1 Ettersom jeg nevnte for dere i mitt brev før jeg forlot mitt oppholdssted at jeg ville skrive til dere fra tid til annen og gi dere opplysninger om mange emner, kommer jeg nå tilbake til emnet dåp for de døde, siden det emnet synes å oppta mine tanker på det sterkeste og trenge seg på mine følelser mens jeg har vært forfulgt av mine fiender.

2 Jeg skrev noen få åpenbaringens ord til dere om en skriver. Jeg har mottatt noen flere tanker om denne saken som jeg nå vil bekrefte. Det vil si, det ble sagt i mitt forrige brev at det skulle være en skriver som skulle være øyenvitne og også skulle høre med sine ører, så han kunne føre en sannferdig opptegnelse for Herren.

3 Men med hensyn til denne saken ville det være svært vanskelig for én skriver å være tilstede til enhver tid og ta vare på alt. For å unngå denne vanskelighet, kan det i hver menighet i byen utpekes en skriver som er godt skikket til å føre nøyaktige referater, og la ham være svært omhyggelig og nøyaktig med å skrive ned alt som foregår, og i sin opptegnelse bekrefte at han så med sine øyne og hørte med sine ører, oppgi dato og alle navn og så videre, og gi en beretning om alt som fant sted og også navnene på tre personer som måtte være tilstede, hvis det er noen tilstede, som når som helst de blir bedt om det, kan bekrefte det som har foregått, slik at hvert ord kan stå fast ved to eller tre vitners munn.

4 Så la det være en hovedskriver som disse andre opptegnelser kan overleveres til, ledsaget av attester med deres egen underskrift som bekrefter at den opptegnelse de har skrevet, er riktig. Så kan kirkens hovedskriver føre opptegnelsen over i kirkens hovedprotokoll sammen med attester og alle vitneutsagn, med sin egen uttalelse om at han virkelig tror at ovennevnte uttalelse og opptegnelse er riktig ut fra hans kjennskap til disse menns karakter og at de er utpekt av kirken. Og når dette er gjort i kirkens hovedprotokoll, skal opptegnelsen være like hellig og ordinansen like gyldig som om han hadde sett med sine øyne og hørt med sine ører og ført en opptegnelse om det samme i kirkens hovedprotokoll.

5 Dere synes kanskje at denne måten å gjøre det på er svært omstendelig, men la meg fortelle dere at det bare skjer for å oppfylle Guds vilje ved å følge den ordinans og forberedelse som Herren fastsatte og beredte før denne verdens grunnvoll ble lagt til frelse for de døde som kom til å dø uten kunnskap om evangeliet.

6 Og videre vil jeg dere skal huske at åpenbareren Johannes grunnet over det samme emne med hensyn til de døde da han sa, slik dere vil finne det nedtegnet i Åpenbaringen 20:12 – Og jeg så de døde, små og store, stå for Gud, og bøker ble åpnet. Og en annen bok ble åpnet, som er livets bok. De døde ble dømt etter det som var skrevet i bøkene, etter sine gjerninger.

7 Dere vil se i dette sitat at bøker ble åpnet, og en annen bok ble åpnet som var livets bok, men de døde ble dømt etter de ting som var skrevet i bøkene, etter sine gjerninger. Følgelig må bøkene som omtales, være de bøker som inneholdt opptegnelsen over deres gjerninger og viser til de opptegnelser som føres på jorden. Og boken som er livets bok, er den opptegnelse som føres i himmelen. Prinsippet stemmer helt overens med den lære som er gitt dere som befaling i åpenbaringen som sto i det brev jeg skrev til dere før jeg forlot mitt oppholdssted – at alle deres opptegnelser må nedtegnes i himmelen.

8 Nå, det grunnleggende ved denne ordinans ligger i prestedømmets kraft – gjennom åpenbaring fra Jesus Kristus – som stadfester at alt dere binder på jorden, skal være bundet i himmelen, og alt dere løser på jorden, skal være løst i himmelen. Eller med andre ord, med et litt annerledes syn på oversettelsen, alt dere nedtegner på jorden, skal nedtegnes i himmelen, og alt dere ikke nedtegner på jorden, skal ikke bli nedtegnet i himmelen, for ut fra det som står i bøkene, skal deres døde dømmes etter sine egne gjerninger, enten de selv har utført ordinansene propria persona eller ved hjelp av sine egne stedfortredere ifølge den ordinans som Gud har beredt for deres frelse før verdens grunnvoll ble lagt ifølge de opptegnelser de har ført over sine døde.

9 Det kan for enkelte synes å være en meget dristig lære vi omtaler, en kraft som nedtegner eller binder på jorden og binder i himmelen. Likevel er denne myndighet alltid blitt gitt i alle verdens tidsaldre når som helst Herren gjennom virkelig åpenbaring har gitt en utdeling av prestedømmet til én mann eller til en gruppe menn. Derfor, alt disse menn gjorde med myndighet i Herrens navn og gjorde det i oppriktighet og trofasthet og førte en nøyaktig og korrekt opptegnelse over det hele, ble den en lov på jorden og i himmelen og kunne ikke tilintetgjøres ifølge den store Jehovas forordninger. Dette er en sannferdig uttalelse. Hvem kan høre den?

10 Og videre, som presedens, Matteus 16:18, 19: Jeg sier deg at du er Peter, og på denne klippe vil jeg bygge min menighet, og dødsrikets porter skal ikke få makt over den. Jeg vil gi deg nøklene til himmelens rike, og det du binder på jorden, skal være bundet i himmelen, og det du løser på jorden, skal være løst i himmelen.

11 Nå, hele sakens store og viktige hemmelighet og hele emnets summum bonum som ligger fremfor oss, består i å erholde Det hellige prestedømmes myndighet. For ham som disse nøkler blir gitt til, er det ingen vanskelighet å tilegne seg kunnskap om de faktiske forhold i forbindelse med menneskenes barns frelse – de døde så vel som de levende.

12 I dette finnes herlighet og ære og udødelighet og evig liv – ordinansen dåp med vann vil si å bli nedsenket i det som et sinnbilde på de døde, så det ene prinsipp kan stemme overens med det andre, å bli nedsenket i vann og komme ut av vannet er et sinnbilde på oppstandelsen av de døde når de kommer ut av sine graver. Derfor ble denne ordinans innstiftet for å danne en forbindelse med ordinansen dåp for de døde, og er et sinnbilde på de døde.

13 Følgelig ble døpefonten innstiftet som et sinnbilde på graven, og ifølge befaling skulle den være på et sted nedenunder hvor de levende pleier å samles, for å forestille de levende og de døde og at alle ting kunne være et sinnbilde og stemme overens med hverandre – det som er jordisk stemmer overens med det som er himmelsk, som Paulus har erklært i første brev til korinterne 15:46, 47 og 48:

14 Men det åndelige er ikke det første, men det naturlige, og deretter det åndelige. Det første menneske var av jorden, jordisk. Det andre menneske er av himmelen. Som det jordiske var, slik er også de jordiske. Og som den himmelske er, slik skal også de himmelske være. Og slik som de opptegnelser på jorden er, som er nøyaktig ført hva deres avdøde angår, slik er også opptegnelsene i himmelen. Dette er derfor den beseglende og bindende kraft, og er i en betydning av ordet rikets nøkler som finnes i kunnskapens nøkkel.

15 Og nå, mine høyt elskede brødre og søstre, la meg forsikre dere om at dette er prinsipper som gjelder for de døde og de levende og som ikke lett kan forbigås med hensyn til vår frelse. For deres frelse er nødvendig og avgjørende for vår frelse, slik Paulus sier om fedrene – at de ikke kan bli fullkomne uten oss, ei heller kan vi bli fullkomne uten våre avdøde.

16 Og nå, i forbindelse med dåp for de døde, vil jeg sitere et annet skriftsted av Paulus i første brev til korinterne 15:29: De som lar seg døpe for de døde – hvorfor gjør de det? Dersom døde i det hele tatt ikke oppstår, hvorfor lar de seg da døpe for dem?

17 Og videre, i forbindelse med dette sitat, vil jeg sitere en av profetene som hadde sine øyne rettet mot prestedømmets gjengivelse og den herlighet som skulle åpenbares i de siste dager og på en spesiell måte, dette mest strålende av alle emner som tilhører det evige evangelium, nemlig dåpen for de døde. For Malaki sier i det siste kapittel, vers 5 og 6: Se, jeg sender dere Elias, profeten, før Herrens dag kommer, den store og forferdelige. Han skal vende fedrenes hjerte til barna og barnas hjerte til deres fedre, så jeg ikke skal komme og slå landet med bann.

18 Jeg kunne ha gitt en tydeligere oversettelse av dette, men den er tydelig nok som den er og svarer til min hensikt. Det er tilstrekkelig i dette tilfelle å vite at jorden vil bli slått med en forbannelse, hvis det ikke finnes et eller annet sammenføyende ledd mellom fedrene og barna i tilknytning til en eller annen sak, og se, hva er det for en sak? Det er dåpen for de døde. For vi kan ikke bli fullkomne uten dem, ei heller kan de bli fullkomne uten oss. Ei heller kan de eller vi bli fullkomne uten dem som også er døde i evangeliet, for ved innledningen av evangelieutdelingen i tidenes fylde – en evangelieutdeling som nå har sin begynnelse – er det nødvendig at det finner sted en hel, fullstendig og fullkommen forening og sammenføyning av evangelieutdelinger og nøkler og krefter og herligheter, og at de blir åpenbart fra Adams dager ned til vår tid. Og ikke bare dette, men de ting som aldri har vært åpenbart fra verdens grunnvoll ble lagt, men som har vært holdt skjult for de vise og forstandige, skal bli åpenbart for umyndige og diebarn i denne evangelieutdeling i tidenes fylde.

19 Nå, hva hører vi i det evangelium vi har mottatt? En gledens røst! En barmhjertighetens røst fra himmelen og en sannhetens røst ut av jorden, et gledens budskap for de døde, en gledens røst for de levende og de døde, et godt budskap om stor glede. Hvor fagre er deres føtter på fjellene som kommer med gledesbud og som sier til Sion: Se, din Gud regjerer! Likesom duggen over Karmel skal kunnskapen om Gud falle ned over dem!

20 Og videre, hva hører vi? Et gledelig budskap fra Cumorah! Moroni, en engel fra himmelen som erklærer at profetiene om boken som skulle åpenbares, er gått i oppfyllelse. Herrens røst i villmarken i Fayette, Seneca fylke, som erklærer at tre vitner skal bære vitnesbyrd om boken! Mikaels røst på bredden av Susquehanna da han avslørte djevelen som viste seg som en lysets engel! Røsten av Peter, Jakob og Johannes i villmarken mellom Harmony i Susquehanna fylke og Colesville i Broome fylke ved Susquehanna-elven, hvor de forteller at de er i besittelse av rikets nøkler og av nøklene til evangelieutdelingen i tidenes fylde!

21 Og videre, Guds røst i gamle far Whitmers værelse i Fayette, Seneca fylke, til forskjellige tider og på forskjellige steder under alle reiser og i trengsler for denne Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige! Og røsten fra erkeengelen Mikael, Gabriels og Rafaels røst, og fra forskjellige engler, fra Mikael, eller Adam, nedover til denne tid, alle kunngjør sin evangelieutdeling, sine rettigheter, sine nøkler, sin verdighet, sitt velde og sin herlighet og sitt prestedømmes kraft, gir linje på linje, bud på bud, litt her og litt der, gir oss trøst ved å fremholde det som skal skje, og bekrefter vårt håp!

22 Brødre, skal vi ikke gå fremad i en så stor sak? Gå fremover og ikke tilbake! Friskt mot brødre, og fremad til seier! La deres hjerter fryde seg, og vær overmåte glade. La jorden bryte ut i sang. La de døde fremføre frydesanger om evig lovprisning til kong Immanuel som før verden ble til fastsatte det som ville gjøre det mulig for oss å fri dem ut av deres fengsel, for fangene skal settes fri.

23 La fjellene juble av glede og alle dere daler rope høyt og alt hav og alt tørt land fortelle om undere av deres evige Konge! Og dere elver og bekker, store som små, renn nedover med glede. La skogen og alle markens trær lovprise Herren og det faste fjell gråte av glede! Og la solen, månen og morgenstjernene synge sammen og alle Guds sønner rope av fryd. Og la det evige skaperverk forkynne hans navn evindelig og alltid! Og videre sier jeg, hvor herlig er den røst vi hører fra himmelen forkynne i våre ører, herlighet og frelse og ære og udødelighet og evig liv, riker, fyrstedømmer og krefter!

24 Se, Herrens store dag er nær, og hvem kan utholde dagen når han kommer, og hvem kan bli stående når han viser seg? For han er som lutrerens ild og tvetterens lut, og han skal sitte som en som lutrer og renser sølvet, og han skal rense Levis sønner og lutre dem som gull og sølv så de kan ofre til Herren et offer i rettferdighet. La oss derfor som en kirke og et folk og som siste dagers hellige ofre til Herren et offer i rettferdighet, og la oss fremlegge i hans hellige tempel, når det står ferdig, en bok verdig all antagelse som inneholder opptegnelsen over våre avdøde.

25 Brødre, jeg har mange ting å si til dere om emnet, men skal nå slutte for denne gang og fortsette med emnet en annen gang. Jeg forblir som alltid deres ydmyke tjener og aldri sviktende venn.