Vi må innstille vårt hjerte på Åndens røst
Linda K. Burton
Hjelpeforeningens generalpresident
Kirkens skoleverks andakt for unge voksne • 2.mars 2014 • Brigham Young University – Idaho
Det er et privilegium å være sammen med dere på denne andakten. Jeg har bedt om at Herren vil velsigne dere med å kunne høre noe som vil bidra til å øke deres evne til å gjenkjenne Åndens røst. Dere har kanskje allerede fått et budskap dere følte var bare for dere, i den vakre musikken vi har hørt.
For ca 41 år siden deltok jeg motvillig på en andakt for unge voksne som ble avholdt på Temple Square. Den voldsomme snøstormen vi hadde den ettermiddagen, prøvet min tro. Men fordi jeg hadde blitt spurt om å delta på en grei måte, gikk jeg for å gjøre min plikt. Jeg har lært i årenes løp at noe president Eyring sa, er sant: “Man kan ikke gi en skorpe til Herren uten å få et helt brød tilbake.”1 Min flotte mann er “brødet” jeg fikk for min “skorpe” av deltagelse! Det var på den andakten jeg møtte ham. Han sang i koret og kom modig bort til meg og presenterte seg for meg etter møtet. Jeg er så takknemlig for at jeg følte meg forpliktet til å delta den kvelden og at vår barmhjertige himmelske Fader aksepterte selv min motvillige innsats for å være der jeg burde være.
Jeg er takknemlig for å ha noen av våre barn og vårt eldste barnebarn med oss her i kveld. McKaela spiller bratsj. I en alder av tre år begynte hun med fiolintimer, og nå, i en alder av 16, er hun en ganske begavet musiker. Jeg kan si det fordi jeg er bestemoren hennes, og bestemødre lyver ikke! Det har vært inspirerende å se henne utvikle seg litt etter litt og lære å bruke instrumentet sitt til velsignelse ikke bare for seg selv, men også for mange andre. Hun har lært seg kunsten å stemme instrumentet, betydningen av daglig, flittig øving og gleden av å opptre og la sitt instrument virke sammen med andres.
Da jeg var på misjon sammen med min mann for noen år siden, lærte jeg å lese symbolene og uttale lydene i det koreanske alfabetet. Jeg lærte noen grunnleggende hilsener, noen uttrykk og noen ord i evangeliet, og jeg kunne skille det koreanske språket fra andre språk. Jeg lærte utenat noen av mine favorittsalmer og Primær-sanger på koreansk. Men jeg var svært begrenset i min evne til å snakke eller forstå det meste av det vakre språket.
Hvorfor deler jeg disse tilsynelatende ubeslektede eksemplene med dere? Fordi jeg vil at vi skal snakke om å lære Åndens språk – hvordan han taler til oss og hvordan vi kan øke vår evne til å høre hans røst. Akkurat som det å lære et instrument eller et språk er en prosess, er også det å lære Åndens språk en prosess, en som er viktig for hver enkelt av oss å lære, enten vi nylig er døpt eller har vært medlem av Kirken lenge.
Frelseren underviste i Mormons bok at lamanittene “ble døpt med ild og med Den Hellige Ånd – men de visste det ikke.”2 Det er mitt dype ønske at vi må øke vår evne til å høre og forstå Åndens tilskyndelser og handle på tilskyndelsene vi mottar fra Den hellige ånd. For å gjøre det, må vi først lære å gjenkjenne hans røst.
La oss ta litt tid til å vurdere vår erfaring. Ettersom vårt publikum her er så stort, og vi er sammen med unge voksne over hele verden, vil jeg oppfordre dere til å gjøre noe. Vil dere, uten at det blir for personlig, dele noen av deres erfaringer angående følgende spørsmål med hverandre på Twitter? Når dere får anledning, kan dere tvitre svaret deres til #cesdevo.
Her er spørsmålet jeg vil dere skal svare på: Hvordan kan vi vite om vi har hørt Åndens røst?
Vi kan godt stille oss noen flere spørsmål når vi grunner på dette spørsmålet:
• Har jeg følt kjærlighet, glede, fred, tålmodighet, saktmodighet, mildhet, tro, håp og trøst?
• Har ideer eller følelser kommet til meg som jeg vet er fra Herren og ikke fra meg selv?
• Har jeg hørt meg selv uttale sannhet uten å ha planlagt hva jeg skulle si?
• Har jeg opplevd at mine egne ferdigheter og evner har blitt forsterket?
• Har jeg følt veiledning og beskyttelse mot bedrag?
• Har jeg sett og gjenkjent synd i mitt liv og hatt et ønske om å rette på det?
• Har jeg følt Ånden forherlige og bære vitnesbyrd om Gud Faderen og Jesus Kristus?3
Hvis dere svarte “ja” på noen av disse spørsmålene, har dere følt Herrens ånd. Men det viktigste spørsmålet er “Har dere denne følelsen nå?”4
Profeten Mormons råd om å følge Kristi lys kan hjelpe oss å vite hvordan vi kan motta Den hellige ånd. Mormon sa:
“For se, Kristi Ånd er gitt til alle mennesker, så de kan skjelne godt fra ondt. Derfor forteller jeg dere hvordan dere skal dømme, for alt som innbyr til å gjøre godt og tilskynder til å tro på Kristus, kommer ved Kristi kraft og gave. Derfor kan dere ha en fullkommen kunnskap om at det er av Gud.
Men alt som tilskynder menneskene til å gjøre ondt og til ikke å tro på Kristus – og til å fornekte ham og ikke tjene Gud – kan dere med en fullkommen kunnskap vite er av djevelen, og på denne måten arbeider djevelen, for han tilskynder ingen til å gjøre godt, nei, ikke en eneste – heller ikke hans engler eller de som underkaster seg ham.”5
President Gordon B. Hinckley sa: “Dette er prøven når det kommer til stykket. Overtaler det til å gjøre godt, til å heve seg, til å stå rakt, til å gjøre det rette, være vennlig, være gavmild? Da er det fra Guds ånd.”6
Hvorfor virker det så vanskelig å skjelne Åndens hvisken? Kanskje én grunn er at Ånden kommuniserer både med vårt sinn og vårt hjerte. Når vi skal lære Åndens språk, forveksler vi noen ganger våre egne tanker og våre egne følelser med Åndens tilskyndelser. En annen grunn er at det å skjelne Ånden er en Åndens gave. Akkurat slik det å lære et språk kommer lett til noen og ikke til andre, gjør evnen til å forstå Åndens hvisken det samme. Som oftest krever det å lære et instrument eller språk stor innsats, herunder det å øve og noen ganger gjøre feil. Det samme gjelder prosessen med å lære Åndens språk.
Ville det hjelpe dere å vite at personlig åpenbaring er en prosess som foregår linje på linje og bud på bud, og som selv profeter, seere og åpenbarere må lære å forstå? Det følgende er et eksempel fra eldste Jeffrey R. Hollands liv:
“Det hender at den eneste måten å komme seg fra A til C på er via B.
Etter å ha vokst opp i Syd-Utah og gledet meg over alt det vidunderlige og vakre i Syd-Utah og Nord-Arizona, ønsket jeg at min sønn skulle få del i det, og jeg ville vise ham steder jeg hadde sett og hatt glede av da jeg var på hans alder. Så moren hans laget matpakke til oss, og vi tok hans bestefars pickup og satte kursen sydover mot det vi kaller den gamle Arizona-stripen.
Da solen begynte å gå ned, fant vi ut at vi burde komme oss hjemover. Vi kom imidlertid tilbake til et bestemt veiskille, egentlig det eneste som akkurat da var helt ugjenkjennelig. Jeg spurte sønnen min om han ville be om hvilken vei vi skulle ta, og han følte sterkt at vi skulle ta til høyre, og det samme gjorde jeg. Vi tok til høyre, og det var en blindvei. Vi kjørte fire, fem eller seks hundre meter, og det var en blindvei, helt klart feil vei.
Vi snudde, kjørte ut igjen, og tok den andre veien. Veien til venstre var utvilsomt den rette veien.
Et sted underveis sa Matt: ‘Pappa, hvorfor følte vi, etter å ha bedt om det, at det var riktig å ta til høyre, når det ikke var det?’ Jeg svarte: ‘Jeg tror at Herrens ønske, og hans svar på vår bønn, var å få oss på rett vei så fort som mulig med en trygghet, en sikker forståelse av at vi var på rett vei og ikke trengte å bekymre oss for det. Og i dette tilfellet var den enkleste måten å gjøre det på å la oss kjørte 400–500 meter på feil vei og veldig raskt vite uten tvil at det var feil vei, og derfor, med like stor overbevisning vite at den andre veien var den rette.’
Jeg har full visshet, fullkommen kunnskap om at Gud elsker oss. Han er god. Han er vår Far, og han forventer at vi skal be og ha tillit og tro, og ikke gi opp, ikke få panikk, ikke trekke oss tilbake og ikke hoppe over bord når noe ikke ser ut til å gå som forventet. Hvis vi holder ut, fortsetter å arbeide, fortsetter å tro, fortsetter å ha tillit og følger samme vei, vil vi en dag få komme i hans armer, føle hans omfavnelse og høre ham si: ‘Jeg sa jo det ville ordne seg, jeg sa det ville gå bra.’”7
Jeg hadde en opplevelse lik eldste Hollands da jeg forberedte meg til å tale i kveld. Jeg hadde begynt på ett spor, studert og skrevet ned mine tanker om et emne å tale om, bare for å føle meg urolig til sinns. Jeg hadde en følelse av at det var noe annet jeg burde ta opp i stedet. Det var da jeg husket en opplevelse jeg hadde for to ca år siden. Da jeg ble kalt som Hjelpeforeningens øverste president, hadde jeg noen veldig søvnløse netter. I løpet av en av disse nettene strømmet mange tanker til meg og gjorde sterkt inntrykk på meg. Jeg skrev dem ned og arkiverte dem, og tenkte ikke på dem igjen før for noen uker siden, da uroen angående mitt første emne begynte å plage meg. Vår himmelske Fader lot meg gå langs den andre veien en stund, men han førte meg tilbake til denne veien gjennom en mild følelse i hjertet og et vekket minne ved hjelp av Den hellige ånds gave.
Hva kan vi gjøre for å komme bedre på bølgelengde med Åndens røst? Vi kan begynne med å erkjenne at vår Fader i himmelen ønsker å kommunisere med oss. Vi vet dette fordi alle profeter i de siste dager har undervist om personlig åpenbaring. Tenk på de mange andre velsignelsene Herren har gitt oss så vi kan kommunisere med ham og motta hans ord: Skriftene, patriarkalske velsignelser, bønn, ordinanser, inspirerte ledere og foreldre, og Den hellige ånds gave.
Hvor skal vi begynne i vår søken etter å komme nærmere Gud og høre hans røst tale til oss? Vi begynner med det grunnleggende. Vi gjør de små og enkle ting som viser at han kommer først i vårt liv og at vi ønsker å motta åpenbaring fra ham. Da jeg besøkte Vest-Afrika, lærte jeg et uttrykk jeg elsker, som synes relevant for prosessen med personlig åpenbaring: “Sakte og forsiktig, litt etter litt.” Hva er noe av det vi kan gjøre “sakte og forsiktig, litt etter litt”?
Nummer 1: Be ydmykt og oppriktig.
Mitt morshjerte har blitt rørt i årenes løp når jeg har sett mine egne barn og barnebarn utøve tro ved å spørre i ydmyk og oppriktig bønn om Herrens hjelp med sine enkle problemer. Et godt minne i vår familie illustrerer dette.
Sønnen vår er det eldste barnet i familien. Han har fem søstre og ingen brødre. Like før vår tredje datter ble født, lovet min mann sønnen vår en hund hvis denne babyen var nok en jente. Da jenta vår ble født, holdt min gode mann sitt løfte. Hunden ble vår sønns beste venn. Han elsket den hunden. Men en dag ble hunden borte. Vi lette og lette, men til ingen nytte. Vi ringte dyrepolitiet. Han ga oss ikke mye håp, siden vi bodde ganske nær motorveien. Dyrepolitiet mente det hadde gått såpass lang tid at det var en god mulighet for at hunden hadde kommet seg til motorveien og blitt påkjørt av en bil.
Vi gjorde vårt beste for å trøste sønnen vår da vi fortalte det vi hadde hørt, men han ble knust. Jeg oppfordret ham til å be vår himmelske Fader om trøst. Vår skjønne lille gutt så meg inn i øynene og sa: “Jeg har bedt hele tiden, mamma.”
Det gikk noen dager. Så en tidlig morgen banket det på døren. Et av barna åpnet døren og kom løpende for å hente meg. Jeg ble bekymret da jeg la merke til en bil parkert i oppkjørselen med teksten “Dyrebeskyttelsen” på siden. Mannen ved døren så på meg og sa: “Mrs. Burton, jeg tror jeg har noe i bilen som tilhører sønnen din.”
Hjertet mitt sank i brystet. Jeg var redd for at han hadde funnet hunden og at den kanskje var død eller alvorlig skadet. Til min store glede satt hunden bak i bilen – livlig, frisk og klar til å komme ut av bilen og inn i vår sønns armer.
Jeg spurte dyrepolitiet hvor han hadde funnet hunden. Han sa: “Noe veldig uvanlig skjedde i morges da jeg skulle dra hjemmefra. Der, rett foran huset mitt, var det en hund som passet beskrivelsen du hadde gitt meg på telefonen. Hunden reagerte da jeg ropte navnet hennes. Så jeg tenkte jeg skulle ta henne med hjem og berolige sønnen din før han dro til skolen.”
Jeg vet at Herren besvarer oppriktige, dyptfølte barns bønner. Vår himmelske Fader ønsker at barn skal vite at han er der tidlig i livet, slik at de vil fortsette å stole på ham når de vokser opp. Fordi barn generelt er svært ydmyke, kvalifiserer de til å motta vår himmelske Faders løfte som er gitt i Lære og pakter: “Vær du ydmyk; og Herren, din Gud, skal lede deg ved hånden, og gi deg svar på dine bønner.”8
Når jeg deler med dere følgende spørsmål som president Spencer W. Kimball stilte en gruppe omtrent som denne, kan dere vurdere deres egen ydmykhet og oppriktigheten i deres bønner. “Ønsker du veiledning? Har du bedt Herren om inspirasjon? Ønsker du å gjøre det rette, eller ønsker du å gjøre det du vil enten det er riktig eller ei? Ønsker du å gjøre det som er best for deg i det lange løp, eller det som synes mest forlokkende i øyeblikket? Har du bedt? Hvor mye har du bedt? Hvordan ba du? Har du bedt slik verdens Frelser ba… eller ba du om det du ønsker, uten hensyn til om det er riktig?”
President Kimball fortsatte så: “Sier du i dine bønner: ‘Din vilje skje’? Sa du: ‘Himmelske Fader, hvis du vil inspirere meg og la meg forstå hva som er riktig, vil jeg gjøre det’? … Sa du: ‘Fader i himmelen, jeg elsker deg, jeg tror på deg, jeg vet at du er allvitende. Jeg er ærlig. Jeg ønsker oppriktig å gjøre det rette. Jeg vet du kan se enden fra begynnelsen. Du kan se fremtiden. Du kan se om jeg i den situasjonen jeg fremlegger, vil få fred eller vanskeligheter, lykke eller sorg, medgang eller motgang. Vær så snill å si meg det, kjære himmelske Fader, og jeg lover å gjøre det du sier jeg skal gjøre.’ Har du bedt på den måten? Tror du ikke det ville være klokt? Er du modig nok til å be slik?”9
En måte å be oppriktig på er å lære å formulere oppriktige og dyptfølte spørsmål og ydmykt fremlegge dem for Herren. Tenk på Joseph Smiths spørsmål: “Hva skal jeg gjøre? Hvilket av alle disse trossamfunn er det rette, eller er de alle på villspor? Hvis et av dem er det rette, hvilket er det, og hvordan kan jeg få vite det?”10 Klokelig henvendte han seg til Skriftene, en kilde til guddommelig sannhet, noe som førte til “alvorlig overveielse”, og han “bestemte [seg] for å gå til Gud i bønn”,11 i tro på at bønnen ville bli besvart.
Å be oppriktig betyr at vi har tenkt å handle ifølge svaret vi får. Om sin inderlige bønn i Den hellige lund fortalte Joseph: “Min hensikt med å gå og adspørre Herren i bønn var å få vite hvilket av alle trossamfunnene som var det rette, så jeg kunne vite hvilket jeg skulle slutte meg til.”12 Det er klart at Joseph hadde til hensikt til å handle i samsvar med det Herren valgte å åpenbare for ham. Men før han engang stilte sitt enkle spørsmål, mottok han mye mer enn han noen gang hadde håpet på. Han fikk det bemerkelsesverdige privilegiet å se vår Fader i himmelen og hans elskede Sønn, Jesus Kristus! Jeg fryder meg over dette strålende svar på et enkelt, men oppriktig ønske om kunnskap fra den unge profeten Joseph Smith!
Nummer 2: Vær snar til å følge åndelige tilskyndelser.
En tankevekkende hendelse fra livet til vår egen kjære profet, president Thomas S. Monson, illustrerer den avgjørende betydningen av å reagere raskt på tilskyndelser fra Ånden.
“[Forteller:] Etter hvert som biskop Monson modnet i sitt ansvar, lærte han mange lekser, blant dem viktigheten av å følge Ånden og sette sin lit til Herren.
En kveld under et prestedømmets lederskapsmøte i staven fikk han en tilskyndelse om at han skulle forlate møtet umiddelbart og kjøre til veteransykehuset i den høyereliggende delen av Salt Lake City. Før han dro hjemmefra den kvelden, hadde han fått en telefon om at et eldre medlem av menigheten var syk og hadde blitt innlagt på sykehus for behandling. Kunne biskopen, spurte den som ringte, finne tid til å stikke innom sykehuset og gi en velsignelse? Den travle unge biskopen forklarte at han var på vei til et møte, men at han absolutt ville komme til sykehuset etterpå. Nå var tilskyndelsen sterkere enn noen gang: ‘Forlat møtet og dra til sykehuset med en gang.’
Biskop Monson så på talerstolen. Stavspresidenten talte! Han skjønte ikke hvordan han kunne reise seg midt i talen og gå forbi en hel rad med menn. Han led seg gjennom de siste øyeblikkene av stavspresidentens budskap, for så å styrte mot døren før avslutningsbønnen var bekjentgjort. Den unge biskopen løp gjennom hele gangen i fjerde etasje på sykehuset, og fikk se et oppstyr utenfor det utpekte rommet.
En sykepleier stoppet og sa: ‘Er du biskop Monson?’
‘Ja,’ svarte han.
‘Beklager,’ sa hun. ‘Pasienten spurte etter deg like før han døde.’
Biskop Monson kjempet med tårene da han gikk ut igjen i den mørke kvelden. Han lovet høytidelig der og da at han aldri igjen ville la være å følge en tilskyndelse fra Herren. Han ville umiddelbart følge Åndens tilskyndelser uansett hvor de ledet ham.”
“[Eldste Jeffrey R. Holland:] Ingen kan forstå president Thomas S. Monson hvis de ikke forstår de stadige gjentakelser av slike åndelige tilskyndelser i hans liv og hans absolutte lojalitet med hensyn til å følge dem.13
Nummer 3: Gransk Skriftene daglig.
Eldste Robert D. Hales sa: “Når vi ønsker å tale til Gud, ber vi. Og når vi ønsker at han skal tale til oss, gransker vi Skriftene. For hans ord blir uttalt gjennom hans profeter.”14
Da jeg var 20 år gammel, kjempet jeg med en vanskelig beslutning og syntes ikke å få svar på mine bønner. En kveld kom far sent hjem fra et møte i Kirken, og la merke til at lyset på rommet mitt var på. Han satte seg på kanten av sengen min og spurte om han kunne hjelpe, for han følte på seg at jeg strevde. Jeg betrodde meg til ham. Han foreslo at jeg søkte hjelp i Skriftene med min beslutning, og ga meg noen skriftsteder jeg kunne grunne på, og be angående dem. Jeg fulgte hans inspirerte råd og gransket skriftstedene. Etter litt tid og vedvarende, helhjertet innsats, ble jeg velsignet med et umiskjennelig svar på min bønn. Jeg hadde fremlagt min beste tenkning og beslutning for Herren og oppriktig bedt om en bekreftelse, og følte en rolig, fredelig forsikring dypt i mitt hjerte.
Vi lærer i Skriftene at Helamans rettferdige sønner, Lehi og Nephi, fikk “mange åpenbaringer daglig”.15 Hvis vi daglig nyter Kristi ord i Skriftene og grunner på det vi leser, kan vi også oppleve daglige åpenbaringer gjennom Den hellige ånds gave, særlig hvis vi omhyggelig skriver ned tanker og følelser vi mottar.
Nummer 4: Etterlev fasteloven.
For å øke vår evne til å høre Åndens røst, ville vi alle ha godt av å faste i 24 timer hver fastesøndag og uforbeholdent gi vårt fasteoffer for å hjelpe dem som trenger det. President Harold B. Lee ga følgende råd: “Herren sa til Jesaja at de som fastet slik og delte ut sitt brød til de sultne, kunne påkalle Herren, og han ville svare, de kunne rope, og Herren ville si: ‘Se, her er jeg!’ [Se Jesaja 58:6–9.] Det er en måte å komme på talefot med Herren på. Prøv det i år. Etterlev fasteloven fullkomment.”16
I Almas bok får vi vite at Mosiahs sønner “hadde hengitt seg til mye bønn og faste, derfor hadde de profetiens ånd og åpenbaringens ånd, og når de underviste, underviste de med kraft og myndighet fra Gud.”17 Dette uttrykket, “hadde hengitt seg”, er noe å grunne på når vi skal evaluere vår innsats for å virkelig faste.
Nummer 5: Vær verdig og utfør tempelarbeid.
President George Albert Smith sa: “Vi er alle berettiget til Herrens inspirasjon i samme grad som vi lever et godt liv.”18 Vær oppmerksom på at han ikke sa at vi måtte være fullkomne for å motta inspirasjon. Vi må imidlertid gjøre vårt beste for å leve verdig.
Husk og lær av det negative eksemplet fra kong Limhis folk i Mormons bok: “Herren var sen til å høre deres rop på grunn av deres synder.”19
Verdighet synes som en liten pris å betale for å åpne himmelens luker. Når vi holder våre pakter og verdig tar del i nadverden, blir vi lovet at vi alltid vil ha Ånden med oss.20 Men det kommer etter at vi lover og holder pakten om at vi alltid vil minnes Frelseren! I tillegg vil det å fokusere på og leve verdig til å komme inn i templet, og gjøre det så ofte som våre omstendigheter tillater, gjøre oss i stand til å “vokse opp i [Herren] og motta en fylde av Den Hellige Ånd”.21
Nummer 6: “Vis ikke ringeakt for hellige ting.” 22
Forstå at åpenbaring fra Herren er en hellig tillit. Eldste Richard G. Scott sa at “inspirasjon som blir omhyggelig nedtegnet, viser Gud at hans kommunikasjon er hellig for oss … Det vi har nedskrevet… skulle beskyttes mot tap eller andres innsyn.”23
Et annet vitne om denne undervisningen kommer fra noe president Harold B. Lee opplevde. Han sa: “Noen ganger har jeg blitt vekket midt på natten, og jeg får ikke sove igjen før jeg har stått opp og skrevet ned på papir det som jeg har strevet med. Men det kreves stort mot for å handle når vi får veiledning som svar på bønn.”24
Nummer 7: Vær beredt til å gå fremover i tro.
Da min mann og jeg ble forlovet, hadde vi lange diskusjoner om vår fremtid sammen. Hva skulle vi gjøre med hensyn til utdannelse? Når skulle vi få barn? Hvilket yrke ville dekke familiens behov og tillate oss å utføre tjeneste i Kirken? Fordi vi trodde på råd gitt av en levende profet som underviste at vi kunne få barn mens vi tok utdannelse og samtidig jobbe, gikk vi fremover i tro.
Det var ikke lett. Min mann endte opp med å jobbe tre deltidsjobber mens han gikk på skole for å la meg begynne i min nye karriere som mor og oppdrager. Denne kursen var stikk i strid med verdens logikk, selv på den tiden. Når vi tenker tilbake, ser vi nå hvordan disse stegene i tro har ført til evige velsignelser, velsignelser vi kunne ha mistet om vi ikke hadde lyttet til Åndens røst gjennom Herrens utvalgte profet.
For å illustrere ytterligere, kan vi se på noe eldste Robert D. Hales opplevde. Han fikk i oppdrag å være president Ezra Taft Bensons juniorledsager på en stavskonferanse der en ny stavspresident skulle kalles. Han forteller følgende: “Etter bønn, intervjuer, studium og bønn igjen, spurte eldste Benson om jeg visste hvem som skulle bli den nye presidenten. Jeg sa at jeg ikke hadde mottatt den inspirasjonen ennå. Han så på meg lenge og svarte så at det hadde ikke han heller. Vi ble imidlertid inspirert til å be tre verdige prestedømsbærere tale på konferansen på møtet lørdag ettermiddag. Like etter at den tredje taleren hadde begynt, fortalte Ånden meg at han skulle bli den nye stavspresidenten. Jeg kikket bort på president Benson og så tårer trille nedover kinnene hans. Åpenbaringen hadde blitt gitt til oss begge – men først etter at vi hadde fortsatt å søke vår himmelske Faders vilje samtidig som vi gikk fremad i tro.”25
Nummer 8: La Herren bestemme detaljene i hva han velger å åpenbare og når han velger å åpenbare det.
Forfatter Corrie ten Booms kommentar synes aktuell her: “Hver erfaring Gud gir oss, hver person han plasserer i vårt liv, er den fullkomne forberedelse til en fremtid som bare han kan se.”26
Kanskje noen av dere har hatt en lignende erfaring som den våre seks barn har hatt når de har søkt etter verdige evige ledsagere. For i etterpåklokskapens lys kan de nå se at de alle trengte visse erfaringer for å kunne gjenkjenne Herrens hånd som førte dem til deres evige ledsagere. Noen av disse erfaringene krevde år med tålmodig venting og steg fremover i tro. Til tider virket til og med himmelen stengt for dem når de ba. Når Herrens valg av tidspunkt kommer i konflikt med våre egne ønsker, må vi stole på at det kan være noen forberedende erfaringer Herren vil at vi skal ha før våre bønner blir besvart.
Eldste Dallin H. Oaks har sagt:
“Vi må forstå at Herren vil tale til oss gjennom Ånden i sin egen tid og på sin egen måte. Mange forstår ikke dette prinsippet. De tror at når de er klare og det passer dem, kan de påkalle Herren og han vil straks svare, til og med akkurat slik de har bedt om. Åpenbaring kommer ikke på den måten
“… Vi kan ikke fremtvinge det som er av Ånden.”27
For ca 15 år siden mistet min mor synet. Hun kjempet i månedsvis med denne vanskelige prøvelsen. Da hun ba inderlig om forståelse, fant hun trøst i et enkelt dikt som har blitt en favoritt. Det ble nylig sitert av president Monson.
Jeg vet ikke hva som skjer i lønn,
men dette vet jeg, Gud svarer bønn.
Jeg vet han har gitt sitt ord,
om at bønner høres og setter varig spor,
de besvares i Hans egen tid,
så jeg ber og handler med flid.
Jeg vet ikke om Gud svarer min bønn
slik jeg forestilte meg i lønn,
men jeg legger den hos min Far
hvis visdom alltid gir rett svar,
han vil enten mitt ønske hedre,
eller sende et svar som er mye bedre.28
Som de fleste av oss, prøver mor fortsatt å sette sin lit til hans vilje og hans valg av tidspunkt. Når vi gjør det, skulle vi huske denne uttalelsen av eldste Richard G. Scott. “Hva gjør du når du har forberedt deg omhyggelig, bedt inderlig, ventet en rimelig tid på svar og likevel ikke føler noe svar? Du kan gjerne gi uttrykk for takk når det skjer, for det er tegn på [vår himmelske Faders] tillit. Når du lever verdig og ditt valg er i harmoni med Frelserens læresetninger og du trenger å handle, så gjør det med tillit. Hvis du er følsom for Åndens tilskyndelser, vil en av to ting med sikkerhet skje på det rette tidspunkt: Enten vil dine tanker sløves og dermed indikere at valget er feil, eller du vil føle fred eller en brennende følelse i ditt bryst som viser at du valgte riktig. Når du lever rettferdig og handler i tillit, vil ikke Gud la deg fortsette for lenge uten å gi deg en advarende tilskyndelse hvis du har tatt en gal avgjørelse.”29
Åndens advarselsrøst kommer ofte gjennom Herrens utvalgte tjenere, noe som bringer oss til vårt neste punkt.
Nummer 9: Følg profetiske advarsler.
Tenk nøye over noen profetiske advarsler som er gitt i vår tid. Først noen fra president Boyd K. Packer:
“Nå en advarsel! Noe musikk er svært åndelig nedbrytende … Tempoet, lydene og livsstilen til dem som fremfører den, frastøter Ånden. Det er langt mer farlig enn dere kanskje tror, for det kan kvele deres åndelige sanser.”
En annen advarsel:
“Det fins falske åpenbaringer, tilskyndelser fra djevelen, fristelser…
Hvis du noen gang får en tilskyndelse til å gjøre noe som får deg til å føle deg urolig, noe du vet i ditt sinn er galt og ikke i harmoni med rettferdighetens prinsipper, så gjør det ikke!”
Og her er enda en: “Hvis man blir kritisk og nærer negative følelser, vil Ånden trekke seg bort.”30
Og vår kjære profet, president Thomas S. Monson, hevet en advarselsrøst da han sa: “Vær på vakt mot alt som kan frarøve dere evighetens velsignelser.”31
Hvorfor skulle vi innstille vårt hjerte på Åndens røst? Hvilke velsignelser kommer når vi gjør det?
Jeg har nettopp kommet hjem fra Filippinene, der jeg har sett kjølvannet av supertyfonen Haiyan. Jeg hørte om erfaringer fra våre kjære brødre og søstre på Filippinene da de vitnet om at de ble ledet av Ånden i nødens stund, slik at de visste hva de skulle gjøre og hvor de skulle dra. De fortalte at de hadde gått fremover i tro til tider når veien ikke var tydelig. Jeg hørte historier om unge misjonærer, søstre og eldster, som fulgte tilskyndelser som førte dem til fysisk sikkerhet midt i en verden som raste sammen rundt dem på alle kanter. Jeg er så takknemlig for “Den Hellige Ånds usigelige gave”,32 som advarer, instruerer, trøster og veileder dem som prøver å leve verdig.
Av alle gaver vår himmelske Fader kunne ha valgt å skjenke sine sønner og døtre når vi kommer opp av dåpens vann, valgte han å gi oss Den hellige ånds gave.
“Den hellige ånd arbeider i fullkommen enhet med vår himmelske Fader og Jesus Kristus…
Han ‘vitner om Faderen og Sønnen’ (2 Nephi 31:18) og åpenbarer og underviser om ‘sannheten i alle ting’ (Moroni 10:5). Vi kan bare få et sikkert vitnesbyrd om vår himmelske Fader og Jesus Kristus ved Den hellige ånds kraft. Hans kommunikasjon med vår ånd gir langt større visshet enn noen kommunikasjon vi kan motta gjennom våre naturlige sanser.”33
Brødre og søstre, som dere vet er den store og rommelige bygningen fylt med dem som håner og latterliggjør og peker i forakt overalt rundt oss. Verdens røst er høylytt, nådeløs, overbevisende og standhaftig. Med mindre vi lærer å innstille vårt hjerte på Åndens røst og foredler vår evne til å søke, motta og handle ifølge personlig åpenbaring, er vi i beste fall på vaklende grunn. Vi trenger Åndens røst til å lede oss bort fra alt som er skittent, tåpelig, vulgært, voldelig, egoistisk og syndig. Vi trenger Den hellige ånd ikke bare til å lede oss til alt som er “dydig, skjønt, prisverdig og godt”,34 men til å hjelpe oss å utvikle et ønske om disse tingene for å motstå verdens tiltrekning.
En av de beste velsignelser vi kan motta når vi lærer å høre Åndens røst, er evnen til å se oss selv slik vår Fader i himmelen ser oss, og “sakte og forsiktig, litt etter litt” blir vi den beste vi kan være.
Tenk på dette vakre sitatet fra en siste-dagers apostel: “Den hellige ånds gave… ansporer alle de intellektuelle evner og øker, forstørrer, utvider og renser alle de naturlige lidenskaper og følelser og tilpasser dem, ved visdommens gave, til sin lovlige anvendelse. Den inspirerer, utvikler, dyrker og modner all ren sympati, glede, smak, lignende sanseinntrykk og kjærlige følelser i vår personlighet. Den inspirerer til dyd, vennlighet, godhet, ømhet, hengivenhet og nestekjærlighet. Den utvikler skjønnhet i person, skikkelse og trekk. Den bidrar til helse, styrke, levendegjørelse og sosial følelse. Den utvikler og virker opplivende på alle evner hos det fysiske og intellektuelle menneske. Den styrker, oppkvikker og gir nervene impulser. Kort sagt, den er på en måte helsebot for kroppen, glede for hjertet, lys for øynene, musikk for ørene og liv for hele vår sjel.”35
Den hellige ånd kan gjøre for oss, fysisk, åndelig, følelsesmessig, psykisk og intellektuelt, det ingen menneskeskapt innretning kan nærme seg.
Er dere ikke enig i at det å leve verdig til slike velsignelser er verdt hva som helst, selv om det krever et betydelig offer? Det er “brødet” vi får for det som til sammenligning er vår “skorpe” av innsats. Jeg oppfordrer oss alle til å begynne i kveld med å innstille vårt hjerte på Den hellige ånds røst.
Det er ingen tilfeldighet at Herren har oppreist president Thomas S. Monson som sin levende profet til å lede oss i disse siste dager. President Monson er en som virkelig har lært å høre og følge Åndens tilskyndelser. Vi gjør klokt i å følge hans eksempel.
Jeg vitner om at han er Herrens talsmann i vår tid. Jeg vitner også om at vår Fader i himmelen vil at vi skal vende tilbake til hans nærhet, og har gjort det mulig for oss å gjøre det ved å gi sin enbårne Sønn og Den hellige ånds gave. Jeg vitner om at det er verdt enhver innsats fra vår side å motta og beholde denne usigelige gave, i Jesu Kristi navn. Amen.
© 2014 by Intellectual Reserve, Inc. Med enerett. Engelsk original godkjent: 1/14. Godkjent for oversettelse: 1/14. Oversettelse av Tuning Our Hearts to the Voice of the Spirit. Norwegian. PD10050686 170