“Slå på våre åndelige sikringer”, Liahona, april 2023.
Kom, følg med meg
Slå på våre åndelige sikringer
Tro på Jesus Kristus gir oss kraft og styrke.
I februar 2021 opplevde Texas rekordlave temperaturer. Kulden påvirket millioner av mennesker. Den førte til at rør gikk i stykker, strømmen ble borte og varmen forsvant. Min datters familie opplevde, i likhet med så mange andre, at strømmen ble fullstendig borte. Hun pakket inn barna sine i yttertøy og tepper slik at de kunne holde seg varme.
Etter flere dager med overlevelse under arktiske forhold, la datteren min merke til lys i en leilighet i nærheten. Hun var takknemlig for at strømmen var kommet tilbake. Men hun ble sjokkert da hun oppdaget at den faktisk hadde kommet tilbake flere dager tidligere. Hun hadde ikke lagt merke til at en sikring var slått av. Strømmen var allerede der. Hun trengte ganske enkelt å slå på sikringen igjen!
Da jeg tenkte på min datters opplevelse, innså jeg at hver enkelt av oss også har det vi kan kalle en “åndelig sikring”.
Light of the World [Verdens lys], av Brent Borup
Fullkommen kraft
Å utøve tro på Jesus Kristus gir enorm kraft fra Gud. Dag for dag kan denne kraften strømme inn i vårt liv. Vi kan bli så vant til den at vi ikke engang legger merke til den. Hans kraft er alltid der for oss. Så møter vi noen ganger en åndelig krise og lurer på om kraften har blitt borte. I slike stunder må vi velge å utøve tro slik at vi kan fortsette å motta hans lovede kraft. Ved å gjøre dette kan vi si at vi slår på vår åndelige sikring.
“Det er vår tro som låser opp for Guds kraft i vårt liv,” sa president Russell M. Nelson. Han underviste også: “Herren krever ikke fullkommen tro for at vi skal ha tilgang til hans fullkomne kraft. Men han ber oss om å ha tro.”1 Eldste Jeffrey R. Holland i De tolv apostlers quorum sa: “Størrelsen på deres tro eller graden av deres kunnskap er ikke spørsmålet – det er integriteten dere viser overfor den tro og den sannhet dere allerede har.”2
Uansett hvilket nivå av tro vi måtte ha, når vi velger å tro på Kristus, kan vi stole på hans kraft til å hjelpe oss.
Mason ble diagnostisert med benkreft da han var 14 år gammel, og møtte utfordringen med tro. Hans mor forteller: “Mason kjempet fortsatt med frykt, men han valgte å ikke la det begrense hans tro og kjærlighet.”
Fotografier gjengitt med tillatelse fra familien Mason
Et valg om å møte frykt med tro
I august 2021 møtte min hustru og jeg et kjært vennepar som vi har lært å verdsette. Sønnen deres, Mason, hadde nettopp blitt diagnostisert med benkreft, kjent som Osteosarkom. Før diagnosen så han ut som en sunn 14-åring med et sårt ben og en baseballdrakt som bar preg av å være godt brukt.
Snart syntes imidlertid Masons liv å skrante. Han ble brått kastet inn i skremmende samtaler med medisinske fagfolk om cellegiftbehandling, strålebehandling, kirurgi, mulig amputasjon og forventninger om hvor lenge han ville kunne leve. Hans mor beskriver hva som skjedde da legene spurte om han ønsket å vite sannsynligheten for å overleve: “Etter en lang stillhet der han tok inn over seg nye og overveldende følelser, falt tårene stille ned på gulvet. Han svarte frimodig: ‘Nei takk! Det går bra!’ Med disse få ordene begynte han resolutt å velge hvordan han ville takle prøvelsen.”
Eldste Neil L. Andersen i De tolv apostlers quorum sa: “Tro forlanger aldri svar på ethvert spørsmål, men søker bekreftelse og mot til å gå fremover, og noen ganger erkjenne: ‘Jeg vet ikke alt, men jeg vet nok til å fortsette på disippelens vei.’”3 Tro tilkjennegis når vi velger å gå videre, uten å vite hva som kommer.
Masons kreft var aggressiv. Kroppen hans gjorde opprør mot enhver livsforlengende behandling. Hans mor forteller: “Vi følte et overveldende ønske om at tiden skulle stå stille, men tiden gikk fremover, og vi opplevde tapet av alt som hadde vært normalt for oss.” Hun fortsetter: “Sammen med knusende frykt for fremtiden var vi også vitne til skapelsen av styrke, kraft og fred utover våre jordiske evner. Vi hadde ingen annen forklaring enn denne: Gud forsterket våre evner. Vi fikk mirakler, selv om de var annerledes enn de vi ønsket i begynnelsen.”
Ikke vike tilbake
Eldste David A. Bednar i De tolv apostlers quorum spurte en gang eldste Neal A. Maxwell (1926–2004) hvilke lærdommer han hadde fått da han led av leukemi. Eldste Maxvell svarte: “Jeg har lært at det å ikke vike tilbake er viktigere enn å overleve.”4 Å velge å ikke vike tilbake krever handling selv i møte med frykt. Men det nedkaller makt utover jordiske evner.
Jesaja underviser: “Han gir den trette kraft, og den som ingen krefter har, gir han stor styrke” (Jesaja 40:29). Da Almas folk sto overfor tilsynelatende uoverkommelige lidelser, trøstet Herren dem på grunn av deres tro på ham. De underkastet seg hans vilje og fikk kraft til å bære de byrder som ble lagt på dem. (Se Mosiah 24:13–16.)
Styrke i sorg
Masons mor forteller: “En kveld gikk Mason forbi soverommet hvor jeg holdt bønn sammen med hans åtte år gamle søster. Gjennom tårer uttrykte hun sine bekymringer for broren. Jeg holdt henne tett inntil meg og vi gråt sammen. Mason knelte ved siden av oss og holdt rundt oss begge med sine svekkede armer. Han valgte å gå dypt inn i ubehagelige følelser og sette til side sin personlige frykt, slik at han kunne hjelpe sin søster og meg. Han styrket oss slik at vi kunne møte vår sorg, ved å slutte seg til oss i vår sorg.”
Mason med sin familie.
Fotografier gjengitt med tillatelse fra familien Mason
Skriftene forteller at Helamans sønner “tenkte mer på sine fedres frihet enn på sitt eget liv” (Alma 56:47). De fokuserte mer på sin kjærlighet til familien enn på sine egne omstendigheter. Mason fant også styrke utover sin egen ved å prioritere sin kjærlighet til familien fremfor sine egne følelser, frykt og tvil.
“Mason innså at han ikke behøvde å vente med å bli helbredet før hans tro ble styrket,” sier moren og fortsetter: “Han klarte å stole på Gud, og dette gjorde ham i stand til å løsne sitt grep om sin egen sårbarhet. Jeg så mirakler utspiller seg i vår familie og til og med i lokalsamfunnet, idet Gud hjalp oss å forstå at kjærlighet var – og er – sterkere enn frykt. Mason kjempet fortsatt med frykt, men han valgte å ikke la den begrense hans tro og kjærlighet.”
Å ha tro er ikke en engangshendelse. Daglige avgjørelser om å stole på Gud, tatt om og om igjen, binder oss til ham og hans kraft.
Bare seks måneder etter at han først fikk diagnosen, fullførte Mason tappert jordelivet. Han valgte gjentatte ganger å la Gud råde og ble befridd fra all sin frykt.
Tro til å flytte fjell
De som velger tro på Kristus kan forvente denne store velkomsten fra vår Frelser: “Vel gjort, du gode og tro tjener! Du har vært tro over lite, jeg vil sette deg over meget. Gå inn til din herres glede!” (Matteus 25:23).
President Nelson har kjærlig advart oss og sagt at i dagene fremover vil vi trenge Guds kraft.5 Denne kraften er tilgjengelig for alle som strever fremover med tro på Kristus. Uansett hva våre prøvelser måtte være, er svaret å slå på vår åndelige sikring og stole på hans kraft.
“Gjennom din tro,” sa president Nelson, “vil Jesus Kristus øke din evne til å flytte fjellene i ditt liv, selv om dine personlige utfordringer kan virke like store som Mount Everest.
Dine fjell kan være ensomhet, tvil, sykdom eller andre personlige problemer. De vil variere, og likevel er svaret på hver av utfordringene å øke din tro.”6