Bare digitalt: Unge voksne
Jeg gjenoppbygget min tro etter tvil
Da en jeg var glad i forlot Kirken, glapp mitt eget vitnesbyrd ut av syne.
Foto gjengitt med tillatelse fra artikkelforfatteren
Jeg hadde aldri strevd med min tro på Jesu Kristi evangelium før min eldre søster begynte å fortelle meg om hvordan hennes oppfatninger hadde forandret seg. Hun hadde alltid hatt sterk tro, så da jeg hørte ordene hennes og så at andre venner også forlot Kirken, begynte jeg å lure på om evangeliet virkelig var sant.
For første gang begynte jeg å tvile på det jeg alltid hadde trodd på, og jeg var redd. Jeg var ikke sikker på hvor jeg skulle vende meg. Jeg ba, leste i Skriftene og søkte veiledning, men min tro føltes virkelig rystet.
Et uventet kall
Snart hadde jeg latt meg drive bort fra Ånden. Jeg følte meg så langt borte fra Frelseren.
Men tilsynelatende fra ingensteds ble jeg bedt om å organisere en UEV-konferanse for øst-europeiske unge voksne og til å virke som rådgiver for FSY.
Jeg var sikker på at stavspresidenten hadde valgt feil person – jeg følte jeg var på et så lavt nivå åndelig. Hvordan kunne jeg oppløfte andre når jeg knapt holdt meg selv flytende?
Jeg ville ikke, men jeg tok motvillig imot kallet.
Jeg fant tilbake til min tro
Jeg lærte mye da jeg organiserte disse trosfremmende begivenhetene. Det jeg satte mest pris på, var å gjenoppta kontakten med unge voksne venner som hjalp meg å huske troen jeg hadde før jeg strevde med å tro.
Så mange venner lyttet til mine bekymringer og spørsmål med medfølelse. De delte også sin tro med meg og minnet meg igjen og igjen på hvor mye mitt vitnesbyrd hadde styrket dem tidligere. De minnet meg om hva jeg en gang følte for evangeliet, og jeg husket dyptgripende åndelige opplevelser gjennom hele livet.
Jeg innså at selv om jeg hadde spørsmål, ønsket jeg å ha tro på Jesus Kristus. Jeg ønsket å etterleve budene, dra til tempelet, gå i kirken og bygge opp og bære vitnesbyrdet mitt.
Da jeg strevde, hadde jeg begynt å tro at jeg ikke trengte Gud. Men mine byrder har blitt lettere, og min vei blir mye klarere når jeg har stolt på ham og invitert ham inn i mitt liv igjen.
Husk dine åndelige opplevelser
Å ta imot dette kallet var en velsignelse fordi jeg innså hvor mye jeg hadde savnet Ånden i livet mitt.
Eldste Neil L. Andersen i De tolv apostlers quorum talte om kraften i å huske våre åndelige opplevelser, og hvordan vi kan hjelpe dem vi er glad i å huske sine. Han underviste:
“Når personlige vanskeligheter, tvil eller motløshet formørker vår vei, … er de åndelig avgjørende minnene fra vår livets bok som lysende stener som bidrar til å lyse opp veien foran oss, forsikrer oss om at Gud kjenner oss, elsker oss og har sendt sin Sønn Jesus Kristus for å hjelpe oss å vende hjem. Og når noen setter sine avgjørende minner til side og er bortkommet eller forvirret, vender vi dem mot Frelseren når vi deler vår tro og våre minner med dem, og hjelper dem å gjenoppdage disse dyrebare åndelige øyeblikkene de en gang skattet.”1
Det var nettopp dette vennene mine gjorde for meg, noe som hjalp meg også å gjøre det selv.
Verden gjør det lett å miste av syne våre evige mål, vår fremgang og vårt forhold til Gud. Men i stunder med tvil kan vi fokusere på hvorfor vi valgte å følge Jesus Kristus og huske våre lovede velsignelser og hans hånd i vårt liv.
Les dagboken din, se på gamle bilder av da livet ditt var fylt med Ånden, og snakk med trofaste gamle venner. Tjen andre, bær vitnesbyrd og åpne hjertet ditt for andres vitnesbyrd.
Jeg har fremdeles ikke svar på alle spørsmålene mine, men når jeg skyver verdens røster til side og velger tro på Jesus Kristus og vår himmelske Fader, sørger de for det jeg trenger og veileder meg til glede.
Jeg vet at når jeg fortsetter å grunne på mine tidligere åndelige opplevelser og streber etter å oppleve nye, fortsetter jeg å gjenoppbygge min tro ett skritt om gangen.