Sagt av siste dagers hellige

Hvorfor indekserte jeg de vanskeligste navnene?

Av Meyker Widmen Mayta Perch, Tacna i Peru

Jeg begynte å gråte da jeg forsto den evige betydningen av arbeidet jeg gjorde.

Foto gjengitt med tillatelse fra artikkelforfatteren

Etter generalkonferansen for noen år siden følte min hustru Yenifer og jeg at vi måtte gjøre noen endringer i vårt disippelskap. Vi følte oss tilskyndet til å gjøre mer enn vi gjorde. Vi trengte ikke bare olje på lampene – vi trengte mer olje.

Et av målene jeg satte meg, var å utføre mer tjeneste. Jeg bestemte meg for å gjøre slektshistorisk arbeid, herunder indeksering.

Da jeg begynte, lærte jeg raskt at de eldste opptegnelsene som er de vanskeligste å lese og forstå, er de vanskeligste å indeksere. Men jeg liker utfordringer, så jeg bestemte meg for å begynne med gamle opptegnelser.

Det tok imidlertid ikke lang tid før jeg lurte på hvorfor jeg indekserte vanskelige opptegnelser, når jeg kunne indeksere flere bunker med navn hvis jeg indekserte nyere opptegnelser som var lettere å lese. Mens jeg prøvde å lese og forstå noen vanskelige ekteskapsopptegnelser, fikk jeg hodepine.

“Hvorfor gjør jeg de vanskeligste opptegnelsene?” spurte jeg meg selv.

Nesten umiddelbart følte jeg en mild stemme si: “Takk.”

Noen sekunder senere ringte Yenifer meg på mobiltelefonen min for å høre hvordan det gikk med indekseringen.

“Hva indekserer du nå?” spurte hun.

“Jeg holder på med eldste opptegnelsene,” svarte jeg.

“Du vet at det er de vanskeligste. Hvorfor gjør du dem?” sa hun.

Akkurat da opplevde jeg igjen en følelse av takknemlighet. Personene hvis navn jeg indekserte, hadde ventet i over tusen år på at deres tempelarbeid skulle utføres. Akkurat slik som jeg er lykkelig fordi jeg har mottatt mine frelsende ordinanser i tempelet, ønsker også de å være lykkelige ved å motta sine. Indeksering av navn gjør dette mulig fordi det hjelper folk å søke etter sine forfedre på Internett. Indeksering er et første trinn i klargjøringen av navn til tempelet.

Jeg begynte å gråte da jeg forsto den evige betydningen av arbeidet jeg gjorde. Mange mennesker har ventet lenge på sine tempelvelsignelser. Jeg vet at vi må hjelpe dem uansett hvor vanskelig arbeidet er.