“Tro til å møte usikkerhet”, Liahona, april 2023.
Eksempler på tro
Tro til å møte usikkerhet
På grunn av komplikasjonene vår nyfødte datter opplevde, har dagen før Frelserens strålende oppstandelse på søndag spesiell betydning for meg.
Fotografier gjengitt med tillatelse fra artikkelforfatteren
Vår datter Alexis ble født for tidlig, i uke 26 av svangerskapet. Fordi hun ble født med underutviklede lunger, trengte hun respirator for å hjelpe henne å puste.
Alexis skulle etter planen komme hjem etter tre måneder på prematuravdelingen. Men hun ble plutselig verre da hun fikk økt blodtrykk i blodårene som forsyner lungene, en tilstand som kalles lungehypertensjon.
Den dagen hun ble blå mens hun strevde med å puste, er fortsatt etset inn i mitt sinn. Det var et av mange skremmende øyeblikk vi opplevde i løpet av de 12 månedene hun tilbragte på sykehuset. Det året var en hjerteskjærende berg-og-dalbane-tur for min mann og meg.
Vår isolasjon økte våre bekymringer. På grunn av covid-19-pandemien ble jeg adskilt fra medlemmer av min utvidede familie. Det var også vanskelig for min mann og meg å finne støtte utenfor sykehuset. Det virket som om det var få som forsto hva vi gjennomgikk. Jeg følte meg hjelpeløs og fortvilet og brøt sammen flere ganger på sykehuset.
Jeg er takknemlig for søstre i Hjelpeforeningen som hjalp min familie i nødens stund. Jeg var ny i menigheten, etter nettopp å ha flyttet fra Hong Kong til Singapore. Mange søstre jeg ikke kjente, leverte mat og kom innom for å se hvordan jeg hadde det. Jeg ble rørt av deres kjærlighet og bønner for min familie.
I mørke stunder vendte jeg meg til Gud. Han besvarte ikke umiddelbart mine bønner, men jeg fortsatte å be. Min mann, selv om han ikke var medlem av Kirken, støttet meg ved å delta i mine bønner. Vi kom gjennom hver dag med tro i vårt hjerte på at Gud ville sørge for oss. Vi gjorde alt vi kunne for vårt dyrebare barn og overlot resten til ham.
Med Guds veiledning kom vi frem til en avgjørelse vi hadde strevd med i flere måneder. Vi følte oss veiledet til å la Alexis gjennomgå en trakeostomi. Kirurgene planla å gjøre et inngrep foran på halsen hennes og deretter sette inn en tube i lufterøret hennes som ville gi luft direkte til lungene. Alexis ville da kunne puste uten å bruke nesen eller munnen.
En uendelig lørdag
Når jeg tenker på vår erfaring med Alexis, tenker jeg på vår Frelsers sonoffer. Vi er alle kjent med hans korsfestelse og hans strålende oppstandelse. Tiden mellom disse to viktige hendelsene er knapt nevnt i Skriftene. Men denne tiden har spesiell betydning for meg, noe som gjør påsken spesielt meningsfylt.
Lørdag var for eksempel en tid med usikkerhet. Frelserens disipler kunne ikke helt se herligheten som skulle komme på søndag. Lørdag, i likhet med fredag, var en vanskelig dag for dem å holde ut.
Under vår datters lange sykehusopphold levde vi gjennom det som føltes som en uendelig lørdag. Vi opplevde så mye usikkerhet at vi ikke kunne se lenger enn til neste dag. I skremmende øyeblikk da Alexis så ut til å dø, hadde vi vanskelig for å se lyset i enden av tunnelen, og langt mindre, følelsen av håp.
Men gjennom vår erfaring lærte jeg at vår himmelske Fader og hans Sønn er fullt klar over oss og våre prøvelser. Jeg er takknemlig for Frelseren og har ærefrykt for hans forsoning. Gjennom hans forsoning kan vi få urokkelig hjelp til å komme gjennom lørdagene i vårt liv, når vi holder fast ved håpet om fremtidige velsignelser.
Alexis’ operasjon var vellykket. Hun feiret nylig sin tredje fødselsdag. Til tross for det hun gjennomgikk, er hun en munter smårolling som elsker å smile og møte nye mennesker i parken i nabolaget. Tuben i pusterøret hindrer henne i å snakke, men hun liker å vise farger med tegnspråk og lese bøker. Vi føler oss velsignet som kan tilbringe ethvert våkent øyeblikk sammen med henne.