2021
Låse opp døren til personlig åpenbaring
Januar 2021


Bare digitalt

Låse opp døren til personlig åpenbaring

Det har hendt at jeg har følt at jeg banker på en lukket dør som ikke vil åpne seg.

I løpet av de siste årene har president Russell M. Nelson og utallige ledere i Kirken oppfordret oss til å søke mer personlig åpenbaring og lære å gjenkjenne Frelserens røst for å være i stand til å “hør[e] ham” (Joseph Smith – Historie 1:17).

Men for meg har personlig åpenbaring noen ganger vært litt forvirrende. Jeg liker at Gud kan tale direkte til meg, men som ung voksen som står overfor mange store avgjørelser, har jeg av og til følt det som om jeg banker på himmelens dør uten å få svar.

I disse stundene har jeg alltid gjort det grunnleggende – lese i Skriftene, holde mine bønner, gå i Kirken og holde budene – så hva manglet jeg?

De siste månedene har jeg innsett at noen ganger vil det å motta åpenbaring kreve større innsats fra vår side. Her er noen måter jeg har funnet for å gå en ekstra mil.

1. Vær rolig og ta deg tid til å lytte

Å være rolig er vanskelig for meg. Jeg har alltid en endeløs gjøremålsliste. Selv om jeg får gjort mye, blir jeg ofte stresset og overveldet av alt jeg har forpliktet meg til. Da jeg var på utkikk etter måter å bli mer mottagelig for personlig åpenbaring på, innså jeg at jeg levde mitt liv som Marta istedenfor Maria.1 Jeg ga meg selv ikke tid til bare å være rolig. Etter å ha lest konferansetaler som råder oss til å skape et sted og en tid til regelmessig å lytte til Ånden, visste jeg at jeg måtte gjøre det.2 Jeg gjør nå mitt skriftstudium om morgenen ved en pult (istedenfor i sengen), og jeg bruker papirutgaver av Skriftene slik at jeg ikke blir distrahert av telefonen min.

2. Bruk bevisst tid i tempelet

Jeg har blitt velsignet med å bo i nærheten av flere templer, og jeg har alltid vært ganske god til å dra ukentlig. Mange generalautoriteter har sagt at tilbedelse i tempelet kan hjelpe oss å komme mer på bølgelengde med Ånden,3 så jeg skjønte at jeg allerede gjorde nok. Men fortsatt uteble svarene. Da jeg så på mine vaner, innså jeg at jeg hadde et ganske opplagt område jeg kunne forbedre meg på: Jeg blir ofte søvnig i tempelet. Jeg har sagt til mine venner: “Hvis eldste Dieter F. Uchtdorf sa at ‘søvn i kirken er blant den sunneste søvnen man kan få’,4 må søvn i tempelet være enda bedre!” og jeg har rasjonalisert min søvnighet ved å tenke at tempelet er så fredelig at jeg ikke kan hjelpe for det. Men tempelet er ikke et spa. Jeg drar til tempelet for å arbeide – utføre stedfortredende ordinanser som gir mine avdøde slektninger muligheten til å få evig liv.5

Jeg innså at tiden var inne for meg til å “våkne” (Alma 32:27) og være mer bevisst i min tilbedelse i tempelet. Jeg prøver å forberede meg åndelig og psykisk før jeg drar til tempelet istedenfor å behandle det som om det bare var en hvilken som helst del av mine rutiner.

3. Delta i slektshistorisk arbeid

Kirkens ledere har oppfordret oss flere ganger til å være engasjert i slektshistorisk arbeid og har knyttet mange velsignelser til vår deltagelse i dette arbeidet.6 Imidlertid, har de fleste av mine forfedre allerede fått utført sine tempelordinanser. Så hva mer kunne jeg gjøre? Jeg kunne lære om livet til hver person hvis navn jeg tok med til tempelet – virkelig visualisere dem som en virkelig person og som medlem av min familie. Jeg begynte også å skrive ned min egen livshistorie, indeksere og dele inspirerende historier fra min slektshistorie.

4. Dele evangeliet med andre

Når jeg deler evangeliet med andre – med ikkemedlemmer og medlemmer – ender jeg ofte opp med å lære meg selv noe. Du har kanskje opplevd dette på misjon eller når du har forberedt en søndagsskoleleksjon. Mange av Kirkens ledere har bekreftet at å erklære vår tro og oppmuntre andre til trofasthet vil hjelpe oss å motta mer personlig åpenbaring.7 Når vi “taler ved Den hellige ånds inspirasjon”, kan vi “alltid lære noe av det [vi] har sagt.”8 Jeg har begynt å dele mer om evangeliet på sosiale medier, og jeg tar det opp i daglige samtaler med mine venner og min familie.

5. Forstå at personlig åpenbaring kommer trinn for trinn

Noen mottar krystallklare svar når de spør Herren om store avgjørelser i livet, men for meg syntes min himmelske Fader å tie når det gjaldt mine største spørsmål. Så forsto jeg at jeg kanskje stilte feil spørsmål.

Vår himmelske Fader ønsker å tale til meg,9 men han gir meg svar “linje på linje”, ikke alt på en gang.10 Jeg innså at jeg hadde sett fremover til slutten av reisen – og ventet på et stort tegn som ville løse alle mine problemer11 – da jeg faktisk trengte å spørre: “Hva er neste trinn?”

Jeg har fremdeles ikke alle svarene på mine store spørsmål, men jeg kan se at Gud gradvis veileder meg til disse større svarene, ett trinn om gangen. Denne forståelsen har styrket min tro og tillit til at han vil fortsette å lede meg i riktig retning.

Åpne døren til personlig åpenbaring

Når vi følger Jesus Kristus og har Den hellige ånds gave, kan vi motta åpenbaring daglig. Men ofte forstår vi ikke eller tar oss ikke tid til å gjenkjenne hans konstante nærvær og innflytelse rundt oss. Verden blir imidlertid mer og mer forvirrende, og som president Nelson har sagt: “I tiden fremover vil det ikke være mulig å overleve åndelig uten Den hellige ånds veiledende, rettledende, trøstende og konstante innflytelse.”12

Jo mer vi kan lytte til og gjenkjenne Ånden, desto bedre forberedt vil vi være til å møte og overvinne våre utfordringer. Vi kan alle finne måter å gå en ekstra mil på for å motta personlig åpenbaring i vårt liv, enten det er gjennom faste, tjene andre eller gjøre en kombinasjon av ting som bringer oss nærmere Kristus. Døren til himmelens svar vil kanskje ikke svinge vidåpen med banking på i et minutt – eller etter en måned – men hvis vi oppriktig prøver å innby og lytte til Ånden, vil vi kunne høre hans milde røst fortelle oss hvor vi kan finne nøkkelen.

Noter

  1. Se Lukas 10:38–42.

  2. Se Russell M. Nelson, “Åpenbaring for Kirken, åpenbaring for vårt liv”, Ensign eller Liahona, mai 2018, 95, og Michelle D. Craig, “Åndelig kapasitet”, Ensign eller Liahona, nov. 2019, 19.

  3. Se Russell M. Nelson, “Åpenbaring for kirken, åpenbaring for vårt liv”, 95; Neil L. Andersen, “Åndelige minner av avgjørende betydning”, Ensign eller Liahona, mai 2020, 21; Laudy Ruth Kaouk, “Hvordan prestedømmet velsigner ungdom”, Ensign eller Liahona, mai 2020, 57; Dale G. Renlund, “Slektshistorie og tempelarbeid: Besegling og helbredelse”, Ensign eller Liahona, mai 2018, 46–49; og Ronald A. Rasband, “Vær ikke bekymret”, Ensign eller Liahona, nov. 2018, 19.

  4. Se Dieter F. Uchtdorf, “Den fullkomne kjærlighet driver frykten ut”, Ensign eller Liahona, mai 2017, 104.

  5. Se David A. Bednar, “‘La dette hus bygges til mitt navn’”, Ensign eller Liahona, mai 2020, 85.

  6. Se Russell M. Nelson, “Åpenbaring for Kirken, åpenbaring for vårt liv”, 95; og Dale G. Renlund, “Slektshistorie og tempelarbeid: Besegling og helbredelse”, 46-49.

  7. Se Ronald A. Rasband, “Vær ikke bekymret”, 20; Neil L. Andersen, “Åndelige minner av avgjørende betydning”, 21–22; og Michelle D. Craig, “Åndelig kapasitet”, 19–21.

  8. Marion G. Romney, i Boyd K. Packer, Teach Ye Diligently (1975), 304.

  9. Se Russell M. Nelson, “Åpenbaring for Kirken, åpenbaring for vårt liv”, 95.

  10. Se Jesaja 28:9–10; 2 Nephi 28:30; Lære og pakter 98:11–12; og Quentin L. Cook, “Velsignelsen ved vedvarende åpenbaring til profeter og personlig åpenbaring for å veilede vårt liv”, Ensign eller Liahona, mai 2020, 96–100. Se også David A. Bednar, “Åpenbaringens ånd”, Ensign eller Liahona, mai 2011, 87–90.

  11. Se Neil L. Andersen, “Åndelige minner av avgjørende betydning”, 20–21.

  12. Russell M. Nelson, “Åpenbaring for Kirken, åpenbaring for vårt liv”, 96.