1 Sannelig, så sier Herren til dere mine tjenere angående lignelsen om hveten og ugresset:

2 Se, sannelig sier jeg, åkeren var verden, og apostlene var de som sådde kornet,

3 og etter at de er hensovet, da kommer kirkens store forfølger, den frafalne, skjøgen, ja, Babylon, som får alle nasjoner til å drikke av sitt beger, i hvis hjerter fienden, ja, Satan, sitter for å regjere, og se, han sår ugresset, derfor kveler ugresset hveten og driver kirken ut i villmarken.

4 Men se, i de siste dager, ja, nå mens Herren begynner å frembringe ordet og strået skyter opp og ennå er spinkelt,

5 se, sannelig sier jeg dere, englene roper til Herren dag og natt, de er rede og venter på å bli sendt ut for å høste åkrene,

6 men Herren sier til dem: Rykk ikke opp ugresset mens strået ennå er spinkelt (for sannelig, deres tro er svak) for at dere ikke skal ødelegge hveten også.

7 Derfor, la hveten og ugresset vokse sammen inntil avlingen er fullmoden, da skal dere først sanke hveten ut blant ugresset, og etter at hveten er samlet, se, da blir ugresset bundet i knipper, og så skal åkeren brennes.

8 Derfor, så sier Herren til dere som har bevart prestedømmet gjennom deres fedres slektslinje –

9 for dere er rettmessige arvinger ifølge kjødet og har vært skjult for verden med Kristus i Gud –

10 derfor har deres liv og prestedømmet fortsatt å bestå og må nødvendigvis bestå gjennom dere og deres slektslinje inntil alle ting blir gjenopprettet som er omtalt ved alle de hellige profeters munn siden verdens begynnelse.

11 Derfor, velsignet er dere hvis dere fortsetter i min godhet, et lys for hedningefolkene og gjennom dette prestedømme en frelser for mitt folk Israel. Herren har sagt det. Amen.