Et syn ledet meg til sannheten
Hadde jeg bare innbilt meg statuen?
For noen år siden møtte jeg misjonærene, og jeg hadde problemer med helsen min. Jeg hadde det ikke bra, og alt jeg ønsket var å føle en slags veiledning i livet mitt.
Jeg følte meg ikke sikker på og ble ikke opprømt av noe, spesielt ikke denne kirken som misjonærene snakket om hele tiden. Uansett bestemte jeg meg motvillig for å være tilstede på nadverdsmøtet for første gang.
Mor dro sammen med meg, og da vi kom til kirkebygningen, hoppet hjertet mitt over et slag da jeg så en glitrende gyllen statue på taket. Det var det vakreste synet jeg noen gang hadde sett! Denne bygningen så så fredfull og innbydende ut at hele min holdning endret seg, og jeg gikk ivrig inn.
Under nadverden lukket jeg øynene, og et bilde av Jesus dukket opp i mitt sinn. I oppveksten hadde jeg alltid visst om Jesus, men jeg hadde ikke vært interessert i ham før i det siste. Jeg hadde aldri lest Bibelen. Jeg visste heller ingenting om hvorfor Jesus Kristus døde på et kors, eller hvorfor han hadde tolv apostler, eller hvorfor så mange profeter underviste om ham.
Men i det øyeblikket følte jeg meg knyttet til ham. Endelig var han virkelig for meg. Jeg fikk en overveldende følelse av kjærlighet og et ønske om å lære mer. Jeg trodde han var kilden til den sannhet og kjærlighet jeg søkte.
Noen dager senere spurte jeg moren min om den statuen jeg hadde lagt merke til. Hun virket litt forvirret og sa at hun ikke hadde lagt merke til en statue, men hun ønsket å kjøre forbi bygningen igjen for å se den etter at jeg beskrev hvor vakker den var.
Men da vi kom til kirkebygningen, var statuen jeg hadde sett bare noen dager tidligere, borte. Jeg kunne ikke tro det! Hadde noen flyttet den?
I kirken neste uke, spurte jeg noen om statuen. Hun ble forvirret og sa at bygningen aldri hadde hatt en statue. Men da jeg beskrev hvordan statuen hadde sett ut, sa hun: “Å! Du mener statuen av Moroni? De er ikke på kirkebygningene, men statuen hans er på de fleste templer.” Hun fortalte meg at Moroni var en profet i Mormons bok, og at han også spilte en rolle i gjenopprettelsen.
Jeg kom til at jeg måtte ha innbilt meg statuen. Men jeg gransket Mormons bok for å finne hvor det sto om Moroni. Jeg fant ut at han mistet sin familie og sine venner, at verdens synder pinte ham, og at til tross for alt dette, fulgte han likevel Guds befaling om å beskytte sannheten. Jeg fant også ut at han hadde vist seg for Joseph Smith mange ganger for å gi ham budskap fra vår himmelske Fader. Å lære om Moroni og hans læresetninger og hvordan han anstrengte seg for å følge Kristus og bevare sannheten, hjalp meg virkelig å omvende hele mitt hjerte til evangeliet.
Da jeg endelig fikk anledning til å besøke Sapporo Japan tempel, så jeg den virkelige statuen av Moroni for første gang. Det var den samme statuen som jeg hadde sett på toppen av min kirkebygning. Men den jeg hadde sett den dagen, skinte med en utenomjordisk glans. Jeg tror at den “glitrende statuen” var et syn fra vår himmelske Fader, som innbød meg til å finne hans kjærlighet og sannheten i Jesu Kristi gjengitte evangelium. Å lære om oldtidens profeter som Moroni, som vitnet om Kristus og levende profeter som gjør det samme. Å finne den rettledningen jeg desperat hadde vært på leting etter.
Jeg vet at Herren gjenga Jesu Kristi evangelium gjennom profeten Joseph Smith og at vi har levende profeter i dag som blir veiledet av ham for å bringe oss sannhet og hjelpe oss å vende tilbake til vår himmelske Fader. Jeg vet at Jesus Kristus er kilden til fred og glede i dette livet så vel som i det neste.
Lyset fra hans gjengitte evangelium og alle de velsignelser som det fører med seg, har forandret mitt liv fullstendig, og akkurat som den første dagen i kirken, vet jeg at vår himmelske Fader vil veilede meg når jeg fortsetter å følge ham og hans sendebud.