Guds døtre og hans prestedømskraft
Kvinner er viktige deltagere i det verk Gud utfører gjennom sin prestedømskraft.
Foto av kvinne som ser mot Oakland California tempel
Jeg anerkjenner nå mer enn tidligere betydningen av å forstå prestedømmet og dets tilhørende velsignelser for kvinner. Vi lever i en tid da likestilling, makt, rettferdighet og toleranse blir fremmet – ofte foran andre dyder. Identitet, autoritet, åndelighet og til og med Gud er også emner som det hersker stor forvirring rundt hos mange.
Mange kvinner kjenner ikke til hvilke velsignelser de har tilgang til, og tar ikke fullt ut del i den åndelige fest som er tilgjengelig for dem. Mange menn er også forvirret angående velsignelsene ved prestedømmet.
Hvordan kan vi bedre forstå den forbindelse kvinner har til prestedømskraft og hjelpe dem å “stå frem” og “innta [sin] rettmessige og nødvendig plass i [sitt] hjem, [sitt] lokalsamfunn og Guds rike – mer enn noensinne før”?1 For det første kan vi ydmykt søke å forstå sannheter som er tilknyttet prestedømmet, særlig de nyeste læresetningene fra Kirkens ledere. For det annet kan vi søke å forstå hvorfor noen kvinner ikke fullt ut kjenner til sin tilgang til Guds prestedømskraft. For det tredje kan vi være oppmerksomme på hvordan vi kan hjelpe kvinner til å mer fullstendig delta i det verk Gud utfører gjennom sin prestedømskraft.
1. Hvilke sannheter har blitt forklart angående kvinner og prestedømmet?
Apostler og kvinner i hjelpeorganisasjonene på generalplan har i den senere tid lagt større vekt på forholdet mellom kvinner og prestedømmet. Det følgende er noen sannheter som er sentrale for å forstå og undervise korrekt.
Prestedømmet er Guds kraft og myndighet.
Prestedømmet er den kraft hvorved Gud utfører sitt store frelsesverk og tilveiebringer “mennesket udødelighet og evig liv” (Moses 1:39). Både menn og kvinner har en viktig rolle i Guds verk, og både menn og kvinner har tilgang til hans kraft for å utføre hans verk.
Kvinner spiller en offisiell og svært viktig rolle i frelsesverket.
Bonnie L. Oscarson, tidligere Unge kvinners generalpresident, erklærte: “Alle kvinner må se seg selv som vesentlige deltagere i prestedømmets arbeid. Kvinner i denne Kirken er presidenter, rådgivere, lærere, rådsmedlemmer, søstre, og mødre, og Guds rike kan ikke fungere med mindre vi reiser oss opp og utfører våre plikter med tro.”2
President Gordon B. Hinckley (1910–2008) sa: “Gud har gitt denne kirkens kvinner et arbeid å gjøre når det gjelder å bygge opp hans rike. Dette angår alle sider ved vårt tresidige ansvar – som er, for det første, å forkynne evangeliet for verden; for det annet, å styrke troen til Kirkens medlemmer og gjøre dem lykkelige; og for det tredje, å fremme det store arbeidet i forbindelse med de dødes frelse.
Kvinnene i Kirken er medarbeidere med sine brødre i å utføre dette mektige Herrens verk … Kvinner har et enormt ansvar, og de er ansvarlige for å ta hånd om disse forpliktelsene. De leder sine egne organisasjoner, og disse organisasjonene er sterke og livskraftige, og utgjør en betydelige kraft til det gode i verden. De er medarbeidere med [bærere av] prestedømmet, alle arbeider sammen for å bygge opp Guds rike på jorden. Vi hedrer og respekterer dere for deres egenskaper. Vi forventer lederskap, styrke og imponerende resultater av de organisasjoner dere leder og er ansvarlige for. Vi oppholder og støtter dere som Guds døtre, som arbeider i et stort partnerskap for å bistå ham i å tilveiebringe alle Guds sønner og døtre udødelighet og evig liv.”3
Både kvinner og menn får delegert kraft og myndighet av dem som innehar prestedømsnøkler.
Prestedømsnøkler er “den myndighet Gud har gitt prestedømsbærere til å lede, kontrollere og styre bruken av hans prestedømme på jorden.”4 President Dallin H. Oaks, førsterådgiver i Det første presidentskap, forklarer: “Hver handling eller ordinans i Kirken gjøres etter direkte eller indirekte godkjennelse av en som har nøklene til den funksjonen.”5
Kvinner har myndighet til å utføre sine kall under ledelse av en som har prestedømsnøkler, på samme måte som menn har det. President M. Russell Ballard, fungerende president for De tolv apostlers quorum har forklart: “De som har prestedømsnøkler … gjør det bokstavelig talt mulig for alle som arbeider trofast under deres ledelse, å utøve prestedømsmyndighet og ha tilgang til prestedømmets kraft.”6
President Oaks sa: “Vi er ikke vant til å snakke om at kvinner har prestedømmets myndighet i sine kall i Kirken, men hvilken annen myndighet kan det være? Når en kvinne – ung eller gammel – blir beskikket til å forkynne evangeliet som heltidsmisjonær, blir hun gitt prestedømsmyndighet til å utføre en prestedømsfunksjon. Det samme gjelder når en kvinne blir beskikket til å virke som funksjonær eller lærer i en kirkeorganisasjon under ledelse av en som har prestedømmets nøkler.”7
Når jeg underviser i dette emnet til mine studenter, spør jeg ofte: “Hvis en stav har et felles møte for Unge menn og Unge kvinners presidentskaper, hvem presiderer?” Fordi både stavens Unge kvinners president og stavens Unge menns president ble kalt og beskikket av en som hadde prestedømsnøkler (stavspresidenten), da de mottok kallet, har begge den samme prestedømsmyndighet og ingen av dem presiderer over den andre. Det vil være riktig av dem å lede møtene etter tur.
Herren velsigner kvinner og menn likt gjennom sitt prestedømme.
Herren gir mange velsignelser gjennom sitt prestedømme som kan bli alle medlemmer til del som inngår og holder hellige pakter. President Ballard sa: “Alle som har inngått hellige pakter med Herren og som overholder disse paktene, er berettiget til å motta personlig åpenbaring, bli velsignet ved englers betjening og ha samfunn med Gud, og motta fylden av evangeliet og til slutt å bli arvinger sammen med Jesus Kristus til alt vår Fader har.”8
President Joseph Fielding Smith (1876–1972) sa: “Prestedømmets velsignelser ikke er begrenset kun til menn. Disse velsignelsene øses også ut over … alle trofaste kvinner i Kirken … Herren tilbyr sine døtre enhver åndelig gave og velsignelse som kan oppnås av hans sønner.”9
Når kvinner engasjerer seg i sin Faders verk vil de også bli velsignet ved å bli “Guds arvinger og Kristi medarvinger” (Romerne 8:17; se også vers 16).
Både kvinner og menn (enslige og gifte) kan bli begavet med prestedømskraft i tempelet.
I 1833 lovet Herren Joseph Smith at de hellige, både menn og kvinner, ville bli begavet med “kraft fra det høye” (Lære og pakter 95:8). President Ballard forklarte: “Begavelsen er bokstavelig talt en gave av kraft. Alle som går inn i Herrens hus, forretter prestedømmets ordinanser. Dette gjelder både menn og kvinner.”10 Alle verdige medlemmer som har mottatt sin begavelse og holder de pakter de har inngått i tempelet har prestedømskraft. På den måten kan kvinner, om de er gift eller enslig, ha prestedømskraft i sitt hjem uavhengig av et besøk av en prestedømsbærer.
Sheri Dew, tidligere rådgiver i Hjelpeforeningens generalpresidentskap, spurte: “Hva betyr det å ha tilgang til prestedømskraft? Det betyr at vi kan motta åpenbaring, bli velsignet og hjulpet ved englers betjening, lære å trekke sløret som skiller oss fra vår himmelske Fader til side, bli styrket til å motstå fristelse, bli beskyttet og bli opplyst og bli gjort smartere enn vi er – alt uten jordisk formidling.”11 Hva er det viktigste resultatet av denne kraften og hvordan mottas den? Herren har åpenbart at “guddommelighetens kraft”, herunder kraften til å bli ham lik, tilkjennegis gjennom prestedømsordinanser (se L&p 84:20).
Prestedømsmyndighet fungerer noen ganger annerledes i Kirken enn i familien.
Kirkens organisasjon er hierarkisk, familien er patriarkalsk. President Oaks sa at det er “noen forskjeller mellom hvordan prestedømsmyndighet funksjonerer i familien og Kirken.”12 Etter guddommelig forordning har ektemann og hustru forskjellige ansvarsoppgaver, allikevel arbeider de sammen som “likeverdige partnere.”13 Eldste L. Tom Perry (1922–2015) i De tolv apostlers quorum sa: “Husk brødre, at i deres rolle som leder i familien er deres hustru deres medarbeider … Helt siden begynnelsen har Gud instruert menneskene om at ekteskap skal forene mann og hustru til ett. Derfor er det ingen president eller visepresident i en familie. Ektefeller arbeider sammen i all evighet til beste for familien. De står forenet i ord, gjerning og handling med hensyn til å føre an, veilede og lede sin familieenhet. De er jevnbyrdige. De planlegger og organiserer familiens anliggende sammen og er samstemte i det de gjør.”14
Hva skjer så når en ektefelle dør? President Oaks sa: “Da min far døde, presiderte min mor over familien. Hun hadde ikke noe prestedømsembede, men som gjenlevende mor i ekteskapet hadde hun blitt familiens overhode. Samtidig hadde hun alltid full respekt for den prestedømsmyndighet vår biskop og andre av Kirkens ledere hadde. Hun presiderte over sin familie, men de presiderte over Kirken.”15
2. Snublesteiner
Hva er noen snublesteiner som kan hindre kvinner i å fullt ut forstå sin tilgang til Guds prestedømskraft?
Forvirring blant både menn og kvinner angående prestedømmet.
President Oaks sa: “Det melkisedekske prestedømme er ikke en status eller en merkelapp. Det er en guddommelig kraft som betros bærerne for å bruke det til fordel for Guds arbeid for hans barn. Vi skulle alltid huske at menn som bærer prestedømmet, ikke er ‘prestedømmet’. Det er ikke riktig å snakke om ‘prestedømmet og kvinnene’. Vi skulle snakke om ‘bærerne av prestedømmet og kvinnene.’”16
Ved å si: “Prestedømmet vil nå synge en sang,” eller “vi trenger frivillige fra prestedømmet til å dra på Unge kvinners leir,” gjør vi oss selv og andre, uansett hvor godt det er ment, en bjørnetjeneste ved å opprette og opprettholde forvirring og minimere Guds kraft.
Vi tenker at prestedømmet ikke har noe med kvinner å gjøre.
Da de ble invitert til å studere prestedømmet, svarte noen søstre: “Jeg trenger ikke å sette meg inn i det emnet. Det gjelder ikke meg.” Men fordi prestedømmet er til velsignelse for alle Guds barn, har vi alle nytte av å få en større forståelse av det. Vi vil alle ha nytte av en større forståelse av prestedømmet. Tenk på hvordan Kirken og vår familie vil bli velsignet hvis både Kirkens menn og kvinner var like velutdannet i forståelsen og undervisningen av sannheter som omhandler prestedømmet.
Linda K. Burton, tidligere generalpresident for Hjelpeforeningen, understreket at kvinner så vel som menn må studere dette emnet. “Søstre, vi kan ikke stå opp og undervise om de ting vi ikke forstår og har kunnskap om selv.”17
Å sette begrensninger for kvinner som ikke er der.
Det er klart at noen kall i Kirken krever ordinasjon til et prestedømsembede, men vi må være forsiktig slik at vi ikke setter begrensninger for kvinner basert på kultur, historie, falske antagelser eller tradisjoner. Eksempelvis kan kvinner være dyktige ledere og lærere, viktige stemmer i Kirkens råd og mektige eksempler på disippelskap for medlemmer i alle aldre.
3. Hva kan vi gjøre?
Her er noen måter hver enkelt av oss kan hjelpe våre søstre i evangeliet til å mer fullstendig delta i det verk Gud utfører gjennom sin prestedømskraft.
Være oppdaterte på budskap fra Brødrene og våre kvinnelig ledere.
I de senere år har seniormedlemmene av De tolv apostlers quorum talt konkret om kvinners rolle i Kirken. Lytter vi nøye til disse talene?
For eksempel, i 2015 uttrykte president Russell M. Nelson: “Guds rike er ikke og kan ikke være komplett uten kvinner som inngår hellige pakter og deretter holder dem, og kvinner som kan tale med Guds kraft og myndighet!”18
Hjelp alle medlemmer å forstå kvinners unike rolle i prestedømmets arbeid.
President Ballard minnet Hjelpeforeningens søstre på at “deres innflytelsessfære er unik – en som ikke kan kopieres av menn. Ingen kan forsvare vår Frelser med mer overbevisning eller kraft enn dere – Guds døtre som har en slik indre styrke og overbevisning. Kraften i en omvendt kvinnes røst er grenseløs, og Kirken trenger deres røster nå mer enn noensinne.”19 Bonnie L. Oscarson erklærte: “Kvinner i Kirken må se seg selv som vesentlige deltagere i frelsesarbeidet som ledes av prestedømmet, og ikke bare som tilskuere og tilhengere.”20
Vis respekt for kvinnelige ledere
Vi gir med rette oppmerksomhet til det som blir sagt av dem vi oppholder som profeter, seere og åpenbarere. De innehar nøklene til riket, og Herren leder sitt verk gjennom dem. I tillegg til sine læresetninger har kvinnelige ledere i Kirken blitt beskikket og gitt prestedømsmyndighet til å tale både til menn og kvinner i Kirken. Vi ønsker å lytte til deres læresetninger også og høre hvilke råd Gud vil gi oss gjennom dem.
Involvere kvinner i råd, som likeverdige deltagere.
President Ballard sa: “Enhver prestedømsleder som ikke involverer sine kvinnelige ledere med full respekt og inkludering, hedrer og foredler ikke de nøkler han har mottatt. Hans kraft og innflytelse vil bli svekket inntil han lærer Herrens veier.”21
Ikke gi “autoritative” svar på spørsmål som Herrens selv ikke har besvart.
President Oaks har rådet Kirkens medlemmer til å unngå å besvare spørsmål som Herren ikke har besvart: “La oss ikke gjøre feilen som er blitt gjort før, … med å prøve å begrunne åpenbaring. Grunnene viser seg i stor grad å være menneskeskapte. Åpenbaringene er det vi oppholder som Herrens vilje, og det er det som gir oss trygghet.”22
President Ballard gir et fullkomment eksempel på dette: “Hvorfor blir menn – og ikke kvinner – ordinert til embeder i prestedømmet? … Herren har ikke åpenbart hvorfor han har organisert sin kirke slik han har.”23 President Ballard ga oss også en advarsel “mot å videreformidle trosfremmende eller ubekreftede rykter eller utdatert forståelse og forklaringer av vår lære og praksis fra fortiden. Det er alltid klokt å gjøre det til vane å studere levende profeter og apostlers ord. Hold dere oppdatert om gjeldende problemstillinger, retningslinjer og uttalelser for Kirken gjennom mormonnewsroom.org og LDS.org, og anvend publikasjoner fra anerkjente, sindige og trofaste siste-dagers-hellige fagfolk for å unngå å undervise noe som er usant, foreldet eller underlig og sært.”24 Husk at noen ganger er faktisk “jeg vet ikke” det beste svaret. Vi må søke flittig i troens lys for å lære guddommelig sannhet.
Hjelp kvinner og menn til å bedre forstå prestedømmet.
Det å hjelpe både menn og kvinner til å ha tro på sin evne til å studere og lære om prestedømmet er sentralt. Noen skriftsteder som kan være til hjelp i denne prosessen inkluderer, men er ikke begrenset til: Alma 13 og Lære og pakter kapittel 2, 13, 20, 76, 84, 95, 107, 110, 121 og 124. Deltagelse i tempelet med det formål å trofast søke ikke bare svar, men særlig etter inspirerte spørsmål angående emnet kan ikke understrekes sterkt nok.
Eldste Bruce R. McConkie (1915–1985) i De tolv apostlers quorum forklarte: “Denne læren om prestedømmet som verden ikke kjenner til og som ikke er så godt kjent innenfor Kirken heller, står ikke forklart i Skriftene alene …
Læren om prestedømmet kommer bare ved personlig åpenbaring. Den kommer ved Den hellige ånds kraft, linje på linje og bud på bud, til den som elsker og tjener Gud av hele sitt hjerte, makt, sinn og styrke. (Se L&p 98:12.)”25
Hjelp kvinner å forstå at de må stå sammen med Herren og hans profeter.
Verden blir stadig mer splittet og kynisk. Kvinner blir på mange måter satt opp mot hverandre. Meninger er sterke og følelser går dypt. Forestill dere hvilken innflytelse til det gode i denne verden det ville være dersom alle medlemmer av Kirken kunne forstå at de, i likhet med Ester, var blitt spart “for en tid som denne” (Ester 4:14) og at de, individuelt og som enhet, trenger å lede, ikke følge, verden.
4. Konklusjon
Emma Smith fastslo: “Vi skal gjøre noe ekstraordinært … Vi forventer ekstraordinære anledninger og presserende oppgaver.”26 Disse presserende oppgavene og anmodningene har kommet fra Kirkens ledere til søstrene de senere år som aldri før. Når vi bedre forstår de sannheter som er forbundet med prestedømmet, forstår mulige grunner til hvorfor mange kvinner ikke lever opp til sine privilegier og handler ifølge den kunnskap vi får angående kvinner og deres muligheter til å delta i prestedømmets arbeid, kan vi “finne den glede og fred som kommer fra å vite at du, gjennom din undervisning, har rørt ved et liv, har løftet ett av vår himmelske Faders barn på dets vei for å en dag bli omfavnet igjen i Hans nærhet.”27