Omsorgstjeneste med et villig hjerte

Å utvikle større evne til underkastelse og villighet til å ofre, vil forbedre vår evne til å yte tjeneste slik Frelseren gjorde.

Jesus Kristus: Vårt eksempel på offer og underkastelse

Gjennom hele sitt liv var Jesus Kristus villig til å ofre bekvemmelighet og komfort for å kunne yte tjeneste til andre. Ingen steder var dette tydeligere enn i Getsemane hage og under hendelsene frem til hans offer på korset. Frelseren underkastet seg sin Faders vilje. Han var villig til å ofre seg selv for andre, også ugjerningsmannen ved siden av seg, de grusomme soldatene og folket som hadde forkastet ham (se Lukas 23:34, 39–43).

The Crucifixion of Christ [Kristi korsfestelse], gjengitt med tillatelse fra Kirkehistorisk museum

Offer og underkastelse i omsorgstjenesten

Å lære å gi oss hen til Gud er en viktig del av omsorgstjenesten fordi det er en viktig del av å bli ham lik. Ikke bare hjelper det oss å nå vårt fulle potensial, men det gjør oss mer i stand til å velsigne andre.

“Det å overgi vårt hjerte til Gud er det siste trinn i vår åndelige utvikling,” underviste eldste Neal A. Maxwell (1926–2004) i De tolv apostlers quorum. Først da begynner vi å bli fullt ut nyttige for Gud! Hvordan kan vi oppriktig be om å få bli et redskap i Guds hånd hvis redskapet ønsker å arbeide på egenhånd?”¹

Er vi villige til å ta oppdrag eller følge tilskyndelser til å tjene, selv om det er ubeleilig? Er vi villige til å underkaste oss Guds vilje og ofre vår tid og våre talenter for å velsigne andre som trenger oss, selv om de har krenket oss tidligere? Hvis vi vil reagere slik Frelseren gjorde, med offer og underkastelse, vil ingenting vi blir bedt om å gjøre være umulig (se Markus 14:36; Johannes 19:30).

Utvikle et villig hjerte

Når vi blir kjent med Frelseren, vil vi bedre kunne forstå hva vi burde gjøre for å yte omsorgstjeneste i hans sted. Hvordan kan vi utvikle den Kristus-lignende egenskapen underkastelse?

Vi kan huske alt Gud har gjort for oss. Og vi kan huske at fordi Gud har gitt oss alt vi har, er det å underkaste oss hans vilje det eneste som virkelig er vårt, som vi kan gi ham.²
Vi kan faste og be om villighet til å underkaste oss (se Alma 13:28; Helaman 3:35).
Når vi føler Den hellige ånds tilskyndelser, kan vi forplikte oss til å gi oss hen til dem og følge dem mer regelmessig (se Mosiah 3:19).
Vi kan ærlig granske vårt liv og godta Åndens irettesettelse. Overvei følgende spørsmål fra president Russell M. Nelson:
1. “Er du villig til å la Gud være den viktigste innflytelsen i ditt liv? …
2. Vil du la hans røst få høyere prioritet enn noen annen? …
3. Er du villig til å la det han trenger at du skal gjøre, komme foran alle andre ambisjoner? …
4. Er du villig til å få din vilje oppslukt av hans?”³
Forplikt deg og legg planer for å fjerne alt i ditt liv som har gått foran Guds vilje. Når vi ofrer for ham, blir vi velsignet.⁴