Bare digitalt: Unge voksne
Forstå min hensikt som kvinne i Kirken
Å søke svar hjelper meg stadig å lære mer om mitt ansvar som kvinne.
Illustrasjonsfoto
For noen år siden drøftet mine klassekamerater og jeg kjønnsansvar i samfunnet, noe som raskt ble til en samtale om kjønnsroller i evangeliet. Jeg fant ut at mange søstre i evangeliet synes det er vanskelig å vite hva kvinners ansvarsoppgaver er i Guds rike.
Etter denne drøftingen begynte jeg også å lure: Hva er min rolle i Kirken? Hva kan jeg bidra med?
Jeg har ofte kjempet med spørsmål som disse, og selv om jeg ikke har alle svarene, har jeg ved å søke sannhet fått innsikt som har hjulpet meg å forstå mer av min hensikt i Jesu Kristi evangelium.
1. Vår himmelske Fader elsker alle sine barn.
Da jeg begynte å be om åpenbaring om min rolle som kvinne, ble jeg frustrert over at det ikke føltes som om jeg fikk noen svar. Men i et øyeblikk da jeg strevde spesielt, kom en tanke til mitt sinn: Det er Gud jeg snakker om. Tror jeg virkelig at han ikke forstår meg? Tror jeg virkelig at min himmelske Fader elsker noen av sine barn mer enn andre?
Jeg blir ofte påminnet om at Gud elsker alle sine barn, menn og kvinner. Og jeg stoler på at det er en rolle for meg å spille som er fantastisk og like viktig som alle andres. Som Mormons bok stadfester: “[Herren] viser ingen bort som kommer til ham, hverken sort eller hvit, trell eller fri, mann eller kvinne … alle er like for Gud” (2 Nephi 26:33).
Disse sannhetene hjalp meg å refokusere min tro. Og jeg visste at hvis jeg forsto at Gud elsker meg fullkomment, og at hele hans motivasjon bak hans plan er kjærlighet, ville jeg kunne forstå min guddommelige hensikt bedre.
2. Profetisk veiledning hjelper oss å se klarere.
De siste årene har ført til mange endringer under ledelse av profeter og apostler som har bekreftet kvinners verdi i Jesu Kristi evangelium. Kvinner har fått utvidede muligheter til å virke i templer og være vitne ved ordinanser, og deres røst har blitt mer fremtredende i Kirkens håndbøker, materiell og programmer som for eksempel det nye programmet Barn og ungdom.
Mange ledere i Kirken har også undervist om kvinners betydning. På generalkonferansen i oktober 2019 sa for eksempel president Russell M. Nelson: “Mine kjære søstre, deres evne til å skjelne sannhet fra villfarelse, til å være samfunnets voktere når det gjelde moral, er avgjørende i disse siste dager. Og vi er avhengige av dere for å undervise andre til å gjøre det samme. La meg være svært tydelig angående dette: Hvis denne verden mister kvinnenes moralske rettferdighet, vil den aldri komme seg.”1
Ved å grunne på de tidligere budskapene fra våre ledere for søstre i evangeliet, har jeg forstått hvordan vi får større forståelse av vår hensikt.
3. Vi har full tilgang til prestedømmets kraft gjennom vår lydighet.
Da min yngre bror ble ordinert til eldste, ble han fortalt at prestedømmets kraft kom ved lydighet mot Guds bud. Da jeg hørte disse ordene, slo en erkjennelse meg med nok kraft til at jeg gispet og åpnet øynene mine: Dette prinsippet gjelder også meg, tenkte jeg. Selv om jeg ikke er ordinert til et embede i prestedømmet, kan jeg alltid leve verdig til å ha prestedømmets kraft i mitt liv.
Søster Reyna I. Aburto, tidligere annenrådgiver i Hjelpeforeningens generalpresidentskap, underviste:
“Enhver kvinne mottar prestedømskraft når hun deltar i prestedømsordinanser og holder de tilhørende paktene …
Hver kvinne har tilgang til prestedømskraft i henhold til sine pakter og sin personlige rettskaffenhet.”2
Enkelt sagt er prestedømmet Guds kraft og er tilgjengelig for alle som holder sine pakter og følger budene. Når vi lever verdig, gir Gud oss sin kraft til å overvinne vanskeligheter. Kraft til å skjelne sannhet. Kraft til å gjøre godt. Kraft til å til slutt bli som våre himmelske foreldre og bo hos dem. Alle disse velsignelsene kan bli våre når vi følger Jesus Kristus.
4. Vi har en unik innflytelse.
President Nelson underviste: “Mine kjære søstre, uansett hva deres kall er, uansett omstendigheter, trenger vi deres tilskyndelser, deres innsikt og deres inspirasjon. Vi trenger at dere tar ordet og uttaler dere på menighets- og stavsråd … Dere søstre har karakteristiske evner og spesiell intuisjon som dere har mottatt som gaver fra Gud.”3
Jeg vokste opp i en stor familie, og jeg trodde alltid at morsrollen ville være mitt største bidrag til å bygge opp Herrens rike. Min mann og jeg fant imidlertid nylig ut at våre muligheter til å få barn i dette livet er små. Vår ufruktbarhetsreise har vært uutholdelig smertefull, men usikkerheten rundt behandlinger og den følelsesmessige belastningen ved å ta vanskelige avgjørelser har vært spesielt knusende for sjelen. Til tider har jeg lurt på: Hva vil min innflytelse og rolle være hvis jeg ikke kan være mor på den måten jeg har planlagt?
På denne reisen har jeg vært takknemlig for andre trofaste kvinner i mitt liv, hvis erfaringer også har blitt annerledes enn de hadde planlagt. Og gjennom deres eksempel har vår himmelske Faders budskap til meg vært følgende: “Ikke vent. Ikke still spørsmål ved om du kunne eller burde ha gjort mer eller valgt annerledes. Vær der hvor du er nå. Bruk anledninger til å vise kjærlighet og yte tjeneste til menneskene rundt deg.”
Da jeg fulgte president Nelsons oppfordring om å studere hvordan prestedømskraft angår kvinner,4 kom jeg over en annen læresetning fra ham som jeg ofte finner trøst i: “Å hjelpe et annet menneske å nå sitt celestiale potensial er en del av kvinnens guddommelige misjon.”5
Uansett om jeg får barn i dette livet, oppfyller jeg min guddommelige misjon som kvinne når som helst jeg hjelper noen av Guds barn å utvikle seg mot sitt celestiale potensial. Jeg har en unik innflytelse når jeg holder mine pakter om å “sørge med dem som sørger” og “trøste dem som trenger trøst” (Mosiah 18:9). Det vil være – og har alltid vært – anledninger til å tjene og ha kjærlighet til menneskene rundt meg.
Min forståelse av min rolle som kvinne i Jesu Kristi Kirke fortsetter å vokse. Den er ikke fullstendig ennå, men på grunn av glimtene jeg allerede har mottatt om min hensikt og innflytelse, tror jeg min hensikt er – og vil bli – vidunderlig, viktig og av uendelig verdi i Guds øyne og i mine.