“Angelas små solsikker”, Liahona, april 2023.
Sagt av siste dagers hellige
Angelas små solsikker
Jeg er takknemlig for Den hellige ånds hvisken, som lærte meg at Gud er oppmerksom på sine barn.
Illustrasjon: Dilleen Marsh
En lørdag kveld i 2009 satt min misjonærledsager, søster Alison Vevea og jeg, i et møtehus og så på Hjelpeforeningens fellesmøte. Jeg tenkte på Angela, en kvinne vi hjalp med å forberede seg til dåp.
To år tidligere hadde Angelas sønn blitt drept. Angela var for tiden arbeidsledig og selv om han gledet seg til å bli døpt, følte hun seg ofte ensom og deprimert. Den kvelden før sendingen hadde søster Vevea og jeg bedt om inspirasjon for å få vite hvordan vi kunne hjelpe Angela.
Da president Henry B. Eyring talte, følte jeg meg tilskyndet til å gi noe til Angela. Men hva? Da sa Ånden til meg: “Angela trenger blomster.” Nesten umiddelbart fortalte president Eyring en historie om en kvinne som ble tilskyndet til å ta med tulipaner til en søster i Hjelpeforeningen.1 Historien hans bekreftet for meg at Angela, av en eller annen grunn, trengte blomster.
Etter at sendingen var over, fortalte jeg ledsageren min hva Ånden hadde hvisket til meg. Uten å nøle kjørte vi til nærmeste matbutikk. Mens vi så på butikkens beskjedne blomsterutvalg, tok jeg opp en bukett med tusenfryd.
“Jeg vet ikke. Hva med solsikkene?” sa søster Vevea.
Jeg påpekte at de kostet mer, men ledsageren min insisterte. “Jeg føler virkelig at vi bør kjøpe solsikkene,” sa hun.
Noen minutter senere sto vi på trappen til Angela, med solsikkene. Jeg husker ikke hilsenene vi utvekslet da døren åpnet seg. Jeg husker bare Angelas tårer.
Angela forklarte at hun omtaler sine barn som sine “små solsikker”. Hver gang hun besøker sønnens grav, legger hun solsikker ved gravsteinen hans. Dagen før hadde hun imidlertid gått tomhendt. Til tross for all letingen hennes, hadde hun ikke klart å finne solsikker noe sted. Med gaven vår planla hun å dra tilbake til kirkegården dagen etter for å fortsette sin tradisjon.
Den kvelden hadde Ånden virket gjennom president Eyring, min ledsager og meg, for å formidle et kjærlighetsbudskap til Angela fra hennes himmelske Fader. Jeg er takknemlig for Den hellige ånds hvisken. Den lærte meg tidlig på misjonen at Gud er oppmerksom på sine barn og at han alltid er beredt til å hjelpe oss å utføre hans verk.