“Overvinne åndelig formålsløshet – hva gjør jeg nå?”, Liahona, jan. 2024.
Unge voksne
Overvinne åndelig formålsløshet– Hva gjør jeg nå?
Når vi beveger oss mot Jesus Kristus, er vi aldri formålsløse.
Å tre inn i de unge voksnes rekker var utrolig spennende for meg. Jeg var forberedt på å begynne å etablere livet jeg alltid hadde ønsket meg. Jeg var på misjon i Brasil og studerte ved universitetet da jeg kom hjem. Jeg fullførte utdanningen, fant en god jobb og anstrengte meg for å leve som en Kristi disippel.
Og jeg er fortsatt på dette stadiet i livet. Jeg bare gjør mitt beste for å følge Ham.
Jeg er så takknemlig for mulighetene og velsignelsene jeg har hatt så langt. Men når jeg ser tilbake, og ser at jeg har inngått alle paktene jeg kan inngå så langt (bortsett fra ekteskap), og har nådd de store milepælene jeg alltid har planlagt, føler jeg meg noen ganger litt fastlåst – usikker på hvordan jeg skal utvikle meg, spesielt åndelig.
Jeg har også sett at unge voksne rundt meg strever. Noen har til og med forlatt Kirken fordi de føler seg formålsløse eller opplever uoppfylte forventninger. Handlingene deres har ofte gitt meg enda flere spørsmål her i livet.
Men akkurat nå er mine største spørsmål til vår himmelske Fader følgende: Hvordan kan jeg overvinne denne følelsen av åndelig formålsløshet? Hva gjør jeg nå?
Når jeg har slitt med disse spørsmålene, har jeg lært noen viktige sannheter som har hjulpet meg med å komme meg gjennom denne tiden med usikkerhet.
Ikke la deg avspore av distraksjoner
I denne tiden da jeg ikke vet hva jeg nå skal gjøre, eller hva jeg kan forvente, har jeg lagt merke til hvordan distraksjoner lett kan begynne å gå foran åndelige ting. Søster Rebecca L. Craven, annenrådgiver i generalpresidentskapet for unge kvinner, sa: “Verden er fylt med distraksjoner som kan bedra selv de utvalgte, villede dem til å bli likegyldig i å etterleve paktene sine.”1
Jeg har sett andre unge voksne streve med vitnesbyrdene sine etter å ha kommet hjem fra sin misjon. Jeg har også sett hvordan noen når milepæler som å fullføre universitetet eller gifte seg, og til slutt blir avsporet fra det som betyr mest når de ikke gir plass til Jesu Kristi evangelium i de nye rutinene sine.
Jeg har også vært gjennom åndelige opp- og nedturer. Det har til tider vært vanskelig å være motivert og ikke være lat når det gjelder åndelige vaner, spesielt når visse velsignelser ikke kommer så snart som jeg hadde håpet. Jeg ønsker alltid å utvikle og forbedre meg – jeg ønsker ikke å stå på stedet hvil åndelig. Noen ganger føler jeg imidlertid at jeg bare går med strømmen uten et formål.
Når jeg imidlertid setter av tid til vår himmelske Fader og Jesus Kristus hver dag, spesielt på små og enkle måter (se Alma 37:6), føler jeg trøsten og stabiliteten Hans evangelium gir meg, selv om verden er så ustabil.
President Russell M. Nelson sa: “Jeg ber dere inntrengende om å la Gud råde i ditt liv. Gi ham en rimelig andel av din tid. Når du gjør det, legg merke til hva som skjer med ditt positive åndelige momentum.”2 Når jeg bevisst velger å ha tro på Jesus Kristus hver dag, og setter av tid til de åndelige vanene som knytter meg til Ham, husker jeg mine åndelig avgjørende øyeblikk og får en fornyet følelse av formål, håp for fremtiden og tro.
Søk gode innflytelser
En annen gang da jeg følte meg formålsløs, var det siste året på universitetet. Livet var vanskelig. Det var under pandemien, så jeg var deprimert mens jeg ble sittende hjemme og gjøre ferdig fag. Det var en stor mangel på veiledning og kontakt i livet mitt.
Jeg strevde også med kirken på denne tiden. Jeg måtte ofte tvinge meg ut av senga i pyjamasen for å lytte til nadverdsmøtet på nett, for det var all motivasjonen jeg kunne mønstre
I denne mørke perioden tok jeg kontakt med familie og venner og forklarte dem hvor formålsløs og deprimert jeg følte meg. Jeg følte ikke at jeg hadde noe håp for fremtiden, og visste ikke hvordan det kom til å gå. Det var da de fortalte meg at de ba for meg og støttet meg, selv om de var langt unna.
Da jeg tok kontakt med venner og familie som hadde stor tro, og da jeg ba til vår himmelske Fader med bare en anelse åndelig motivasjon, følte jeg støtte og kjærlighet.
Jeg har lagt merke til at troen min lider når jeg er ekstremt fokusert på uoppfylte forventninger, tvil eller tingene jeg strever med. Jeg mister fokus på velsignelsene i livet mitt. Ved aktivt å omgi meg med det gode ved å lese min patriarkalske velsignelse, lytte til taler fra generalkonferanser og tilbringe tid med venner og familie som har positiv innvirkning på meg, fokuserer jeg på den mirakuløse forskjellen Jesu Kristi evangelium utgjør i livet mitt.
Selv om du ikke har en klar vei foran deg til tider, eller ting ikke går som planlagt, har du fortsatt mye positivt i livet ditt og så mange muligheter som kan hjelpe deg fremover på paktens sti. Det er alltid mer å lære og mer plass til å vokse, særlig åndelig. Be vår himmelske Fader om veiledning. Han vil hjelpe deg med å søke etter og finne de gode innflytelsene og mulighetene for vekst og læring som er rundt deg (se Trosartiklene 1:13).
Fortsett å streve fremover
Vår personlige åndelighet kan noen ganger gå i bølgedaler – opp og ned. Til tider kan vi føle oss faste i vår tro og evangeliets glede. Andre ganger kan vi derimot slite med å vite hvor vi skal gå videre. Vi kan streve når vi får utfordringer, sitter med spørsmål eller velsignelser blir utsatt, spesielt når vi etterlever evangeliet så godt vi kan. I disse vanskelige tidene ser jeg ofte folk gå en av to veier: en der de strekker seg etter Frelseren, og en der de ikke gjør det.
Jeg sammenligner noen ganger disse øyeblikkene med historien om Moses og kobberslangen (se 4 Mosebok 21:8–9). Da israelittene var desperate etter å bli helbredet etter å ha blitt bitt av giftige slanger, ga Moses dem en enkel måte å bli reddet på: Bare se på kobberslangen, som symboliserte Jehova. Det var alt de trengte å gjøre. Bare ett blikk, så ville de leve. Men så mange valgte å ikke gjøre det, og døde. (Se 1 Nephi 17:41.)
Denne historien får meg til å tenke på hvordan vi til tider bærer på den giftige byrden av skuffelse og bitterhet fra uoppfylte forventninger, selv om kuren er rett foran oss!
Nøkkelen til å føle håp, fred og tro for fremtiden er ganske enkelt å se til Jesus Kristus (se Helaman 8:14–15; Johannes 3:14-17).
Jeg har alltid vært en streng kritiker av meg selv når jeg gjør feil. Men fordi jeg virkelig har forsøkt å lære om og tro på vår himmelske Fader og Jesus Kristus, vet jeg at jeg alltid kan stole på Dem for tilgivelse, vekst og helbredelse i vanskelige tider. Jeg vet at når jeg ser til dem gjennom bønn, studerer Kom, følg med meg, tilbringer tid i tempelet og foredler mitt kall, får jeg en følelse av takknemlighet og fornyelse.
Når jeg søker Dem, ser jeg Jesu Kristi evangelium for hva det er: en tilflukt som gir oss trøst, trygghet og helbredelse fra verdens slanger.
Eldste Jeffrey R. Holland i De tolv apostlers quorum vitnet kjærlig: “Et fullkomment, klart håp, født av kjærlighet til Gud og alle mennesker – det er det vi ønsker for dere … Sammen med dette klare håp vil det være den ubestridelige hvisken at Gud elsker dere, at Kristus er deres talsmann, at evangeliet er sant. Dets klarhet vil minne dere om at i evangeliet finnes det alltid, hver dag, hver time, en ny sjanse, et nytt liv, et nytt år. Hvilket mirakel! Hvilken gave! På grunn av Kristi gave er de beste tingene i livet våre, hvis vi standhaftig fortsetter å tro og fortsetter å prøve og fortsetter å håpe.”3
Gå mot Jesus Kristus
Ung voksen alder medfører mange forandringer, mye usikkerhet og, ja, til tider også uoppfylte forventninger. Men Jesu Kristi evangelium er alltid sikkert og alltid stabilt. Og hans og vår himmelske Faders løfter er sikre når vi fortsetter å holde oss på paktens sti. Det hender verden gjør det vanskelig å holde fokus på Ham. Men ethvert skritt fremover som fører oss nærmere Ham er fremgang. Når vi beveger oss mot Kristus, er vi aldri formålsløse – vi beveger oss mot håp, fred og glede.
Artikkelforfatteren bor i Manchester i England.