Hvordan kan vi la utfordringer foredle, ikke ødelegge, vår tro?
Vi kan velge å komme nærmere Kristus gjennom våre vanskeligheter.
Nylig sørget menigheten min over at en fantastisk ung, enslig voksen person hadde gått bort. Da jeg var på vei for å besøke moren hans sammen med presidentskapet i Hjelpeforeningen, grunnet jeg på hva jeg kunne si til henne. Jeg ba om at Herren måtte inspirere meg til å dele et oppbyggende budskap som ville hjelpe henne å føle hans trøst.
Da vi kom dit, så jeg hvor sønderknust hun var. Hun hadde alltid vært så munter og trofast, men nå virket det som om vitnesbyrdet hennes var i ferd med å avta.
Istedenfor å dele et budskap, følte jeg at jeg bare måtte gi henne en lang, varm klem. Hjertet mitt søkte mot henne, og jeg ville at hun skulle føle at vår himmelske Fader elsket henne og var klar over sorgen hennes.
Denne opplevelsen minnet meg om de gangene i livet da utfordringene kan få oss til å tvile på om vår himmelske Fader virkelig er der for oss. Når hans vilje avviker fra det vi ønsker skal skje, kan det rokke ved vår tro på og tillit til ham, særlig i tider med sorg og smerte.
Det krever mye tro og mot å akseptere vår himmelske Faders vilje fremfor vår egen, særlig når resultatet gjør vondt i hjertet. Men da jeg gikk hjem etter å ha besøkt denne sørgende moren, husket jeg disse ordene fra president Russell M. Nelson:
“Ta ansvar for ditt vitnesbyrd. Arbeid for det. Ei det. Ta vare på det. Gi det næring slik at det vil vokse …
Se … etter mirakler i ditt liv.”1
Til slutt gikk det opp for meg at det å styrke vitnesbyrdet mitt er det som gir meg håp om Guds kjærlighet når jeg møter utfordringer. Jeg vet at han vil meg vel og at han vil hjelpe meg når det blir vanskelig.
Men hvordan kan vi gjøre dette mens vi føler så mye smerte?
Foredle min tro
Da jeg reflekterte over erfaringene jeg har hatt i livet og hvordan vitnesbyrdet mitt har vokst gjennom mine utfordringer, innså jeg at det var noen konkrete ting jeg hadde praktisert når jeg møtte motgang:
-
Se utfordringer i et evighetsperspektiv: Dette kan være vanskelig å gjøre når man står midt oppe i smertefulle følelser og utfordringer. Men gjennom kampene mine har det å forsøke å se ting slik Gud gjør det, hjulpet meg til å styrke troen på Jesus Kristus og hans kraft.
-
Søk ham til enhver tid: Det virker som om jeg i de vanskeligste øyeblikkene i livet ber de inderligste bønnene, studerer evangeliets sannheter mest og legger større innsats i å søke og anvende råd fra oldtidens og vår tids profeter. Men å gjøre disse tingene også i gode tider, har hjulpet meg til å strekke meg mot Frelseren i stedet for å vende meg bort fra ham når det blir vanskelig. Vi kan alle ta valget om å søke ham i både vanskelige og fredelige stunder – det kan alltid minne oss på vår himmelske Faders fullkomne kjærlighet.
-
Husk mirakler med takknemlighet: Fremfor alt, når jeg tenker på de mange små og store miraklene Herren har velsignet meg med, blir jeg alltid oppmuntret til å stole på ham og holde troen fast i vanskelige tider. Det er faktisk på grunn av miraklene med helbredelse som han allerede har gitt meg, at jeg ønsker å kjempe for å holde troen på Jesus Kristus sterk. Han har gjort så mye for meg og utført så mange mirakler i mitt liv, og jeg ønsker å vise takknemlighet for alt han har gjort for meg.
Ta ansvar for vårt vitnesbyrd
Motet, troen og tilliten jeg har til Herren er ikke fullkommen, men jeg streber etter å komme dit. Jeg vet at gjennom vanskelige perioder har min himmelske Fader velsignet meg med styrke til å holde meg trofast selv om jeg opplever hjertesorg eller når velsignelsene jeg ber om, ikke kommer når jeg ønsker det.
Jeg har bestemt meg for å la utfordringer og smerter i mitt liv bygge opp vitnesbyrdet jeg har om Jesus Kristus heller enn å bryte det ned. Det er vanskelig å bli utsatt for lutringens ild, men den hjelper oss virkelig til å forstå og bli mer lik Frelseren vår hvis vi lar den få lov til det.
Moren jeg besøkte hadde ikke mistet sitt vitnesbyrd, men hun strevde med å se Guds godhet gjennom sorgen. Jeg innså at det å vise henne, gjennom den klemmen, at hun var elsket av både vår himmelske Fader og meg, var nok for henne i det øyeblikket.
Som eldste Alan T. Phillips i De sytti minner oss på: “Du er [vår himmelske Faders] barn. Hvis du føler deg bortkommet, hvis du har spørsmål eller mangler visdom, hvis du strever med dine omstendigheter eller kjemper med åndelig dissonans, vend deg til ham. Be til ham om trøst, kjærlighet, svar og rettledning. Uansett behov og hvor enn du er, utøs ditt hjerte til din himmelske Fader.”2
Det er alltid en kamp å frigjøre seg fra vår naturlige tendens til å bli sint eller frustrert på vår himmelske Fader når ting ikke går vår vei. Men jeg lover at når du fortsetter å se ting i et evighetsperspektiv, søker vår himmelske Fader og Jesus Kristus og husker på miraklene de har gitt deg, vil din tro ikke vakle. Og du vil se enda flere mirakler, slik president Nelson lovet.
Jeg har et personlig vitnesbyrd om at det å ta ansvar for vårt vitnesbyrd vil hjelpe oss gjennom våre vanskeligste perioder.