Video fra Seminar i Matnog

Årlig opplæringssending for S&I 2020

Richard Manahan: Matnog er en av kommunene i provinsen Sorsogon. Det er utgangspunktet fra Luzon til Visayas-regionen. Hvis Matnog er inngangsporten til millioner av reisende fra Luzon til Visayas og omvendt, er også Seminar akkurat som en inngangsport for Seminar-elevene til en bedre mulighet i livet.

Alex Castidades: Jeg heter Alex Castidades og er Seminar-lærer og den nye grenspresidenten i Matnog gren. Jeg vil gjerne la alle få vite at i år 2012 begynte Seminar-programmet vårt med 22 innskrevne, og det har fortsatt å øke til i år. Antall innskrevne har fortsatt å øke hvert år, også antallet som har fullført.

Richard Manahan: Og slik har det fortsatt, fra 55 og frem til i dag. Det er nå 110 elever. Kort sagt er innskrivningen på 100%. De klarte å innskrive alle potensielle Seminar-elever. De gjorde det fra 2015, 16, 17, 18, 19, alle var nesten 100%, for de tror at Seminar virkelig kan forandre liv.

Edilberto Gabelo: Jeg heter Edilberto Gabelo og er fra Matnog gren. Jeg ble kalt til grenspresident for 6 år siden. Jeg gjennomgikk vår CMIS, medlemsopptegnelsene vår. Jeg fant listen over ungdommer som er potensielle Seminar-elever. Det var mange problemer, for ingen hadde brydd seg om Seminar. Jeg intervjuet hjemvendte misjonærer. Først var det bror Alex. Han forpliktet seg.

Richard Manahan: De var broren og søsteren som ble anbefalt til å være Seminar-lærere. De var bror Alex Castidades og søster Margie. Det var der det virkelig begynte, for jeg så at de hadde programmet i sitt hjerte.

Alex Castidades: Ungdommene kunne ikke delta på Seminar før, heller ikke Institutt. Det var hovedsakelig fordi familien deres ikke var medlem av Kirken. For det annet, fordi de bodde langt fra kirkebygningen.

Margie Adiong: Som ny lærer visste jeg ikke hva mitt kall som Seminar-lærer egentlig innebar. Det var veldig vanskelig å få i gang programmet, særlig når det gjaldt å oppmuntre ungdommene. De var så likegyldige på den tiden.

Edilberto Gabelo: Jeg var nødt til å ha Den hellige ånds innflytelse. Det innbefattet å be om Guds veiledning for å kunne åpne ungdommenes hjerter, så vel som foreldrenes, slik at de kunne gi sin forpliktelse, sin villighet og sin støtte til ungdommene.

Alex Castidades: Som Seminar-lærer på den tiden, ble jeg med på rådsmøtet med grenspresidentskapet og alle lederne i Kirken, og det var der vi snakket om hva vi skulle gjøre først. En misjonær foreslo at hele grenen skulle faste for å hjelpe de bortkomne.

Richard Manahan: Vi ble umiddelbart enige. Vi hadde det samme målet som var å nå ut til dem, fordi det er Kirkens prioritet at vi i så stor grad som mulig oppriktig inviterer alle potensielle Seminar-elever. Og vi gjorde akkurat det. Vi reiste virkelig ut og besøkte dem alle. Rekruttere, rekruttere, rekruttere, og så benyttet vi også de aktive Seminar-elevene til å hjelpe oss i rekrutteringen.

Stephanie Pantone: Etter skoletid venter vi på hverandre ved porten på skolen vår, og det er der vi møtes for å gå til Seminar-klassen sammen.

Alex Castidades: Jeg underviser morgenklassen i denne grenen. Jeg står opp kl. 03:00 for å forberede meg til å være i kirkebygningen til Seminar-klassen kl. 05:00. Jeg må være i kirkebygningen før elevene, slik at jeg kan forberede materiellet vi vil bruke i Seminar. Etter Seminar drar jeg rett på jobb. Det tar to timer fra kirkebygningen til arbeidsplassen min. Til å begynne med var det svært vanskelig. Og så om ettermiddagen skulle jeg være tilbake i kirkebygningen i Matnog innen kl. 17:00 for å undervise i Seminar igjen. Når jeg ankommer Matnog kl. 15:00, og hvis jeg fremdeles har tid, må jeg besøke Seminar-elevene mine og foreldrene deres. Så med andre ord er jeg rundt på besøk hjemme hos Seminar-elevene mine nesten hver eneste dag.

Margie Adiong: Han ble altså kalt til å være den daglige Seminar-læreren, og så ble jeg lærer for dem med hjemmestudium. Det var vanskelig å ha ungdommene i fokus, særlig de som bodde langt unna – ikke bare noen meter unna, men flere kilometer fra kirkebygningen. Du må besøke dem i deres hjem, så de kan delta i Seminar-programmet. Nå har jeg 23 hjemmestudie-elever, og jeg besøker dem én etter én hver uke.

Richard Manahan: Vi må aldri undervurdere den enkeltes potensial. Jeg anser dem som virkelig veldig dyrebare sønner og døtre av Gud. Jeg er svært overbevist om at programmet virkelig kan forandre deres liv. Det er derfor vi har et lidenskapelig forhold til dette programmet. Så langt i år er det 12 misjonærer som har dratt, og det vil bli flere.

Margie Adiong: Lederne gjør mange ting, som å lage aktiviteter for ungdommene slik at de kan knytte bånd til hverandre, samtidig som de kan fremme Seminar-programmet for dem.

Erica Villareal: Jeg er rikelig velsignet gjennom Seminar fordi det styrket troen min og hjalp meg å være sterk og stole på Herrens styrke.

Arnold Cariso: Jeg forbereder meg til å reise på misjon ved å delta i Seminar.

Margie Adiong: Jeg er veldig lykkelig! Jeg ser at noen av de unge trenger omsorg – jeg er også mor og jeg ønsker at de skal føle seg elsket. Når en elev ikke får vært med i klassen, blir jeg ulykkelig fordi jeg vet at det er et problem der, og jeg ønsker å nå ut til dem og finne ut hvorfor. Så selv om de bor langt unna, gjør jeg så godt jeg kan for å besøke dem for å vise dem at de er av betydning og at de er unike.

Richard Manahan: Som sagt ville jeg ikke blitt overrasket om mange av disse unge menneskene en dag blir Kirkens ledere i dette området, og kanskje i distriktet.

Deltagere:

Richard ManahanSeminar- og Institutt-koordinator

Alex CastidadesSeminar-lærer

Edilberto GabeloForhenværende grenspresident

Margie AdiongLærer i hjemmestudie-Seminar

Stephanie PantoneSeminar-elev

Erica VillarealSeminar-elev

Arnold CarisoSeminar-elev