Bare digitalt
Løftet om tilhørighet
Fra en tale på en kvinnekonferanse ved Brigham Young University 29. april 2021.
Hjelpeforeningens løfte er at vi kan bli et Sion-samfunn. Vår oppgave som Hjelpeforenings-søstre er å oppmuntre hverandre.
Vi kommer alle til jorden med en lengsel etter å føle tilhørighet. Noen ganger kan vi finne et nært bånd til andre, og andre ganger er det vanskelig. Hvordan kan vi hjelpe hverandre å føle den samme sikre aksept og kjærlighet som vi opplevde i vårt himmelske hjem?
I Kirken er alle kvinner som er 18 år eller eldre, medlem av Hjelpeforeningen. I dag er det mer enn 7,5 millioner medlemmer av denne unike organisasjonen. Enten du for tiden virker i Primær, Unge kvinner, Hjelpeforeningen eller Søndagsskolen, er du fremdeles en del av Hjelpeforeningen. Enten du nettopp har fullført videregående skole, er yrkesaktiv, mor til små barn, har opplevd skilsmisse eller er enke – eller en kombinasjon av disse situasjonene – tilhører du absolutt Hjelpeforeningen.
Løftet om et Sion-samfunn
Hjelpeforeningens løfte er at vi kan bli et Sion-samfunn. Når vi husker hvem vi er og paktene vi har inngått, vil vi komme til å se på hverandre som evige søstre. Vi vil gjenkjenne hverandre fra den lange tiden da vi kjempet side om side mot dragen og hans engler (se Åpenbaringen 12:7) for retten til å velge, og vi alle stolte på at Jesus ville holde sitt løfte om å bli vår Frelser. Da vi forberedte oss til vår tid på jorden, håpet vi inderlig at alle som sluttet seg til oss i denne vellykkede innsatsen for å overvinne Satan, ville komme tilbake til vårt himmelske hjem etter sin prøveperiode som dødelige mennesker.
Når vi ser hverandre i et evig perspektiv, kan vi se hver enkelt som en evig søster. Vi gleder oss over hverandres fremgang, vi deler hverandres sorger, vi tilgir hverandres feil og vi styrker hverandre i vår svakhet. Vi gjør det kanskje ikke fullkomment, men alt Herren krever, er at vi begynner med et hjerte som er villig (se Lære og pakter 64:34). Når vi er “villige til å bære hverandres byrder”, når vi er villige til å “sørge med dem som sørger” og “trøste dem som trenger trøst”, når vi er villige til å “stå som Guds vitner” (Mosiah 18:8–9), holder vi våre pakter med ham.
Det er riktignok behov for forbedringer. Studier har vist at den viktigste grunnen til at folk forlater religion, er at de føler seg dømt eller uønsket. Dette nevnes oftere enn doktrinær uenighet eller mangel på tro. Den gode nyheten er at situasjonen praktisk talt kan elimineres hvis vi virkelig åpner våre armer og hjerter for alle. Vi kan prøve å “være et lys, ikke en dommer”.1 Det er noe som bare overlates til Herren. Vårt ansvar er å rekke ut en åpen hånd og et åpent hjerte. Når vi gjør det, oppdager vi at vi har skapt et trygt sted for å dele, et trygt sted for å vokse, et trygt sted for å få frem våre beste sider.
Se, lytt og reager med kjærlighet
For å øve på å reagere med kjærlighet slik at Hjelpeforeningen er et sted enhver kvinne føler tilhørighet til, tenkte vi at det kunne være morsomt å dele en situasjon og foreslå noen reaksjoner. Hvilken reaksjon tror du ville være best?
Situasjon nr. 1: På nadverdsmøtet ser du en misjonær som har kommet hjem fra misjon før tiden.
-
A: “Hva gjør du her? Du dro jo nettopp. Ble du nødt til å dra hjem?”
-
B: “Jeg er så glad for å se deg. Fortell meg om [stedet hvor du virket].”
Den beste reaksjonen er “B”.
Situasjon nr. 2: Du ser et ungt voksent par du kjenner, som er ute på stevnemøte.
-
A: “Så godt å se dere to. Hvordan går det med skolen og jobben?”
-
B: Blunk og gi den unge mannen en dult med albuen og spør med høy, hviskende stemme: “Er det bryllupsklokker jeg hører i det fjerne?”
Det beste alternativet er “A”.
Situasjon nr. 3: I kirken ser du et par som har vært gift en stund og ikke har barn.
-
A: “Hvorfor har dere ikke barn? Når skal dere få barn? Dere blir ikke yngre!”
-
B: “Nyt denne tiden uten barn. Vil dere ha et av mine?”
Dette er et lurespørsmål. Begge reaksjonene er klønete og ufølsomme!
Situasjon nr. 4: På et tjenesteprosjekt i menigheten blir du bedt om å samarbeide med et enslig medlem.
-
A: “Hyggelig at du kunne komme og hjelpe. Jeg syns du er fantastisk. Hvorfor er du ikke gift?”
-
B: “Jeg vil gjerne vite mer om deg. Fortell meg om jobben din [eller familien din eller interessene dine].”
Den beste reaksjonen er “B”.
Situasjon nr. 5: Venninnen din forteller deg at hun skal skille seg fra ektefellen.
-
A: “Å, så trist. Jeg er alltid her og villig til å lytte hvis det kan hjelpe.”
-
B: “Har dere virkelig prøvd å finne ut av dette? Jeg er bekymret for barna. Har du fastet og bedt angående beslutningen din?”
Den beste reaksjonen er “A”.
Har du i denne øvelsen funnet ut hvordan vi alle kan arbeide for bedre å se, lytte og reagere med kjærlighet? Følgende tre forslag kan også hjelpe oss å skape et trygt sted for våre søstre.
1. Finn et sted hvor alle kan bidra
Tenk på kvinnene i Hjelpeforeningen. Hvem nøler med å bli med, er motvillig til å si sin mening eller avslår å delta? Vi ønsker utvilsomt at enhver søster skal være en del av vårt Sion-samfunn. Hvordan kan vi bli “av ett hjerte og ett sinn”? (Moses 7:18). Hvordan kan vi inkludere alle søstre?
Én nøkkel er å se i utkantene. En Hjelpeforenings-president på menighetsplan, Chris, har for vane å se etter personer som kanskje ikke engasjerer seg. Når hun ser dem, møter hun dem med et smil og ser dem i øynene og lytter oppmerksomt til det de sier. På grunn av hennes oppriktige, fokuserte oppmerksomhet føler de seg sett og forstått. Når hun lytter, oppdager hun ofte deres sterke sider og måter de kan bidra på. Hun er klar over at det finnes uutnyttet potensiale eller skjulte talenter som venter på å bli utviklet i alle. I denne inspirerte prosessen blir enkeltpersoner bragt inn i Jesu Kristi evangeliums krets, og hele familier blir velsignet.
Vi kan utvide kretsen helt til alle søstre står arm i arm. Vi kan bli ett, klare for det Sion-samfunn som vil være en naturlig følge av vår forente Hjelpeforening i dag.
President Henry B. Eyring, annenrådgiver i Det første presidentskap, har sagt: “Selv ulikhetene kan ses på som en mulighet. Gud vil hjelpe oss å se på en ulikhet i en annen ikke som en kilde til irritasjon, men som et bidrag.”2 Forskjeller kan gjøre verden rikere. Når vi anerkjenner og verdsetter andre sterke sider enn våre egne, kan vi bedre utføre Herrens verk på hans måte.
2. Se forbi åpenbare forskjeller
De fleste av oss ønsker å være imøtekommende, men noen ganger blir vi fåmælte eller redde for å gjøre feil. Vi vet ikke hva vi skal si eller hvordan vi skal endre måten vi reagerer på folk på. I Matteus 8:1–34 ser vi hvor revolusjonerende Jesus var når det gjaldt å hjelpe andre å høre til, da han
-
renset en spedalsk,
-
hjalp en romersk høvedsmanns tjener,
-
helbredet Peters svigermor,
-
drev ut onde ånder fra mange i folkemengden,
-
oppmuntret en jødisk skriftlærd,
-
kalte en mann som sørget over sin far, til å følge ham,
-
truet stormen og beroliget de panikkslagne disiplene,
-
helbredet to menn som holdt til blant gravene, som var besatt av ånder og ropte til ham, og
-
da han gikk med på å dra fra kysten da de overtroiske landsbyboerne tryglet ham om å dra.
Frelseren Jesus Kristus har øyne til å se forbi forskjeller og inn i vårt hjerte, vårt potensial og våre ønsker. Vårt presidentskap oppfordrer til å være snillere, vise mer oppriktig interesse og rekke ut en vennlig hånd.
3. Inkluder dem som kanskje er på utsiden og ser inn
Vi lever i en tid da Guds løfter til sitt paktsfolk har begynt å bli oppfylt. Som Guds barn har vi blitt adspredt fra hans nærhet. I denne verden er vi gjenstand for prøvelser og sorger. Vår Herre Jesus Kristus har imidlertid lovet at han vil samle oss som en høne samler sine kyllinger under sine vinger, hvis vi omvender oss og vender oss til ham av hele vårt hjerte (se 3 Nephi 10:6). Frelseren samler oss med sin omsorg og kjærlighet. I likhet med kyllingene er vi sårbare, og vi er avhengige av hans nåde. Som Kristi disipler kan vi også hjelpe til med å samle hans folk. Dette gir oss glede.
Vi har alle forskjellige veier å gå, men vi kan gå dem sammen. I 1 Korinter 12:12–27 sammenligner Paulus menneskekroppen med Kirken for å vise at hver enkelt spiller en viktig rolle i Kirken som helhet. Vi har alle sterke og svake sider. Vi har alle noe å bidra med for å bringe andre til Kristus, og samtidig har vi alle behov for å komme nærmere ham.
Vi kan alle, også barn og ungdom, aktivt samle andre slik at de kan føle Guds kjærlighet og bli Kristi disipler. Hvis vi søker åpenbaring, vil Ånden veilede oss, og vi vil vite hva vi skal gjøre og si for å hjelpe andre å føle tilhørighet.
En oppfordring
Kan Hjelpeforeningen gi løftet om tilhørighet? Ja! Det er så mange forskjeller i våre omstendigheter, og likevel deler vi kvinner grunnleggende egenskaper og evig håp. Kvinner har et stort behov for – og ferdigheter til – å få kontakt med andre, og vi trenger alle å føle tilhørighet.
Vårt arbeid som Kristi disipler er å gjøre det lettere for folk å komme til ham. Vi prøver alle å holde budene og følge Jesu Kristi eksempel, men vi kommer alle til kort på forskjellige måter. Men vi kan fortsette å prøve å bli bedre med Frelserens forsonende kraft. Vår oppgave som Hjelpeforenings-søstre er å oppmuntre hverandre.
Vi oppfordrer deg til å fortsette å styrke søsterfellesskapets bånd til alle kvinner i menigheten eller grenen i alderen 18 til 108. Hver enkelt har fantastisk verdi og uendelig potensial, så spør deg selv: Hva kan jeg gjøre for å få frem dette potensialet og hjelpe dem å føle seg verdsatt? Hjelpeforeningen må støtte alle kvinner, for å hjelpe dem alltid å føle seg som en del av vårt guddommelige, evige søsterfellesskap.
Vi vitner om at Herren, vår Frelser og Forløser, venter med utstrakte armer for å bringe hver enkelt inn i sin hjord. Han håper inderlig at vi vil hjelpe til med dette viktige arbeidet med å samle oss for å forberede oss til hans annet komme. Måtte vi gi løftet om tilhørighet til enhver søster i vår innflytelsessfære.