vi vil prøve å innlemme disse prinsippene i vårt liv og anvende dem daglig, vil vi kvalifisere oss til å være mer enn registrerte medlemmer i Jesu Kristi Kirke. Som sanne medlemmer, har vi krav på hans løfte: “Alle som er av min kirke og forblir trofaste i min kirke inntil enden, dem vil jeg grunnfeste på min klippe, og helvetes porter skal ikke få makt over dem.” (L&p 10:69)

Jeg ber om at vi alle må oppnå dette løftet for oss selv.¹⁸

Forslag til studium og undervisning

Spørsmål

President Benson sa at for virkelig å omvende oss, må vi først innse at “evangeliets plan er planen for lykke”, og at ugudelighet “aldri vil bringe oss lykke” (del 1). Hvorfor tror du at denne forståelsen er viktig i omvendelsesprosessen?
I våre anstrengelser for å omvende oss, hvorfor er det ikke nok med en endring av adferd? (Se del 2.) Hvorfor tror du vi må se hen til Jesus Kristus for virkelig å omvende oss?
På hvilke måter har du opplevd en “mektig forandring i hjertet”, som forklart i del 3? Hva kan vi gjøre for å hjelpe andre å oppleve denne forandringen?
På hvilke måter er “bedrøvelse etter Guds sinn” annerledes enn den anger noen føler når de har gjort noe galt? (Se del 4.) Hvordan kan en mor eller far eller biskop bruke læren i del 4 til å hjelpe noen som trenger å omvende seg?
Hvilke læresetninger synes du er spesielt betryggende når du leser gjennom del 5? Hvorfor er disse læresetningene betryggende for deg?
Idet han vitnet om kraften i Frelserens forsoning, sa president Benson: “Vi må ikke miste håpet” (del 6). Hvilke sannheter om forsoningen finner du i del 6 som gir deg håp?

Aktuelle skriftsteder

Lukas 15:11-32; Mosiah 4:10-12; 26:30-31; Alma 34:17-18; 3 Nephi 27:19-20; L&p 18:10-16; 19:15-19

Hjelp til undervisningen

“Din viktigste oppgave skulle være å hjelpe andre å lære evangeliet, ikke å gi en imponerende presentasjon. Dette omfatter å gi elevene anledninger til å undervise hverandre” (Undervisning, intet større kall [1999], 64).