Husk, ja, husk

Det første presidentskaps juleandakt 2023

Tracy Y. Browning

Annenrådgiver i Primærs generalpresidentskap

Søndag 3. desember 2023

Der jeg bor, fra november måned, virker det som om naturen omkring meg går inn i en blek søvn. Rasling av grønne blader, som engang varsomt nynnet og blåste i vinden for meg om våren og i sommermånedene, viker for golde trær og den raslende lyden av tørr og fallent løvverk under mine føtter. De en gang så lystige fuglene blir stille og den søte duften av kronblader og blomster fordufter. Det jeg i naturen forbinder med livets stimulans som trekker seg tilbake for en stund, og stillheten og viddene som blir igjen når året går mot slutten, og rett før jeg glemmer å fortsatt være glad – kommer julens gave.

Og i mitt lille hjørne av Guds store verden minnes jeg. Jeg husker å være oppmerksom på eviggrønne trær, som dufter av tre, krydder og jord. Jeg husker å se etter blomster og bær som er dypt røde eller påfallende hvite og lytter etter kjære julesanger båret til hjerter, hjem og bedehus, som “stemmer i en gledessang,” mens jeg ser etter julens symboler der “jordens slekter [og naturen] priser ham” sammen med meg og oppfordrer meg til å minnes.

Et av underverkene denne tiden er at det virker som om hele den kristne verden, og mange utenfor våre grenser, bruker denne tiden målbevisst til å se etter og fylle sitt liv med symboler til minne om julen.

Julen er broen vi krysser for å gjete oss inn i det nye året. Og når vi krysser over, blir vi oppfordret til å overveie miraklet “Herren er den evige Gud som skapte jordens ender,”¹ som ble født i enkle kår i Davids by, “svøpt og ligger i en krybbe”.² Når vi foretar vår julereise, kan vi kanskje se oss selv som vår tids vismenn og kvinner, som kanskje ser på stjerner i toppen av eviggrønne trær og glitrende lys omkring oss, bli “over all måte glade”³ over kjennetegnene foran oss for å veilede og styre vår reise til Jesus Kristus, til ham som er “verdens lys”.⁴ Hvis duften av et bestemt krydder henger igjen i luften denne høytiden, er det kanskje for huske å ta med oss gaver til “Den levende Guds Sønn”⁵, ikke “gull, røkelse og myrra”^,6 men et ærbødig offer av vårt “sønderknuste hjerte og en angrende ånd.”⁷ Og til dem blant oss som er glad i og tar vare på barn, kan vi kanskje sammenlignes med dagens hyrder som holdt “nattevakt over flokken”,⁸ og lytter etter jordiske engler sendt av Herren, med oppfordringer om å “ikke frykte” fordi de kommer med veiledning til hvor vår Frelser kan bli funnet.⁹ Husker vi å dele vårt vitnesbyrd om “en stor glede” og hviske budskapet inn i våre barns ører? Så når de med barnlig undring ser julefarger av rødt og grønt, hvitt og gull, vil de minnes sin Forløsers, Jesu Kristi fullkomne og rene sonofffer, som tilbyr dem frelsens gave og et nytt og evig liv.

Julen gjør det mulig for oss å foreta en åndelig reise til Betlehem for å få et eget vitnesbyrd om vår Frelser Jesus Kristus, og så bære dette vitnesbyrdet frem med tunger løsnet, og føtter og hender rede til å gjøre dette viden “kjent”¹⁰ og bære vitnesbyrd om alt vi har lært om ham. Vi kan foreta denne pilegrimsreisen til vår Frelser ved å minnes.

Gud gir oss minnets gave slik at vi ikke glemmer giveren, slik at vi kan føle hans ubegrensede kjærlighet til oss og lære å elske ham til gjengjeld. Oldtidsprofeten Moroni formaner oss til å huske at “enhver god gave kommer fra Kristus”.¹¹ Vår Frelser gir gaver som ikke er slik verden tilbyr, midlertidige, ufullstendige og utsatt for erosjon over tid. Jesus Kristus gir varige gaver, til og med viktige gaver, slik som:

Åndens gaver, som kunnskap, visdom, vitnesbyrd og tro.¹²
Den hellige ånds gave.
Det evige livs gave.

Og når vi reflekterer over store og små “gode gaver” som har kommet til oss gjennom livets løp, kan vi se Herrens hånd redde oss, forsterke oss og gi oss lindring?

Selv om vårt sinn og hjerte noen ganger kan vandre og fjerne seg fra ham, forsikrer hans standhaftighet oss om at Herren ikke glemmer oss, hverken i julen eller på noe annet tidspunkt. Herren har erklært at vi er inngravert i hans håndflater.¹³ Hans løfter blir alltid oppfylt. Han husker paktene han inngikk med oss og med våre fedre. Han hører og husker våre bønner til vår himmelske Fader, enten vi går ned på våre knær eller ber i vårt lønnkammer eller ber i vårt hjerte. Han husker, slik som president Russell M. Nelson har undervist, å “gripe inn i livet til dem som tror på ham”.¹⁴ Han husker å tilgi oss like mange ganger som vi omvender oss. Han husker å tale til oss gjennom Skriftene og profeter for hjelpe oss å alltid finne veien hjem, uansett hvor langt vi har kommet på avveier og hvor lenge. Og han husker å sende sin Ånd for fortsatt å streve med oss, når vi gjør en innsats for å holde vårt hellige løfte om å “alltid minnes ham”.¹⁵

President Spencer W. Kimball sa: “Når dere leter i ordboken etter det viktigste ordet … så kan det være å huske. Fordi vi alle har inngått pakter … er vårt største behov å huske.” Han fortsetter: “Det er derfor alle går på nadverdsmøtet hver sabbatsdag, for å ta nadverden og høre prestene be om at de ‘alltid minnes ham og holder hans bud som han har gitt dem’ … Minnes er ordet. Minnes er programmet.”¹⁶

Å minnes Gud inspirerer oss til å tenne kraften til vår åndelige fremdrift og oppfordrer oss til å handle på gudlignende måter. Overvei disse læresetningene som president Nelson har oppfordret oss til å huske:

“La Gud råde i ditt liv” og “gi ham en rimelig andel av din tid.”
“Søk og forvent mirakler.”
“Få slutt på konfliktene i ditt liv”¹⁷ og vær en fredsstifter.¹⁸

Julen kan være en anledning til å følge disse oppfordringene og rikelig benytte oss av vår naturlige tilbøyelighet til å huske å tenke mer på Jesus Kristus, være mottakelig for å reflektere over hans fødsels mirakel, og føle og handle ifølge en større følelse av fellesskap med Guds barn. Symboler til minne, og som er karakteristiske for julehøytiden, gjenkjennes ofte når vi:

Husker å overbringe julehilsener til venner, familie og fremmede.
Husker å gi gaver som uttrykk for kjærlighet.
Husker å være gavmilde mot dem som er i nød og gjestfrie mot dem som kommer til vårt hjem.
Husker å understreke betydningen av familiesammenkomster og tradisjoner som gjør julen annerledes og særegen.

På denne tiden av året er for mange vår dype kjærlighet til å tilberede de samme måltidene, gjenfortelle de samme familiehistoriene og pynte vårt juletre med samme julepynt hvert år, viktige aktiviteter som bevarer vårt naturlige ønske om å huske opplevelser som er viktige for oss. Spesielle måltider, bestemte historier og høytidens dekorasjoner kan virke som påminnelse om våre samlede minner. Selv vårt forsterkede ønske om å være mer nestekjærlig på denne tiden av året, kan rette oppmerksomheten mot vår intensjon om å huske å være takknemlig. Den spesielle kjærligheten som følger oss når det er jul, er også en anledning gitt oss til å fokusere våre ambisjoner og våre handlinger på Jesus Kristus: “Husk, ja, husk at det er på vår Forløsers klippe som er Kristus, Guds Sønn, at dere må bygge deres grunnvoll.”¹⁹ Husk at når vi nærmer oss slutten av ett år, og vi foretar reisen over broen til det nye, som vise menn og vise kvinner, som vaktsomme hyrder, gjør vi dette ved Herrens sterke hånd²⁰.

Så uansett hvor du bor i verden, husk å legge merke til de ulike symbolene som innbyr deg til å se etter Kristus. I alt vi legger vekt på i denne tiden av året, med hver hilsen vi overbringer, for hver person vi minnes, la oss ikke unnlate å huske den sanne Giver, Han som aldri glemmer oss og gir oss kraft til å minnes ham gjennom sin Ånd, i julehøytiden og ellers. Han bringer “glede for alt folket” og innbyr vårt hjerte til å gjøre klart “rom” for ham²¹ og ta imot vår konge. Han er den sikre grunnvoll på vår reise. Han er verdens lys og den levende Guds Sønn. Dette vitner jeg om i hans navn, ja, i Jesu Kristi navn. Amen.