Hvordan kan jeg tro på noe jeg aldri har sett?

Av Chakell Wardleigh Herbert

Kirkens tidsskrifter

Selv når evangeliet virker uhåndgripelig, kan vi velge å ha tro uansett.

“Jeg forstår bare ikke hvordan du kan tro på noe du aldri har sett. Jeg vet ikke hvordan jeg kan ha den slags tro.”

Jeg ble slått av min brors uttalelse. Vi har et godt forhold og han fortalte meg om noen utfordringer han sto overfor. Han hadde ikke vært aktiv i Kirken på mange år, så jeg uttrykte mine ønsker om at han skulle tro på noe – hva som helst, egentlig – med hensyn til en kjærlig himmelsk Fader og en høyere hensikt med jordelivet.

Men ordene hans fikk meg til å reflektere: Hvorfor tror jeg på Kristus og alt ved evangeliet når så mye er uhåndgripelig?

Tro er den største kraft

President Russell M. Nelson fortsetter å oppfordre oss til å styrke vår tro, slik at vi kan motstå motstanderens angrep i tiden som kommer. Jeg synes det er betydningsfullt at han kunne valgt å undervise oss om hva som helst angående evangeliet, men han underviser stadig om den mest grunnleggende byggesten i evangeliet – tro – ved å oppmuntre oss til å styrke vår åndelige grunnvoll,¹ opprettholde åndelig momentum,² og utøve tro som vil flytte fjell.³

Tro er det allmektige svaret på spørsmål om evangeliet. Ifølge Alma er et “ønske om å tro” (Alma 32:27) den enkle begynnelsen til hele Jesu Kristi evangelium, men tro kan også bli “den største kraft som er tilgjengelig for oss i dette liv”⁴ for å finne svar og holde fast ved håpet.

Illustrasjoner: Emily Jones

Sett eller usett, tro er et valg

Da jeg studerte Det gamle testamente i fjor, fikk jeg noen erkjennelser om å bevare troen. Jeg leste om israelittene som Gud befridde fra trelldom i Egypt, og jeg lurte på hvordan det ville føles å være vitne til de åpenbare, nesten utrolige miraklene de opplevde i sin levetid.

Men jeg ble frustrert da jeg så deres tro svinge som en pendel – de opplevde mirakler og priste Gud, og deretter mistet de troen og knurret mot ham når de opplevde prøvelser eller ulemper. Herren befridde dem fra Egypt, skilte Rødehavet slik at de kunne gå gjennom på tørt land og fikk “brød [til å] regne ned fra himmelen” (2 Mosebok 16:4) (som en som elsker brød kan jeg knapt forestille meg dette!), og selv etter alt dette sa Israels barn troløst: “Hvorfor har dere ført oss opp fra Egypt, så vi må dø her i ørkenen?” (4 Mosebok 21:5).

Til å begynne med ble jeg forferdet over reaksjonene deres. Hvordan kunne de tvile på Gud og være så utakknemlige etter alt han hadde gjort foran øynene deres?

“Hvis jeg hadde vært vitne til slike mirakler, ville jeg aldri tvile på min tro eller tvile på min himmelske Fader igjen!” tenkte jeg. Men da jeg tenkte dypere over det, innså jeg at jeg også har gjort meg skyldig i den samme overfladiske tro.

Når jeg står overfor utfordringer, tviler jeg noen ganger på om vår himmelske Fader virkelig er med meg, selv om han har gjort sin tilstedeværelse kjent utallige ganger før. Jeg kan huske øyeblikk da jeg har hatt spørsmål om evangeliet eller tilfeller da jeg har følt meg glemt, fordi min lydighet ikke forhindret urettferdighet eller tilveiebragte mirakler så raskt som jeg ønsket.

Men jeg har lært at nøkkelen til å bevare min tro i disse øyeblikkene med spørsmål, ikke er ved å vente på at brød skal falle fra himmelen, men ganske enkelt gjøre et valg:

Et valg om å tro

Vi kan velge å tro

Verden vil oppmuntre oss til å finne bekreftelse eller rettferdiggjørelse for vår tvil eller spørsmål fra et raskt Google-søk eller til og med gjennom bekjente. Men å utøve tro og innby Ånden til å veilede oss, er den eneste måten å finne rene, absolutte sannheter på.

Når jeg står overfor valget om å tro eller ikke, søker jeg Ånden selv om det er vanskelig. Jeg minnes øyeblikkene da jeg har følt Den hellige ånd hviske sannheten til mitt indre. Jeg grunner på hva min sjel vet er sant. Jeg tenker på når jeg har følt vår himmelske Faders fullkomne kjærlighet, og jeg fokuserer på den daglige barmhjertighet og de mirakler jeg har sett i mitt liv, slik som evnen til å føle fred i vanskeligheter eller gleden ved omvendelse gjennom Kristus.

Jeg vet at Jesu Kristi evangelium er sant fordi Ånden alltid åpenbarer denne sannheten for meg når jeg tar dette valget, om å søke ham istedenfor å lete andre steder etter svar – når jeg ønsker og velger å tro.

Jo visst ville det være lett å ha tro på vår himmelske Fader etter å ha vært vitne til mirakler, men mirakler frembringer ikke tro – å utøve tro er det som innbyr mirakler (se Matteus 17:20). Tro handler ikke om å se og tro – det handler om å velge å tro før du fullt ut forstår, søke sannheter med hjertet og nære troen med rettferdighet (se Alma 32:40–43).

Vi blir velsignet når vi tror

Tilbake til samtalen med broren min. Jeg visste ikke om det var noe jeg kunne si som ville overbevise ham om sannhetene jeg holder fast ved. Plutselig ble jeg minnet om historien om apostelen Tomas. Jeg delte den med ham.

Tomas var trofast mot Frelseren under sitt virke, men ville ikke tro at hans Mester hadde stått opp igjen før han så ham ansikt til ansikt. Da han kjente naglemerkene i hendene hans, trodde han endelig, og Frelseren sa til ham: “Fordi du har sett meg, tror du. Salige er de som ikke ser, og likevel tror” (Johannes 20:29; uthevelse tilføyd).

Så bar jeg mitt vitnesbyrd: “Jeg har overvunnet for mange utfordringer i mitt liv til ikke å tro på en himmelsk Fader som elsker meg og en Frelser som har hjulpet meg å finne glede og fred gjennom det hele. Jeg ser dem kanskje ikke personlig, men jeg ser dem gjennom så mange tilfeller av godhet i verden. Livet er vanskelig, men tro på dem minner meg om hvem jeg er og hva min hensikt er, og jeg husker velsignelsene de har lovet meg. Hver gang jeg velger å ha tro, føler jeg i mitt hjerte at de er med meg og at evangeliet er sant.”

Vi avsluttet samtalen i en god tone. Jeg vet ikke om han vil velge å komme tilbake til evangeliet snart, men jeg oppfordret ham til ganske enkelt å begynne med et ønske om å tro.

Denne verden gjør det ikke alltid lett å ha tro. Noen ganger kan vi faktisk føle at vår innsats for å være trofast er forgjeves, når vi møter utfordringer eller når det føles som om himmelen er lukket for oss. Men å vokse og bevare vår tro er en foredlende prosess som krever håp i Frelseren, tillit til vår himmelske Fader og handling fra vår side. Og å fortsette å velge tro kan gi det utfallet som er beskrevet av eldste L. Whitney Clayton, som da var medlem av De syttis presidentskap: “Med tiden vil dere se at dere har tatt det beste valget dere kunne ha tatt. Deres tapre beslutning om å tro på ham vil velsigne dere umåtelig og for evig.”⁵

Når jeg velger å tro, spesielt når jeg forståelig nok kunne velge å ikke gjøre det, mottar jeg velsignelser, opplever mirakler og føler dypt rotfestet glede slik Frelseren og profeten har lovet. Og noen ganger, til tross for utfordringene jeg står overfor og ubesvarte spørsmål jeg måtte ha, er det største mirakelet i mitt liv at når jeg velger tro på Jesus Kristus, ser jeg ham. Jeg gjenkjenner hans hånd, hans kraft og hans lys i mitt liv.

Jeg vet at du kan gjøre det samme.