Vår himmelske Fader lar oss noen ganger vente på åpenbaring – og det er greit
Åpenbaring kommer ifølge vår himmelske Faders timeplan. Ikke vår.
Jeg var en ny misjonær som snart skulle forlate misjonærenes opplæringssenter, og jeg visste ikke om Mormons bok var sann.
Jeg trodde at den var sann. Jeg hadde lest den mange ganger og bedt om den gjentatte ganger, akkurat slik Moroni ber oss (se Moroni 10:3–5). Men jeg hadde aldri mottatt noe svar! Hvordan skulle jeg kunne undervise og bære vitnesbyrd for folket i Romania, uten den kunnskapen? Jeg måtte få egen kunnskap, og jeg trengte den nå.
En kveld da det var stille studietid i MTC-klasserommet vårt, tok jeg fast grep om Skriftene mine og bøyde hodet.
“Himmelske Fader,” ba jeg stille, “jeg har lest denne boken mange ganger. Hvis jeg skal fortsette som misjonær er jeg nødt til å få vite: Er den sann?”
Mens øynene fremdeles var lukket, slo jeg tilfeldig opp i boken.
Fingeren min landet på Mosiah 1:6: “Mine sønner, jeg vil dere skal huske at disse uttalelser er sanne, og også at disse opptegnelser er sanne. Og se, Nephis plater, som inneholder våre fedres opptegnelser og uttalelser fra den tid de forlot Jerusalem og til nå, er også sanne. Og vi vet at de er sanne, for vi har dem for våre øyne.”
De ordene traff meg på en måte intet skriftsted hverken før eller siden hadde gjort det. Hver forekomst av ordet sann sto tydelig frem. Som Joseph Smith sa om sin egen opplevelse, så syntes ordene “å trenge inn i mitt hjertes innerste med stor kraft” (Joseph Smith – Historie 1:12). Brått følte jeg meg fylt av fred og formål, heller enn frykt og bekymring.
På et blunk visste jeg at Mormons bok var Guds ord og at vår himmelske Fader sendte meg den beskjeden. Det var som om han fortalte meg at dette vet du allerede. Kom i gang med arbeidet.
Og det gjorde jeg.
Hvorfor denne ventingen?
Jeg hadde studert og bedt angående Mormons boks sannhet i årevis før jeg endelig mottok et svar. Så jeg undret meg: Hvorfor måtte jeg vente så lenge på åpenbaringen om at den var sann? Var jeg ikke oppriktig nok? Hadde jeg ikke tilstrekkelig tro? Kanskje! Men jeg tror ikke det. Jeg tror at Herren ventet på den perfekte muligheten til å undervise meg en viktig lærdom: Åpenbaring har ikke noe med bekvemmelighet å gjøre.
Åpenbaring kommer ikke bare fordi vi ønsker oss det. Åpenbaring kommer når vi trenger det. Og det kommer ifølge vår himmelske Faders timeplan, ikke vår. Han kjenner våre behov, og vi kan stole på at hans plan er den beste – selv om det krever litt tålmodighet.
Eldste David P. Homer i De sytti underviste at “svar noen ganger lar vente på seg … [fordi] tidspunktet ikke er riktig, at et svar ikke er nødvendig, eller at Gud har tillit til at vi kan ta avgjørelsen selv.” (“Hør Hans røst,” Liahona, mai 2019, 43).
Noen ganger tror jeg at Gud har mer tro på meg enn jeg selv har. Det er skremmende å ta viktige avgjørelser uten veiledning fra Ham. Men når jeg blir for engstelig for det, husker jeg dette løfte som eldste Richard G. Scott (1928–2015) i De tolv apostlers quorum ga: “Når du lever rettferdig og handler i tillit, vil ikke Gud la deg fortsette for lenge uten å gi deg en advarende tilskyndelse hvis du har tatt en gal avgjørelse” (“Benytt den himmelske gaven bønn”, Liahona, mai 2007, 10).
Når vi gjør det vi kan for å finne svar og ta gode avgjørelser, kan vi være sikre på at vår himmelske Fader vil veilede oss, selv om vi ikke alltid kjenner igjen hans fremgangsmåter. Vi behøver ikke å være redde. Vår himmelske Fader våker over oss i kjærlighet. Åpenbaring vil komme – kanskje ikke når vi ønsker det, men når vi virkelig trenger det.