Lammet, men ikke pessimistisk
Artikkelforfatteren bor i Córdoba i Argentina.
Etter at jeg var blitt skutt og lammet, gjorde min tro på Jesus Kristus det umulige mulig.
Helt siden jeg var liten jente, elsket jeg sport, spesielt fotball. Jeg spilte når som helst jeg kunne, og jeg drømte om én dag å konkurrere for Argentina i OL eller VM.
Drømmene mine ble knust en dag da jeg var 15 år gammel. Jeg hadde nettopp besøkt min syke Seminar-lærer og syklet hjem, da to gjenger i nabolaget begynte å skyte på hverandre. Et vådeskudd traff meg i ryggen.
Da jeg våknet på sykehuset neste dag, fikk jeg vite at jeg var lam fra livet og ned.
Spørsmålet å stille når det skjer vonde ting
Mens jeg kom meg, spurte familie og venner meg hvordan jeg hadde det. Jeg kunne se at de alle syntes synd på meg, så jeg trøstet dem ved å si at det gikk bra. Det hjalp meg å trøste andre, men jeg visste at jeg ikke ville gå igjen og måtte lære å leve med å være lam.
På den tiden hadde jeg begynt å gå på Seminar, og begynte å bli aktiv i Kirken igjen. Seminar var pilaren som hjalp meg å komme tilbake og å ikke bli sint på min himmelske Fader for det som hadde skjedd med meg.
I Seminar lærte læreren oss at når det skjer vonde ting, skulle vi ikke spørre: “Hvorfor skjedde dette med meg?” Hun sa at spørsmålet vi skulle stille, er: “Hva kan jeg lære av dette?”
Det var vanskelig å holde det gående og alltid være positiv, men min Seminar-lærers spørsmål ga meg stor styrke. Når jeg mistet håpet, og når tvil fylte tankene mine, kom jeg alltid tilbake til dette spørsmålet: “Hva kan jeg lære?” Det hjalp meg å stå opp hver dag, og det hjalp meg når jeg hadde lyst til å gi opp.
Når det gjelder mannen som skjøt meg, velsignet min himmelske Fader meg med ikke å føle motvilje mot ham. Til slutt ble han stilt for retten og dømt til fengsel. Mens han var der, skrev han et brev til meg og ba om tilgivelse og fortalte meg at han hadde forandret seg. Jeg fortalte ham at jeg ikke følte noen bitterhet overfor ham, og at jeg var glad for at han hadde forandret seg.
Jeg fant en ny lidenskap
I noen år etter at jeg ble skutt hadde jeg ikke lyst til å gjøre noe særlig. Jeg savnet å drive med idrett, og jeg visste ikke da at mange idretter har blitt tilpasset funksjonshemmede. Da jeg fant ut det, kom min entusiasme for idrett tilbake. Hvis en idrett var ny for meg, prøvde jeg å lære den. Og jeg viet meg til den med samme lidenskap som jeg gjorde med fotball før jeg ble lammet.
Snart fant jeg en idrett jeg elsket like mye som fotball – rullestolbasketball. Til slutt, etter mye lek og trening, ble jeg valgt til å representere Argentina internasjonalt. Jeg elsker det høye konkurransenivået mellom rivaliserende internasjonale lag.
Jeg spilte på kvinnelandslaget i rullestolbasketball i Sør-Amerika-lekene for funksjonshemmede i Chile i 2014, der vi vant en gullmedalje. Så konkurrerte vi i Sør-Amerika-mesterskapet i Colombia og vant sølvmedalje i 2015. Jeg konkurrerte også i De parapanamerikanske leker i Canada i 2015, der vi kvalifiserte oss til De paralympiske leker i Rio de Janeiro i Brasil i 2016. Senere, etter å ha kvalifisert oss til VM, spilte vi i Hamburg i Tyskland i 2018. Og i august 2019 spilte vi i De parapanamerikanske leker i Lima i Peru.
Velsignelsene som hjelper meg å holde ut
Noen ganger blir jeg fremdeles motløs, og hver dag har sine utfordringer som jeg må overvinne. Men jeg takker min himmelske Fader for den fantastiske familien og vennene han har gitt meg. Han har ført mange viktige mennesker inn i mitt liv som har hjulpet meg å takle denne vanskelige prøvelsen. Familiens støtte er avgjørende for å overvinne utfordringer – ikke bare våre fysiske utfordringer, men også de psykiske, følelsesmessige og åndelige.
På grunn av evangeliet i mitt liv verdsetter jeg de mange velsignelser min Fader har gitt meg, og fortsetter å gi meg. Jeg vet at han er glad i meg. Uten tro på ham og Jesus Kristus ville jeg ikke ha vært i stand til å utholde denne utfordringen.
Ja, jeg må bevege meg i rullestol resten av livet, men selv med rullestolen har jeg likevel oppnådd mange av mine barndomsdrømmer. Jeg sier til folk: “Tro på vår Fader. Han er med oss. Med hans hjelp kan vi overvinne våre utfordringer. Ikke mist troen. Hold deg urokkelig i evangeliet. Sett deg mål, og du vil nå dem. Vår himmelske Fader vil hjelpe deg.”
I tillegg til å støtte meg i mine utfordringer og mål, hjelper min tro meg også å etterleve prinsippene i Jesu Kristi evangelium. Deltagelse i turneringer kan medføre fristelser, men å ha evangeliets prinsipper og mine normer i tankene hjelper meg å gjøre gode valg.
Jeg prøver å hjelpe andre ved mitt eksempel. Jeg drikker ikke. Jeg røyker ikke. Jeg gjør ikke andre ting som noen idrettsutøvere gjør. Det kan være vanskelig å dele mitt vitnesbyrd eller Skriftene, men jeg prøver å undervise andre ved det jeg gjør og ikke gjør.
Vår himmelske Fader har alle svarene
Noen ganger blir vi sinte på vår himmelske Fader på grunn av vanskelige ting som skjer med oss eller med noen vi er glad i, men selv om vi ikke alltid har alle svarene på våre prøvelser, så har han det.
Vår himmelske Fader gir oss ikke utfordringer vi ikke kan overvinne. Som min Seminar-lærer sa, hender det at vonde ting skjer av en grunn. Og noen ganger kan de vanskelige tingene ende med å velsigne oss og andre. Hvis vi holder fast ved vår tro midt i våre prøvelser, kan våre eksempler på tro styrke andre som trenger hjelp til å møte sine prøvelser og komme videre.