Å trives som misjonær under covid-19
Ditt fokus utgjør hele forskjellen.
Hvis noen hadde spurt meg for noen måneder siden hvordan jeg forestilte meg at min misjon skulle bli, ville jeg aldri kunne ha forutsagt den reise som ventet meg. Men én ting er den samme: Jeg er fortsatt misjonær for Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige – men nå er jeg også misjonær under en pandemi.
Men hva innebærer det?
Det innebærer å ønske å gjøre Herrens vilje på en mye dypere måte. Det innebærer å prøve å tjene Herren og hans barn mens man stadig møter forandringer. Det innebærer å lære raskt å tilpasse seg nye situasjoner. Det innebærer å lære å være mye mer fleksibel, tolerant, tålmodig og kjærlig hver dag.
Det innebærer også å møte mye usikkerhet og stille mange spørsmål som:
“Vil min ledsager bli sendt hjem i morgen?”
“Vil vi bli flyttet til et annet område på grunn av viruset?”
“Hva vil skje med de personene vi underviser hvis jeg må dra?”
Vi har fortsatt med vår undervisning i evangeliet over sosiale medier, men det er ikke alltid lett – og det er absolutt ikke misjonsopplevelsen som noen av oss hadde forestilt seg. Likevel er vi fortsatt her, fast bestemt på å tjene hvor som helst, for å tjene Herren uansett situasjon eller måte å gjøre det på, for å nå hans barns hjerter.
Hvorfor velger jeg likevel å tjene?
Ja, vanskelighetene med misjonærlivet er fysiske, psykiske og åndelige – vi har alle vært gjennom minst én av dem. Ja, vi har opplevd mye strev og vil fortsette å møte flere utfordringer, men takket være Jesus Kristus, som ga sitt liv for oss, vet vi at alt er verdt det.
Jeg har innsett at vår himmelske Fader er oppmerksom på oss alle. Han visste at det ville være misjonærer som ikke ville kunne gå gjennom tempelet eller sette foten innenfor et opplæringssenter for misjonærer før de reiste på misjon. Han visste at det ville være unge mennesker som aldri ville få anledning til å virke i de land de ble kalt til. Og allikevel vet disse misjonærene at Herren elsker og beskytter oss akkurat slik han alltid vil gjøre. Og at vår innsats er nok i hans øyne. Vi har alle virkelig lært at vi kan tjene Herren og dele hans evangelium på alle steder og under alle omstendigheter. Og det er verdt det.
Hva får meg til å fortsette fremover?
På de vanskelige dagene har jeg innsett at det er to måter å se denne tiden på:
-
Å vente utålmodig med en pessimistisk holdning på at ting skal vende tilbake til det normale.
-
Eller med et nytt perspektiv sette seg mål, planlegge positivt og personlig, ved å bruke denne situasjonen som en mulighet til å gjøre endringer vi lenge har ønsket, men utsatt.
Jeg prøver å velge det andre alternativet. Når jeg har tenkt på verdens nåværende omstendigheter, har jeg lurt på om covid-19 er en anledning til å hjelpe oss å verdsette våre relasjoner mer eller oppmuntre oss til å åpne vårt hjerte enda mer mot vår Skaper og være villige til å lytte til ham. Og til å prioritere evangeliet mer enn vi noen gang har gjort før.
Dette er ikke bare en vanskelig tid for misjonærer – det er vanskelig for alle. Men akkurat som kaptein Moroni oppfordret andre til å slutte seg til frihetens sak (se Alma 46), blir vi også kalt til å stå opp og ikke frykte. Og forstå at vår himmelske Fader virkelig alltid er med oss og gjør oss i stand til å tjene av hele vårt hjerte, og av all makt, sinn og styrke, uansett hva som skjer (se Lære og pakter 4:2).
Som Herrens misjonærer skulle vi alltid la vårt blikk være rettet mot Frelseren og vårt evige mål. La oss huske at vår himmelske Fader elsker alle sine barn og ønsker at vi alle skal komme tilbake til ham.
Sannheten er at uansett hvor vanskelig det er å være misjonær under covid-19, kan vi gjøre denne tiden til en av de beste i vårt liv. Helt ærlig, den har vært det for meg! Og det er på grunn av mitt fokus, for jeg prøver alltid å huske min kjærlighet til min himmelske Fader og mitt ønske om å hjelpe ham å samle det adspredte Israel. Og jeg vet at han vil gi hver av sine misjonærer sin milde barmhjertighet når vi gjør vårt beste for å oppfylle dette kallet som han har gitt oss.