“Jesus Kristus er vår Frelser”, Liahona, april 2023.
Jesu mirakler
Jesus Kristus er vår Frelser
Jeg vitner om at Jesus Kristus, ved sin oppstandelse og gjengivelsen av sitt evangelium, åpnet muligheten for alle til å gå gjennom sløret og inn i sin Faders nærhet.
He is Risen [Han er oppstått], av Greg K. Olsen, kopiering ikke tillatt
“Hvorfor gråter du?” spurte den oppstandne Frelseren Maria Magdalena da hun sto utenfor den tomme graven.
“Herre, dersom du har båret ham bort, da si meg hvor du har lagt ham, så vil jeg ta ham,” svarte hun.
“Maria,” sa Jesus.
“Rabbuni,” svarte hun da hun gjenkjente Mesteren. (Se Johannes 20:15–16.)
Fra Frelserens besøk til Maria til hans besøk til sine apostler i det øvre rom (se Lukas 24:36–43), 500 brødre på én gang (se 1 Korinterbrev 15:6), en folkemengde på 2500 i landet Overflod (se 3 Nephi 11:7–17), og Joseph Smith i vår tid,1 er hans oppstandelse en av de mest omhyggelig dokumenterte hendelsene i menneskehetens historie.
Den er også den viktigste begivenheten i hele historien.
Under sitt jordiske virke oppreiste Jesus Kristus en enkes sønn fra de døde (se Lukas 7:11–15), Jairus datter (se Markus 5:38–42) og sin venn Lasarus (se Johannes 11:39–44). Så, da hans jordiske virke tok slutt, og ved kraft gitt ham av Gud Faderen, oppreiste Jesus seg selv.
“Bryt dette tempelet ned,” sa han om sitt legeme, “så skal jeg gjenreise det på tre dager” (Johannes 2:19, uthevelse tilføyd).
“Derfor elsker Faderen meg,” erklærte han også, “fordi jeg setter mitt liv til for at jeg skal ta det igjen.
Ingen tar det fra meg, men jeg setter det til av meg selv. Jeg har makt til å sette det til, og jeg har makt til å ta det igjen. Dette budet fikk jeg av min Far” (Johannes 10:17–18; uthevelse tilføyd).
Frelserens oppstandelse var den største seier, det største mirakel,2 oppnådd gjennom forutordinasjon, ubeskrivelig smerte og guddommelig kraft fra det høye. Gjennom denne ufattelige kraften – som ble muliggjort ved hans Faders kjærlighet, allvitenhet og allmakt – ble Jesus Kristus “førstegrøden” (1 Korinterbrev 15:23) i oppstandelsen.
Hva oppstandelsen betyr for oss
Jeg er takknemlig for at jeg var hjemme denne lørdagen i 2005. Min første hustru Dantzel og jeg hadde gjort husarbeidet og bestemte oss for å slappe av i noen minutter. Vi satt på sofaen, holdt hverandre i hånden og begynte å se et program på TV.
Etter en liten stund gikk Dantzel plutselig og uventet fredelig inn i evigheten. Min innsats for å gjenopplive henne ga ingen resultater. Sjokk og sorg overveldet meg. Min beste venn gjennom nesten 60 år var borte.
Ti år tidligere hadde jeg mistet en datter på grunn av kreft. Emily var bare 37 år gammel. I 2019 mistet jeg en annen dyrebar datter på grunn av denne fryktelige sykdommen. Wendy var bare 67 år.
I slike stunder med tap var jeg inderlig takknemlig for mitt vitnesbyrd om Herren Jesus Kristus. I hans seier over graven ser vi løftet om vår egen oppstandelse.
Come unto Me [Kom til meg], av Eva Timothy
“Meg er gitt all makt i himmel og på jord” (Matteus 28:18), erklærte Frelseren etter sin oppstandelse. Denne kraften innbefatter nøklene til oppstandelsen. Jeg vet at han vil bruke disse nøklene til å oppreise Dantzel, Emily og Wendy, akkurat slik han vil bruke disse nøklene til å oppreise resten av den menneskelige familie.
For Guds barn betyr oppstandelse at aldring, forringelse og forfall vil bli avskaffet. “Dette dødelige skal bli ikledd udødelighet” (Mosiah 16:10), og “ånden og legemet skal gjenforenes til sin fullkomne skikkelse” (Alma 11:43).
Oppstandelsen muliggjør også en ny gjenforening – gjenforening av familien. Vi lever sammen i kjærlighet, så vi gråter når en av våre kjære dør (se Lære og pakter 42:45). Men i likhet med Maria Magdalena kan våre tårer av sorg bli til tårer av glede, når vi ser fremtiden fra en evig families perspektiv.
Gjennom evangeliets nye og evige pakt gifter vi oss for tid og evighet i tempelet. Når vi overholder paktene vi inngår der og tenker på Herrens løfter til sitt paktsfolk, mister vi vår frykt for døden. I stedet ser vi frem i gledesfylt forventning til å komme tilbake i Guds nærhet sammen med våre kjære.
Celestialt ekteskap er opphøyelsens pakt. De som er gift på en slik måte, lover Herren, “skal komme frem i den første oppstandelse … og skal arve troner, riker, fyrstedømmer og makter, herredømmer … og gå til sin opphøyelse og herlighet i alle ting” (Lære og pakter 132:19).
Hensiktene med skapelsen, fallet og forsoningen møtes i tempelet. Verden trenger denne trøstende kunnskapen. Det er derfor vi samler Israel.
Forbered deg til din evige fremtid
Dantzels og mine døtres bortgang minner meg på en viktig sannhet: “Dette liv er den tid menneskene har til å forberede seg til å møte Gud. Ja, se, denne livsdag er dagen menneskene har til å utføre sitt arbeide” (Alma 34:32).
Gjennom hele sitt liv forberedte Dantzel seg til å vende tilbake til sitt himmelske hjem. Hun visste at hennes tid på jorden var dyrebar. Hun levde hver dag som om det var hennes siste.
Job spurte: “Når en mann dør, lever han da opp igjen?” (Job 14:14). Som følge av Jesu Kristi forsoning, er svaret på Jobs spørsmål et utvetydig ja! Vi skal oppstå. Spørsmålet vi alle må besvare, er dette: “Vil jeg være beredt til å bo i Guds nærhet etter min oppstandelse?”
Noen av Guds barn lever som om de ikke planlegger å dø. Andre lever som om de ikke vil stå til ansvar for sine handlinger. Tar vi avgjørelser for evigheten eller kun for i dag? Vi kan ikke prioritere det som er timelig i denne verden og samtidig være forberedt på de evige tingene i den neste verden.
Noen av oss vil leve et langt liv, mens noen av oss vil leve et kort liv. Langt eller kort, våre dager er talte. Døden er en nødvendig del av vår evige fremgang og fylden av glede som venter trofaste hellige. Når vi forstår vår eksistens i et evig perspektiv, forstår vi at døden er en barmhjertig del av frelsesplanen. Det er inngangsporten tilbake til Guds nærhet.
Døden er bare prematur hvis vi er uforberedt på å møte Gud. Så vi må forberede oss.
Vi forbereder oss ved å holde fokus på Frelseren og hans evangelium.
Vi forbereder oss ved å utøve tro, anvende “Kristi sonende blod” (Mosiah 4:2) gjennom omvendelse, bli døpt og motta Den hellige ånds gave.
Vi forbereder oss ved å bli begavet og beseglet i det hellige tempel.
Vi forbereder oss ved å beherske vår appetitt og ta vare på kroppen vår slik at vi kan “presentere [det] rent for Gud i Det celestiale rike”.3
Vi forbereder oss ved å utvikle Kristus-lignende egenskaper og elske Gud og vår neste (se Matteus 22:37–40).
Vi forbereder oss ved å overholde våre pakter, la Gud råde i vårt liv, samle Israel på begge sider av sløret og holde ut til våre dagers ende.
Jesus Appearing to the Five Hundred [Jesus viser seg for de fem hundre], av Grant Romney Clawson
Et apostolisk vitne
Da Frelseren døde, skalv jorden, klippene revnet, gravene åpnet seg og forhenget i tempelet i Jerusalem “revnet i to, ovenfra og ned” (Matteus 27:51; se også Markus 15:38; Lukas 23:45).
Forhenget skilte Det aller helligste, som symboliserte Guds nærhet, fra resten av tempelet. Bare på soningsdagen kunne den presiderende yppersteprest gå gjennom forhenget og stenke blodet av et syndoffer for å sone for hele Israels synder.
Da Jesus Kristus utøste sitt blod, utførte han den siste, “altomfattende forsoning” (2 Nephi 9:7) og oppfylte loven. At tempelets forheng revnet, symboliserte at den store yppersteprest hadde gått gjennom dødens slør, snart ville komme inn i sin Faders nærhet, og hadde åpnet muligheten for alle til på samme måte å gå gjennom sløret og inn i Guds evige nærhet.4
Sammen med mine brødre i Det første presidentskap og De tolv apostlers quorum, vitner jeg om at dette himmelske løftet virkelig fant sted.
Jeg vitner om at vi kan “ha håp, gjennom Kristi forsoning og i hans oppstandelses kraft, om å bli oppreist til evig liv, og dette på grunn av [vår] tro på ham i henhold til løftet” (Moroni 7:41).
Jeg vitner om at på grunn av mirakelet med Frelserens oppstandelse og forsoning, “[skal] ethvert kne … bøye seg, og hver tunge skal prise ham. Enhver av oss skal stå for å bli dømt av ham etter våre gjerninger og vårt hjertes ønsker.”5
Måtte vi forberede oss til denne strålende dag.