Søk å bli
Årlig opplæringssending for S&I 2020
Tirsdag 9. juni 2020
Eldste Ulisses Soares: Mine kjære brødre og søstre, uansett hvor dere er, det er en stor ære for min hustru og meg å være sammen med dere i dag. Jeg overbringer hilsener og kjærlighet fra Det første presidentskap og De tolv apostlers quorum til dere alle. President Nelson sender personlig sine beste ønsker til dere. Han ber oss alltid om å dele sine beste følelser og sin kjærlighet med dem vi møter. Han setter virkelig pris på deres tjeneste på vegne av Guds barn.
Mine kjære medarbeidere, før vi fortsetter, vil jeg gjerne uttrykke min personlige og dype takknemlighet for deres bemerkelsesverdige tjeneste i Seminar og Institutt. Dere har det privilegium å undervise og hjelpe den oppvoksende generasjon å vandre i Frelserens fotspor mot evigheten. Dere underviser noen av Guds edleste ånder, som har blitt holdt tilbake for å komme til jorden i denne fasen av historien. Vår kjære profet, president Nelson, omtaler disse edle åndene som Guds beste lag, hans beste spillere, heltene, de som får delta i denne siste store innsamling – Israels innsamling.1 Dette flotte laget kan utrette det umulige og bidra til å forme hele menneskehetens fremtid.2
Min kjære hustru Rosana er sammen med meg på dette spesielle møtet i dag. Hun har vært lyset i mitt liv i de siste 39 årene. På grunn av sin godhet og sitt fantastiske eksempel er hun katalysatoren i vår familie for å hjelpe hver enkelt av oss å bli mer Kristus-lik. Rosana og jeg har mottatt velsignelser som kom til oss fordi vi anvendte læresetningene vi mottok i løpet av vår ungdom fra svært hengivne Seminar- og Institutt-lærere. Deres trofaste tjeneste hadde en enorm innflytelse på vårt liv da vi tok våre første skritt i Jesu Kristi evangelium. Disse hengivne lærerne hjalp oss å forme vårt liv i henhold til sannhetene i Jesu Kristi evangelium og veiledet oss da vi prøvde å vandre på veien tilbake til vår himmelske Fader. Jeg vil be min kjæreste uttrykke sine følelser med hensyn til hvordan Seminar og Institutt velsignet henne som ny konvertitt i Kirken og i hennes innsats for å utvikle Kristus-lignende egenskaper. Vil du dele kommentarene dine nå, min kjære?
Søster Rosana Soares: Takk, min kjære, for at du inviterte meg til å bære vitnesbyrd.
Første gang jeg hørte om Kirken, var jeg rundt ni år gammel. Og i 8 år ba jeg min far om tillatelse til å bli døpt, og han sa alltid nei. Han sa at jeg var for ung til å ta en så viktig avgjørelse, og jeg måtte bevise for ham at dette var det jeg virkelig ønsket.
Selv om jeg ikke var medlem av Kirken, fullførte jeg fire år med daglig Seminar. Seminar-klassen ble holdt i møtehuset klokken 06.00 om morgenen hver dag. Faren min lot meg bare få gå på betingelse av at læreren lot meg få sitte på med ham. Heldigvis hadde jeg en fantastisk lærer som kom hver dag klokken 05.30 for å gi meg skyss. Faren min vekket meg hver dag klokken 05.00 om morgenen, og jeg kledde på meg og ventet på læreren. Jeg var alltid svært søvnig og sa til meg selv: “Vær så snill ikke kom. Vær så snill ikke kom”, men han kom alltid. Han kom alltid, glad.
Jeg føler meg så velsignet og takknemlig for min flittige Seminar-lærer, som lett kunne ha gitt meg opp. Men det gjorde han ikke.
Tretti år senere fikk jeg anledning til å undervise min datter en tid i Seminar i hjemmet. Hun kunne ikke delta på Seminar i møtehuset det året på grunn av sin skoletimeplan. Hun var en pike med mye energi, og var ikke begeistret for å sitte stille i 45 minutter, spesielt med meg som sin lærer. Så jeg bestemte meg for å forberede unike klasser og behandle min datter som om hun var den beste Seminar-eleven, selv om hun var den eneste eleven. På slutten av det året var hun lykkelig, hun følte vår himmelske Faders kjærlighet til henne, og jeg følte den også.
Brødre og søstre, i likhet med min datter, vet jeg at Guds ord kan utgjøre hele forskjellen i vårt sinn, i vår holdning og i måten vi ser oss selv og andre på.
Jeg vil gjerne avslutte med et vakkert sitat fra president Henry B. Eyring:
“Dere flotte lærere har allerede gjort store anstrengelser og ofre for å forberede dere til å undervise ordet, i undervisningen og i omsorg for elevene. Dere kan nå legge til deres tro på at flere av våre elever vil ta de valg som fører til sann omvendelse.”3
Dette vitner jeg om i Jesu Kristi navn. Amen.
Eldste Soares: Takk, min kjære, for dine gode ord. Hun er vidunderlig, ikke sant?
Jeg håper ikke dere undervurderer deres evne til å påvirke og overtale våre unge til å søke rettferdighet i sitt liv. Som vår kjære president Packer pleide å si, vokser de opp bak fiendens linjer. På grunn av deres trofaste tjeneste med å undervise dem, kan de vokse i tro og lydighet og bli åndelig motstandsdyktige. De vil lære å takle og overvinne fristelser.
Mine kjære brødre og søstre, Seminar- og Institutt-programmet er to av de viktigste bidragsyterne til Kirkens stabilitet og styrke. Jeg kan forsikre dere om at Herren oppfyller “[sin] gjerning og [sin] herlighet – å tilveiebringe mennesket udødelighet og evig liv”4 – ved hjelp av deres dyrebare tjeneste for ham og hans barn. Derfor må deres og mitt hovedmål alltid være vår himmelske Faders barns frelse og opphøyelse.
I denne fantastiske håndboken for lærere og ledere i Seminar og Institutt, Læring og undervisning i evangeliet, finner vi denne imponerende uttalelsen: “Vårt formål er å hjelpe ungdom og unge voksne å forstå og sette sin lit til Jesu Kristi læresetninger og forsoning, kvalifisere seg til tempelets velsignelser og forberede seg selv, sin familie og andre til evig liv sammen med sin Fader i himmelen.”5
Denne formaningen er i tråd med det som står i Generell håndbok: Tjeneste i Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige: “Seminar og Institutt (S&I) hjelper foreldre og ledere i Kirken å hjelpe ungdom og unge voksne å styrke sin tro på Jesus Kristus og hans gjengitte evangelium.”6
En av de største utfordringene for oss som er engasjert i dette strålende arbeidet med å frelse sjeler, er målet om å bli, noe som innebærer å vokse eller bli den type disippel Herren forventer at vi skal være. Da vil Herren gjøre oss i stand til å påvirke dem vi underviser, når de vandrer på veien til evig liv. Dette begrepet, å bli, er fullstendig forbundet med ett av de tre elementene av hvordan vi kan oppnå hans hensikt, slik det beskrives i håndboken Læring og undervisning i evangeliet: “Vi etterlever Jesu Kristi evangelium og søker Åndens veiledning. Vår adferd og vårt forhold til andre er eksemplarisk i hjemmet, i klasserommet og i samfunnet. Vi søker stadig å gjøre ting bedre, øke vår kunnskap, forbedre våre holdninger og styrke vår karakter.”7
Apostelen Paulus ga oss råd om viktigheten av å oppnå aldersmålet for Kristi fylde. I sitt brev til efeserne sa han:
“Han er det som gav noen til apostler, noen til profeter, noen til evangelister, noen til hyrder og lærere,
for at de hellige kunne bli gjort i stand til tjenestegjerning, til oppbyggelse av Kristi legeme,
inntil vi alle når fram til enhet i tro på Guds Sønn og i kjennskap til ham, til manns modenhet, til aldersmålet for Kristi fylde.”8
Vårt avgjørende spørsmål er kanskje hvordan vi kan oppnå aldersmålet for Kristi fylde ved vår tjeneste, idet vi gjør vårt beste for å hjelpe andre å gjøre det samme. Jesu Kristi evangelium gir oss hjelp i den forbindelse. La oss sammen overveie noen prinsipper i et forsøk på å ta opp dette spørsmålet.
Det første og grunnleggende prinsippet er alltid å følge Mesteren, Jesus Kristus. Å oppriktig gjenspeile Jesus Kristus i våre holdninger, ord og handlinger øker vår evne til å påvirke og overtale andre til å forberede seg og kvalifisere seg til evig liv sammen med sin Fader i himmelen. Når vi gjør det, kan vi hjelpe våre unge å lære å elske Herren, for det de elsker, vil avgjøre hva de vil søke. Det de vil søke, vil avgjøre hva de vil tenke og gjøre. Det de vil tenke og gjøre, vil avgjøre hvem de vil bli.
Dere og jeg representerer Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige i verden. Alt vi gjør og sier, gjenspeiler Kirkens image, dens sannheter og til syvende og sist Frelseren. Jo bedre vi prøver å forstå og bringe vårt liv i harmoni med evangeliet, desto større innsats skulle vi være tilbøyelige til å gjøre for å bli som Jesus Kristus. President Dallin H. Oaks sa en gang:
“Jesu Kristi evangelium er den planen som gjør det mulig for oss å bli det Guds barn er ment å bli. Denne plettfrie og fullkomne tilstand kommer ved en vedvarende prosess bestående av pakter, ordinanser og handlinger, stadig flere riktige valg og fortsatt omvendelse.”9
Jeg snakket nylig med noen av mine Seminar- og Institutt-klassekamerater fra Brasil, hvor jeg vokste opp. Jeg ble imponert over det de sa om den Kristus-lignende innflytelsen deres lærere hadde på dem i en tid med viktige avgjørelser i livet. La oss lytte til det noen av dem sa.
Søster Barreto: Ok, tilbake til min ungdom. Jeg tror – eller jeg tror ikke, jeg er sikker på – at alle avgjørelsene og alt jeg håpet på og drømte om, fikk et solid fundament da jeg studerte evangeliet. Og jeg husker særlig Seminar svært, svært tydelig. Jeg var veldig ung da Seminar begynte her i Brasil, og jeg husker fremdeles mine svært gode, hengivne lærere, og jeg begynte å elske Frelseren. Og jeg tror vitnesbyrdet jeg fikk da jeg var Seminar-elev, har utviklet seg og vokst, det har vokst mye, og jeg er den jeg er nå på grunn av den tiden, på grunn av de læresetningene, på grunn av de lærerne og avgjørelsene jeg tok.
Søster Silva: For meg tror jeg det var læreren min som var svært viktig den gangen, for jeg var ny konvertitt da, og hun hjalp meg så mye med å forstå disse prinsippene og hvordan jeg skulle anvende dem i mitt liv og søke de egenskapene Jesus Kristus har – som tålmodighet, økende kunnskap og lydighet mot de levende profeter. Alt dette hjalp meg den gangen å utvikle evnen til å høre Den hellige ånd, Åndens hvisken. Dette var nøkkelen for meg, for jeg var ny konvertitt. Det var læreren. Hun hadde stor kunnskap, og hun hjalp også mange elever å utvikle denne kunnskapen. Hun besvarte våre spørsmål og så videre. Dette hjalp meg å få et vitnesbyrd og holde meg sterk i evangeliet.
Eldste Gonçalves: Så snart jeg ble døpt, da jeg gikk inn i kirkesalen for første gang, ble jeg umiddelbart inkludert av ungdommene og Seminar-læreren. Hun inviterte meg til klassene. Kurset hadde allerede begynt, så jeg måtte skynde meg og fylle ut noen pakker for å kunne motta attesten for det året. Jeg lærte ikke noe ved å fylle ut disse pakkene, men jeg lærte å engasjere meg, og dette engasjementet var avgjørende. Dette engasjementet var viktig for at jeg kunne føle et ønske om å lære mer om Skriftene, noe jeg aldri hadde tenkt på før og som jeg ennå ikke forsto. Etter denne første begeistringen begynte gleden ved å delta å bli en del av mitt liv. Det ble normalt, og jeg følte et ønske om å få vite mer om Skriftene og praktisere det som virket så sant og velsignet disse ungdommene så mye at man kunne se det i deres handlinger. Når jeg tenker tilbake, kan jeg huske dette: Disse ungdommenes handlinger fikk meg til å se noe som var sant.
Eldste Soares: Apostelen Paulus’ brev til Timoteus minner oss om viktige råd vi kan gi akt på for virkelig å øve god innflytelse på andre: “Vær et forbilde for de troende i tale, i ferd, i kjærlighet, i tro, i renhet!”10
Det andre prinsippet jeg ønsker å nevne, er å undervise i sannheten frimodig og tydelig. Dere og jeg er kalt til å undervise i Jesu Kristi evangelium. Vi skal ikke undervise i våre egne oppfatninger eller filosofier, ikke engang blandet med Skriftene. Evangeliet er “Guds kraft til frelse”,11 og det er bare ved hjelp av Jesus Kristus og hans evangelium vi blir frelst. Med Den hellige ånds veiledning og hjelp skal vi undervise i evangeliets prinsipper slik de finnes i Kirkens standardverker og ordene til vår tids profeter og apostler slik de blir undervist i dag. Vi skal være sannhetens redskaper og undervise så tydelig at det ikke vil bli forvekslet med verdens filosofier. Det er vakkert å lese hvordan Alma beskriver kraften i Guds ord i menneskenes hjerter og hvordan det naturlig styrker troen. La oss lese Alma 32:42 sammen:
“Og fordi dere har pleiet ordet og gitt det næring med deres flid og med tro og med tålmodighet så det kan slå rot i dere, se, da skal dere snart høste frukten av det, en frukt som er meget dyrebar, som er søtere enn alt som er søtt, og som er hvitere enn alt som er hvitt, ja, og renere enn alt som er rent. Og dere skal nyte av denne frukten helt til dere er mettet – så dere ikke hungrer, heller ikke skal dere tørste.”
Brødre og søstre, dette storartede skriftstedet illustrerer kraften i sannheten som kan mottas i våre ungdommers hjerter og overtale dem til å gjøre godt i sitt liv. Husk at effektiv undervisning er selve kjernen i Kirkens lederskap. Evig liv oppnås bare når menn og kvinner blir undervist så effektivt at de forandrer og disiplinerer seg. De kan ikke tvinges til rettferdighet eller inn i himmelen. De må ledes, og det betyr effektiv undervisning.12
Under generalkonferansen i april i fjor underviste president Russell M. Nelson om “Gjengivelsen av Jesu Kristi evangeliums fylde – en erklæring til verden ved 200-årsjubileet”. På slutten av sitt budskap ga han hele Kirken i oppdrag å studere det og grunne på sannhetene og tenke på hvilken innflytelse disse sannhetene har på oss. Jeg tror vårt ansvar strekker seg utover dette oppdraget. Dere og jeg er en del av gruppen som har fått i oppdrag å bringe de inspirerte sannhetene i denne erklæringen inn i våre ungdommers og unge voksnes hjerter. På en måte er Seminar- og Institutt-lærere en forlengelse av de 15 profetene, seerne og åpenbarerne i deres rolle som forkynnere av disse sannhetene til ungdommene som forberedelse til deres reise ut i en svært forvirrende verden. Dere og jeg har det avgjørende ansvaret for å gjøre velsignelsene ved denne erklæringen til en realitet i deres liv. Vi vet alle at vi lever i vanskelige tider. Verden glemmer vår himmelske Faders og Jesu Kristi betydning og rolle i sitt liv og mister deres guddommelige natur av syne. Flere og flere verdslige filosofier erstatter Jesu Kristi evangeliums hellige og absolutte sannheter i menneskenes hjerter. Dere og jeg har den store muligheten til å være redskaper i Herrens hender til å velsigne våre unge og bringe sannheter som ble erklært tydelig og kraftfullt i denne erklæringen, inn i deres hjerte.
La meg dele noen av de andre kommentarene mine gode venner kom med om hvordan sannheten, undervist tydelig og frimodig, virkelig forankret dem i Jesu Kristi evangelium.
Eldste Silva: Det første som slår meg, er lærernes eksempel, for det begynner med at vi ser på og ønsker å bli som dem. Jeg hadde alltid tenkt: “Er det mulig at jeg en dag vil ha en slik familie? Er det mulig at jeg en dag virkelig vil gjøre de tingene?” Noen virkninger av læren, av det som undervises hovedsakelig ved eksempel, som de sier … Vi må anvende læren og tilpasse den til våre situasjoner og omstendigheter. Jeg prøvde å gjøre dette så godt jeg kunne, i henhold til min kapasitet og mine evner, slik at jeg virkelig kunne bli bedre for hver dag og kunne ta de beste valgene – slik jeg gjorde her med mitt beste valg, å velge min hustru, som var noe av det som også hjalp meg.
Søster Barreto: Jeg så alltid opp til lærerne mine som eksempler. Jeg husker fortsatt spesielt én. Hun var veldig ung, ennå ikke gift. Hun var hjemvendt søstermisjonær, og når jeg så på henne når hun underviste oss, tenkte jeg: “Jeg ønsker å bli som henne. Jeg ønsker å bli mer lik henne”, for hun var lik Frelseren. Hun var så glad i oss, og hver gang hun underviste oss, følte jeg hennes kjærlighet og hennes hengivenhet for det hun gjorde. Én ting som jeg tror var viktig i mitt liv – jeg var ikke konvertitt, men jeg hadde min tid med omvendelse. Jeg ble født i Kirken, så når vi snakker om våre historier, er min historie litt annerledes fordi jeg aldri husker å ha vært i tvil eller ikke ha trodd på Kirken og evangeliet. Alt var veldig naturlig for meg. Men jeg tror – jeg er sikker på at det kommer en tid da du må vite det selv, og akkurat det var min tid i Seminar og Institutt, spesielt Seminar. Når jeg tenker tilbake på det, var det en avgjørende tid da jeg måtte finne ut hvorfor jeg var i Kirken – om Kirken virkelig var sann for meg, om jeg hadde et vitnesbyrd om evangeliet og et vitnesbyrd om Jesus Kristus. Så jeg kan bare være meg selv nå på grunn av den tiden.
Søster Gonçalves: For det første, når vi har våre lærere og ledere, er det ikke fordi de er fullkomne, men vi ser for oss at vi er som dem, har en familie som deres og følger deres eksempel, har den samme forståelsen og tilegner oss den kunnskapen. Det var flere ledere som påvirket meg og var et eksempel slik at jeg sa: “Jeg ønsker å bli som dem når jeg blir stor.” Dette fikk meg alltid til å prøve å ta kloke valg. Og jeg gikk videre, trinn for trinn. Som eldste Bednar sa om omvendelse, skjer det ikke umiddelbart. Det kommer trinn for trinn, en forandring i hjertet, en forandring i tankene, en forandring i adferd, og er alltid fokusert på Guds vilje. Så Guds vilje først, og så hjalp disse lærerne meg å forstå Skriftene, å lære å elske Skriftene. Dette ble en del av livet mitt. Jeg søkte å ta kloke valg i samsvar med Guds vilje.
Eldste Soares: Et annet prinsipp jeg ønsker å nevne i dag, er befalingen vi har fått om å undervise våre elever ved Ånden. Dere og jeg går Herrens ærend. Vi er hans representanter, og vi er bemyndiget og utnevnt til å representere ham og handle på hans vegne. Som hans representanter er vi berettiget til hans hjelp. Det forventes absolutt at vi flittig forbereder oss til hver leksjon, mestrer forskjellige undervisningsteknikker og lærer hvordan vi kan hjelpe våre elever å utøve sin handlefrihet i rettferdighet. Men det er tydelig at for å få Herrens hjelp gjennom Den hellige ånd i leksjonene vi underviser i, er det nødvendig å leve et liv som gjør oss kvalifisert til denne hjelpen.
I en uttalelse til lærere i Kirken sa Det første presidentskap: “Den viktigste delen av din tjeneste vil være din egen daglige, åndelige forberedelse, med bønn, skriftstudium og lydighet mot budene. Vi oppfordrer deg til å vie deg til å etterleve evangeliet med mer mål og mening enn noen gang før.”13 Deretter ber vi om Herrens hjelp, og han vil velsigne oss med sin Ånd så vi vet hva vi skal gjøre. Husk alltid at undervisning ved Ånden hjelper oss å undervise elevene på en slik måte at de bedre kan forstå evangeliets prinsipper og deretter bli motivert til å anvende dem i sitt liv: “Derfor, den som taler og den som mottar, forstår hverandre, og begge blir oppbygget og fryder seg sammen.”14 Dette er kanskje overflødig, men jeg kan forsikre dere om at våre elever bare kan motta evig sannhet gjennom Ånden når den undervises ved denne Ånden.
Jeg liker måten Nephi forklarer dette vakre prinsippet på: “Og nå, jeg Nephi, kan ikke skrive alle de ting det ble undervist om blant mitt folk, heller ikke er jeg så mektig i skrift som i tale. For når et menneske taler ved Den Hellige Ånds kraft, fører Den Hellige Ånds kraft det inn i menneskenes barns hjerter.”15 Hvor viktig Åndens rolle er i vår undervisning, å bringe sannheten til menneskenes barns hjerter!
Mine kjære brødre og søstre, vi kan være svært veltalende og i stand til å tale godt offentlig, men uten Ånden vil ikke våre evner gjøre noen forskjell. President Russell M. Nelson sa nylig: “Det har aldri vært mer nødvendig å vite hvordan Ånden taler til [oss] enn akkurat nå.” Han tilføyde at “i Guddommen er Den hellige ånd budbringeren. Han vil bringe tanker til [vårt] sinn som Faderen og Sønnen ønsker at [vi] skal motta. Han er Trøsteren. Han vil bringe en følelse av fred til [vårt] hjerte. Han vitner om sannhet og vil bekrefte det som er sant når [vi] hører og leser Herrens ord.”16
Det fjerde prinsippet jeg ønsker å nevne, er å undervise fra hjertet. Det finnes lærere som kan forme elegante, finpussede setninger og som er imponerende og behagelige å lytte til. Men lærere med overbevisende ideer, som snakker fra hjerte til hjerte, er de som virkelig kan inspirere oss til å handle ifølge det vi lærer. Noen av disse lærerne er kanskje ikke så raffinerte i talekunst, men når elevene lytter til dem, åpner de øynene for en bedre forståelse. Disse lærerne kan plante et ønske i deres hjerte og sinn som vil påvirke og overtale elevene når de søker etter godhet og trakter etter opphøyelse. De lærerne som har påvirket meg mest, er de som underviste meg fra hjertet. De var ikke de mest kyndige i undervisningsteknikker, men de var i stand til å snakke fra hjerte til hjerte. Deres innflytelse hadde mindre å gjøre med mekanisk å følge foreskrevne leksjonsplaner eller pedagogiske teorier, og mer å gjøre med ekte omsorg, oppriktighet, lidenskap og overbevisning. Som uttalt av den amerikanske forfatteren og læreren Parker Palmer: “Gode lærere har evne til å knytte bånd … Båndene som gode lærere knytter, finnes ikke i deres metoder, men i deres hjerte – det vil si hjertet i dets gamle betydning, som stedet hvor intellekt, følelser og ånd møtes i mennesket.”17
Vår Herre Jesus Kristus var det fullkomne eksempel på dette prinsippet. Han etterlot seg fysiske fotspor på sandstranden, men satte sine læresetningers åndelige merke på hjertet og i livet til alle dem han underviste. Han befalte sine disipler den gangen og sier de samme ordene til oss: “Følg du meg.”18
La oss lytte til de siste kommentarene fra mine klassekamerater og venner. Jeg har vel ennå ikke presentert dem for dere. Disse tre parene er Glaucia og Reinaldo Barreto, Lucelia og Mauro Gonçalves, Celia Maria og Ramilfo Silva. Jeg har kjent de fleste av disse fantastiske menneskene siden barndommen. Jeg har sett dem gjennom hele livet og lært av deres rettferdige eksempel. De har vært trofaste, utholdende og hengivne medlemmer av Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige som har oppdratt sine familier i evangeliet og virket helhjertet i de ansvarsoppgaver Herren har kalt dem til.
Eldste Barreto: Jeg hadde svært gode eksempler i mitt liv fra Seminar- og Institutt-lærere og også fra Seminar- og Institutt-koordinatorer og -ledere. Vi har hatt et svært godt vennskap med dem siden den gang. Jeg kan ikke få sagt hvor takknemlig jeg er for dem og deres eksempel. De var også veldig gode venner. Jeg følte meg alltid trygg på å snakke med dem om hva som helst. De underviste meg, de underviste i evangeliet, men deres eksempel var fantastisk. De påvirket meg veldig.
Søster Gonçalves: Jeg er så takknemlig for å ha evangeliet og for å ha oppdratt min familie i det og for i dag å kunne se frukten av alt arbeidet vi har gjort siden vi var unge. Jeg husker en gang jeg sto foran tempelet da det ble innviet, og jeg hadde det privilegium å synge der sammen med president Kimball. Søster Lobo var vår musikkleder. Det var få som kunne gå inn i det celestiale rom i tempelet og føle at alt jeg lærte der, alt jeg hadde lært i min ungdom, var verdt det og fikk meg til virkelig å ønske å fortsette til evigheten. Alt i livet har en hensikt, og min hensikt er å kunne vende tilbake til vår himmelske Faders nærhet sammen med min familie og mine venner.
Eldste Silva: Jeg er først og fremst takknemlig for disse tapre lærerne, de som frivillig viet og virkelig fortsetter å vie tid til å forberede seg til å undervise. Jeg kan ikke måle den gode innflytelsen lærere kan ha og faktisk har på sine elever. Noen ganger oppdager vi dette først mange år senere. Men de velger virkelig å gjøre det som er rett og holde seg på stien. Og jeg er virkelig takknemlig for dette. Jeg har et vitnesbyrd om at Joseph Smith var en Guds profet. Jeg har hatt noen erfaringer som gjør at jeg ikke kan benekte at Joseph Smith er en Guds profet. Mormons bok er Guds ord. I dag har vi en profet som veileder oss og mottar åpenbaring, og jeg vet at Jesus Kristus er aktiv når det gjelder å lede Kirken. Dette er mine tanker, i Jesu Kristi navn. Amen.
Eldste Soares: Takk, mine kjære venner. Måtte Herren velsigne dere alle når dere fortsetter å være gode eksempler på det dere lærte da dere var unge, og fortsetter å definere Jesu Kristi evangelium i andres hjerter.
Det siste og svært viktige prinsippet jeg vil dele med dere, er å vitne om det vi vet er sant. Mine kjære medarbeidere i evangeliet, kraften i deres sterke vitnesbyrd vil forandre deres elevers liv for alltid. Det var det som skjedde med hver enkelt av oss, eller våre forfedre, da de hørte misjonærer bære sitt vitnesbyrd. Et sterkt vitnesbyrd ved Den hellige ånds kraft er den oppholdende kraft i et godt liv og gir fred, trøst og trygghet. Det utvikler en overbevisning om at når Frelserens lære følges til punkt og prikke, vil livet bli godt å leve, fremtiden kjennes trygg, og vi vil ha evne til å overvinne de utfordringer som krysser våre veier. Deres sterke vitnesbyrd vil opprettholde elevenes tro og hjelpe dem å utvikle sitt eget vitnesbyrd om evangeliet. Deres vitnesbyrd vil være en av søylene som vil hjelpe dem å gjenkjenne kraften i Kristi guddommelige sonoffer i sitt eget liv. Når de handler ifølge sitt vitnesbyrd i rettferdighet, kan jeg forsikre dere om at deres vitnesbyrd kan bli deres skjold mot djevelens forsøk på å svekke deres tro og innpode vantro i deres sinn gjennom hele deres liv. Denne grunnvollen vil gi dem mot til frimodig å erklære evangeliets sannheter til verden.
Primær-sangen lyder: “Jeg har en Fader god. Jeg vet han har meg kjær. Ja, Ånden hvisker det til meg og sier: Han er nær, og sier: Han er nær.”19
I denne ånd vil jeg avslutte min tale i dag med å bære mitt eget vitnesbyrd for dere, et vitnesbyrd som ble bygget linje på linje og som fortsetter å vokse etter hvert som jeg stadig søker av et oppriktig hjerte å få en mer fullstendig forståelse av Guds ord. Frøet til dette vitnesbyrdet ble først sådd i mitt hjerte av fantastiske misjonærer som underviste min familie i min barndom. Det ble så næret av mine trofaste foreldre, som underviste meg ved sitt eksempel og sin hengivenhet til Herren. Til slutt blomstret dette vitnesbyrdets frø da jeg lyttet til mine fantastiske Seminar-læreres undervisning og følte meg tilskyndet til å handle ifølge den i ung alder.
Jeg vet at Jesus er Kristus. Jeg vet at han lever. Jeg vet at han led for mine synder og oppsto og ga meg anledning til å forandre min adferd. Jeg vet at han glemte seg selv for meg. Han vendte seg bort fra sine egne ønsker og gjorde nøyaktig det Faderen ba ham om å gjøre. Selv i det øyeblikket med stor lidelse fornektet han seg selv og gjorde det Faderen ønsket at han skulle gjøre.
Jeg vet at vår himmelske Fader lever og lytter til våre bønner. Jeg vitner om at han forstår smerte. Jeg vet at dette er Jesu Kristi sanne kirke på jorden. Herren innledet virkelig gjengivelsen av sitt evangelium og sitt prestedømme gjennom profeten Joseph Smith. Jeg elsker min Frelser og min himmelske Fader, og jeg elsker å tjene dem. Jeg har prøvd å vise min kjærlighet til min kjære Herre gjennom hele mitt liv ved min tjeneste for Guds barn. Mine kjære brødre og søstre, hvor takknemlig jeg er for mine Seminar- og Institutt-lærere som utrettelig påvirket meg ved sin hengivne og kjærlige tjeneste for Herren. Alt begynte på den tiden, og jeg er så takknemlig for det.
Jeg er glad i dere, brødre og søstre. Jeg har satt stor pris på anledningen til å være sammen med dere i dag. Takk igjen for alt dere gjør for Herren og hans folk på jorden. Dette sier jeg i Jesu Kristi navn. Amen.