Kvinner og kraften i pakter
Vi kan glede oss over privilegiene og kraften vi har gjennom prestedømmet.
President Russell M. Nelson underviste at himlene er akkurat like åpne for kvinner som er begavet med Guds kraft som strømmer fra deres prestedømspakter, som de er for menn som bærer prestedømmet.
“Jeg ber om at hver enkelt av dere må forstå denne sannheten med hjertet fordi jeg tror det vil forandre deres liv”, sa han. “[Jeg vil] etterlate dere min velsignelse, at dere må forstå den prestedømskraft som dere er blitt begavet med og at dere vil supplere denne kraften med å utøve deres tro på Herren og på hans kraft.”
President Nelson oppfordret Kirkens kvinner til “med bønnens hjelp å studere” om prestedømskraft og “finne ut hva Den hellige ånd vil lære” oss. Jeg elsker at vår levende profet har oppfordret hver av oss til å lære og motta åpenbaring og at vi bedre “[mottar], forstår og bruker den kraften [vi] er blitt begavet med”.1
Mange ganger i livet har jeg opplevd de lovede velsignelsene som kommer av å følge profetenes råd. Denne oppfordringen var ikke annerledes. Da jeg tenkte på president Nelsons oppfordring, tenkte jeg straks på tempelet – stedet der jeg ble begavet med prestedømmets kraft – og den gave som denne kraften har vært gjennom hele mitt liv. Det har tatt meg mange år å forstå hvordan denne kraften kommer til uttrykk i livet mitt.
Prestedømmets kraft, i likhet med Den hellige ånds gave, kommer fra vår kjærlige Fader i himmelen og av vår personlige rettferdighet. Når vi holder våre pakter med Herren, har vi anledning til å motta åpenbaring om vårt liv, familien, jobben, skolen – alt vi søker veiledning for. Det er ingenting som er viktig for oss, som ikke er viktig for Herren. Og når vi innbyr Ånden til å være med oss, kan vi få større forståelse av prestedømskraft ved Den hellige ånds veiledning.
Jo mer jeg har lært om prestedømskraft ved personlig studium og erfaring, desto bedre forstår jeg hvor relevant den er på alle områder av livet. Prestedømskraft hjelper oss å motta åpenbaring for våre daglige utfordringer.
Fordi jeg i mine kall virker med prestedømsmyndighet gitt meg av en som har nøkler, har mange ganger tanker eller ord blitt gitt meg som var akkurat det en ung kvinne eller Hjelpeforenings-søster eller et Primær-barn trengte å høre. Jeg vet at disse ordene kom på grunn av prestedømsmyndigheten jeg fikk da jeg ble beskikket til det kallet.
I ekteskapet, som i ethvert forhold, går man gjennom stadier og faser av læring og vekst. Jeg har lært at når jeg husker hvem min mann er, hvem jeg er og hva vi skal gjøre sammen som Guds barn, har det forandret mitt hjerte. Å være beseglet ved prestedømmets myndighet har styrket og motivert oss begge til å bli mer samstemt. Da Frelseren sa: “Hvis dere ikke er ett, er dere ikke mine” (Lære og pakter 38:27), mente han ikke bare i kirkesammenheng. Han mener også i våre familierelasjoner.
Og som mor husker jeg at jeg bekymret meg for et ungt, voksent barn som gjorde ting jeg visste ikke ville gjøre det barnet lykkelig. Vi var blitt enige om å snakke sammen om problemet, og hadde satt av tid. Før den avtalte tiden for telefonsamtalen hadde jeg forelesningen klar. Jeg visste nøyaktig hva jeg skulle si. Jeg ba om at Ånden måtte være med meg. Det som kom ut av munnen min fra første stund og gjennom hele samtalen, var noe helt annet enn det jeg hadde tenkt å si. Men det var akkurat det barnet trengte. Den hellige ånds gave gjorde det mulig å bløtgjøre hjerter og å finne en bedre løsning. Dette er et eksempel på hvordan prestedømskraft virker i vårt liv.
Altfor ofte sammenligner kvinner seg med andre. Men ingen av oss føler oss vel når vi sammenligner oss med andre. Hver kvinne har en unik blanding av evner og talenter, og alle er gudgitte gaver. Bare fordi du og jeg ikke er like – eller et hvilket som helst antall kvinner ikke er like – gjør det oss hverken mer eller mindre. Vi må finne våre gaver og utvikle dem, huske hvem som ga dem til oss, og deretter bruke dem i Hans hensikter. Når vi deler våre gaver for å velsigne andre, opplever vi prestedømmets kraft i vårt liv.
Jeg har hatt det privilegium å møte så mange fremragende kvinner som viser tro og kraft ved sine handlinger. Kvinner gir av sine talenter og evner på fantastiske og forskjellige måter. De har stor betydning i livet til alle rundt seg – i familien, på arbeidsplassen, i kirken, på skolen eller andre steder de tilbringer sin tid.
Noe av det jeg har lært om prestedømmet, er at vi gjør det best når vi samarbeider med hverandre. Det var slik Herren planla det. Det er det guddommelige mønsteret. Vi trenger ikke å konkurrere, fordi alle disse forskjellige gavene og talentene og evnene trengs – fra både menn og kvinner. Herren leder oss varsomt langs denne veien, slik at vi alle kan få en bedre forståelse av hvordan vi kan samarbeide og verdsette hverandres bidrag. Det er virkelig den beste måten å utføre hans verk på.
Kvinner trenger ikke å vente på at noen skal fortelle dem hva de skal gjøre med sine gaver og talenter og sin kraft. Vi har evnen til å motta åpenbaring selv. Vi skulle ikke vente til vi blir påvirket. Vi må ha mot til å handle ifølge åpenbaringen vi mottar. Å søke inspirasjon og respondere på den åndelige veiledning er bevis på at vi bruker den prestedømskraft vi har blitt lovet hvis vi holder våre pakter med Gud.
President Nelson har sagt: “Hva kan vel være mer spennende enn å samarbeide med Ånden for å forstå Guds kraft – prestedømskraft?” Han lovet: “Når deres forståelse øker og når dere utøver tro på Herren og hans prestedømskraft, vil deres evne til å benytte dere av denne åndelige skatten som Herren har gjort tilgjengelig, øke.”2 Og jeg vet at disse løftene fra vår levende profet er sikre.