Kapittel 22
Åndens gaver
Åndens gaver
-
Hvilke åndelige gaver gir Herren oss?
Etter dåpen ble hender lagt på vårt hode for at vi skulle motta Den hellige ånds gave. Hvis vi er trofaste, kan vi stadig ha hans innflytelse med oss. Gjennom ham kan enhver av oss bli velsignet med visse åndelige krefter som kalles Åndens gaver. Disse gaver blir gitt dem som er trofaste mot Kristus. «Alle disse gaver kommer fra Gud, til gavn for Guds barn» (L&p 46:26). De hjelper oss å kjenne evangeliets sannheter og undervise i dem. De vil hjelpe oss å være til velsignelse for andre. De vil lede oss tilbake til vår himmelske Fader. For å bruke våre gaver klokt må vi vite hva de består i, hvordan vi kan utvikle dem, og hvordan vi skal gjenkjenne Satans etterligninger av dem.
Skriftene nevner mange av Åndens gaver. Disse gaver har alltid blitt gitt til medlemmer av den sanne kirke når den har vært på jorden (se Markus 16:16-18). Åndens gaver omfatter følgende:
Tungetalens gave (L&p 46:24)
Noen ganger er det nødvendig å formidle evangeliet på et språk vi ikke kjenner. Når dette skjer, kan Herren velsigne oss med evnen til å tale dette språket. Mange misjonærer har fått tungemålsgaven (se bildet i dette kapitlet). Et eksempel er eldste Alonzo A. Hinckley, som var misjonær i Nederland og som forsto og talte svært lite nederlandsk, selv om han hadde bedt og studert iherdig. Da han kom tilbake til et hjem han hadde besøkt tidligere, åpnet en dame døren og snakket svært sint til ham på nederlandsk. Til sin forundring forsto han hvert ord. Han hadde et sterkt ønske om å bære vitnesbyrd for henne på nederlandsk. Han begynte å snakke, og ordene kom svært tydelig frem på nederlandsk. Men da han kom tilbake til misjonspresidenten for å vise ham at han kunne snakke nederlandsk, hadde han mistet denne evnen. Mange trofaste medlemmer har blitt velsignet med tungemålsgaven. (Se Joseph Fielding Smith, Answers to Gospel Questions, red. Joseph Fielding Smith jr., 5 bind [1957–66], 2:32–33.)
Gaven å tyde tunger (L&p 46:25)
Denne gaven får vi fra tid til annen når vi ikke forstår et bestemt språk og trenger å motta et viktig budskap fra Gud. President David O. McKay hadde for eksempel et sterkt ønske om å tale til de hellige på New Zealand uten tolk. Han fortalte dem at han håpet Herren ville velsigne dem så de kunne forstå ham. Han talte på engelsk. Budskapet tok omkring 40 minutter. Mens han talte, kunne han ved hjelp av ansiktsuttrykkene hos mange av dem og tårene i deres øyne se at de mottok hans budskap. (Se Answers to Gospel Questions, 2:30-31.)
Gaven til å oversette (L&p 5:4)
Hvis Kirkens ledere har kalt oss til å oversette Herrens ord, kan vi motta en gave til å oversette utover vår naturlige evne. Som med alle gaver må vi leve rettferdig, studere hardt og be for å motta den. Når vi gjør dette, gir Herren oss en brennende følelse i vårt indre angående riktigheten av oversettelsen (se L&p 9:8-9). Joseph Smith hadde gaven til å oversette da han oversatte Mormons bok. Denne gaven fikk han bare når han var på bølgelengde med Ånden.
Visdommens gave (L&p 46:17)
Noen av oss er blitt velsignet med evnen til å forstå mennesker og evangeliets prinsipper slik de angår vårt liv. Det er blitt sagt til oss:
«Om noen av dere mangler visdom, da må han be til Gud – for Gud gir alle, villig og uten bebreidelse – og så skal han få den.
Men han må be i tro, uten å tvile. For den som tviler, ligner en bølge på havet, som drives og kastes av vinden.
Ikke må et slikt menneske vente å få noe av Herren» (Jakobs brev 1:5-7).
Herren sa: «Søk ikke etter rikdom, men etter visdom, og se, Guds mysterier skal foldes ut for dere» (L&p 6:7).
Kunnskapens gave (L&p 46:18)
Alle som blir vår himmelske Fader lik, vil til sist vite alle ting. Kunnskapen om Gud og hans lover åpenbares ved Den hellige ånd (se L&p 121:26). Vi kan ikke bli frelst hvis vi ikke kjenner disse lovene (se L&p 131:6).
Herren har åpenbart: «Hvis en person oppnår mer kunnskap og intelligens i dette liv gjennom sin flid og lydighet enn en annen, vil han ha desto større fortrinn i den kommende verden» (L&p 130:19). Herren har befalt oss å lære så mye vi kan om hans verk. Han ønsker at vi skal lære om himmelen og jorden, om det som har skjedd eller skal skje, det som er hjemme og det som er i fremmede land (se L&p 88:78-79). Men noen forsøker å skaffe seg kunnskap kun ved eget studium. De ber ikke om Den hellige ånds hjelp. Det er de som alltid lærer, men aldri kommer frem til sannheten (se 2. Timoteus 3:7). Når vi mottar kunnskap ved åpenbaring fra Den hellige ånd, taler hans Ånd til vårt sinn og vårt hjerte (se L&p 6:15, 22-24; 8:2; 9:7-9).
Gaven å undervise i visdom og kunnskap (Moroni 10:9-10)
Enkelte mennesker har fått en spesiell evne til å forklare evangeliets sannheter og bære vitnesbyrd om dem. Denne gaven kan brukes når vi underviser i en klasse. Foreldre kan bruke den når de underviser sine barn. Denne gaven hjelper oss også å undervise andre slik at de kan forstå evangeliet.
Gaven å vite at Jesus Kristus er Guds Sønn (L&p 46:13)
Dette har vært gaven til profeter og apostler som er blitt kalt som spesielle vitner for Jesus Kristus. Men også andre får denne gaven. Ethvert menneske kan få et vitnesbyrd gjennom Den hellige ånds hvisken. President David O. McKay forkynte: «Herren sier i Lære og pakter at til noen er det gitt å vite ved Den hellige ånd at Jesus er Guds Sønn og at han ble korsfestet for verdens synder [se L&p 46:13]. Det er disse jeg viser til og som står fast på åpenbaringens klippe i det vitnesbyrd de bærer for verden» (Læresetninger fra Kirkens presidenter: David O. McKay [2003], 167).
Gaven å tro på andres vitnesbyrd (L&p 46:14)
Ved Den Hellige Ånds kraft kan vi vite sannheten i alle ting. Hvis vi ønsker å vite om en annen taler sannhet, må vi be til Gud i tro. Hvis det vi ber om er sant, vil Herren tale fred til vårt sinn (se L&p 6:22‑23). På denne måten kan vi vite når en annen, også profeten, har mottatt åpenbaring. Nephi ba Herren la ham se, føle og vite at hans fars drøm var sann (se 1. Nephi 10:17-19).
Profetiens gave (L&p 46:22)
De som mottar sann åpenbaring om fortiden, nåtiden eller fremtiden, har profetiens gave. Profeter har denne gave, men vi kan også få den til hjelp i vårt eget liv (se 1. Korinterbrev 14:39). Vi kan motta åpenbaring fra Gud for oss selv og våre egne kall, men aldri for Kirken eller dens ledere. Det er imot himmelens orden at en person mottar åpenbaring for en som han eller hun ikke presiderer over. Hvis vi virkelig har profetiens gave, vil vi ikke motta noen åpenbaring som ikke stemmer overens med det Herren har sagt i Skriftene.
Helbredelsens gave (L&p 46:19-20)
Noen har tro til å helbrede, og andre har tro til å bli helbredet. Vi kan alle utøve tro til å bli helbredet når vi er syke (se L&p 42:48). Mange prestedømsbærere har gaven til å helbrede de syke. Andre kan få kunnskap om hvordan de skal helbrede sykdom.
Gaven å kunne utføre mirakler (L&p 46:21)
Herren har velsignet sitt folk mange ganger på mirakuløse måter. Da pionerene i Utah hadde sådd sin første avling, ble den nesten ødelagt av en gresshoppesverm. Pionerene ba om at Herren måtte redde avlingen, og han sendte måker som fortærte gresshoppene. Når vi trenger hjelp og ber i tro, vil Herren utføre mirakler for oss hvis det er til vårt beste (se Matteus 17:20; L&p 24:13-14).
Troens gave (Moroni 10:11)
Jareds bror hadde stor tro. På grunn av sin tro mottok han andre gaver. Hans tro var så stor at Frelseren viste seg for ham (se Ether 3:9-15). Uten tro kan ingen annen gave bli gitt. Moroni lover: «Den som tror på Kristus uten å tvile, skal få alt han skal be Faderen om i Kristi navn» (Mormon 9:21). Vi skulle søke å styrke vår tro, finne ut hvilke gaver vi har og bruke dem.
Enkelte mennesker mangler tro og benekter at disse Åndens gaver virkelig finnes. Moroni sier til dem:
«Og videre taler jeg til dere som fornekter Guds åpenbaringer og sier at de er avskaffet, at det ikke er noen åpenbaringer eller profetier, ingen gaver eller helbredelse eller noen som taler med tunger eller tyder tungemål.
Se, jeg sier dere at den som fornekter disse ting, kjenner ikke Kristi evangelium. Ja, han har ikke lest Skriftene, og om han har, forstår han dem ikke» (Mormon 9:7-8).
-
Hvorfor gir Herren oss åndelige gaver?
Vi kan utvikle våre gaver
-
Hvordan kan vi søke «oppriktig etter de beste gaver»? (L&p 46:8).
Herren har sagt: «For alle har ikke fått enhver gave, for det finnes mange gaver, og enhver er gitt en gave ved Guds Ånd. Til noen gis én og til andre en annen for at alle kan ha nytte av det» (L&p 46:11-12).
For å utvikle våre gaver må vi finne ut hvilke gaver vi har. Det gjør vi ved å be og faste. Vi skulle søke etter de beste gaver (se L&p 46:8). Noen ganger vil vår patriarkalske velsignelse hjelpe oss å vite hvilke gaver vi har fått.
Vi må være lydige og trofaste for å få våre gaver. Deretter skulle vi bruke disse gavene til å utføre Herrens verk. De blir ikke gitt oss for å tilfredsstille vår nysgjerrighet eller for å bevise noe fordi vi mangler tro. Herren sa om åndelige gaver: «De er gitt til gavn for dem som elsker meg og holder alle mine bud, samt til den som søker å gjøre det» (L&p 46:9).
-
Tenk på noen åndelige gaver som ville styrke deg personlig eller hjelpe deg å tjene Herren og andre. Hva vil du gjøre for å søke etter disse gaver?
Satan etterligner Åndens gaver
-
Hvordan kan vi skjelne mellom Åndens sanne gaver og Satans etterligninger?
Satan kan etterligne tungemålsgaven, profetiens gave, gaven å se syner, helbredelsens gave og andre mirakler. Moses måtte konkurrere med Satans etterligninger ved Faraos hoff (se 2. Mosebok 7:8-22). Satan vil at vi skal tro på hans falske profeter, falske helbredere og mirakelmakere. De kan synes så virkelige for oss at vi bare kan være sikre ved å be Gud om gaven å skjelne. Djevelen selv kan vise seg som en lysets engel (se 2. Nephi 9:9).
Satan ønsker å gjøre oss blinde for sannheten og holde oss fra å søke Åndens sanne gaver. Medier, astrologer, spåmenn eller spåkoner og trollmenn er inspirert av Satan, selv om de hevder å følge Gud. Deres gjerninger er motbydelige for Herren (se Jesaja 47:12-14; 5. Mosebok 18:9-10). Vi skulle unngå all forbindelse med Satans krefter.
Vi må være forsiktige med våre åndelige gaver
-
Hvordan kan vi respektere åndelige gavers hellighet?
Herren har sagt: «En befaling gir jeg dem, at de ikke skal rose seg av disse ting, ei heller tale om dem til verden, for disse ting er gitt dere for å være dere til gavn og frelse» (L&p 84:73). Vi må huske at åndelige gaver er hellige (se L&p 6:10).
Til gjengjeld for at han gir oss disse gaver, ber Herren om at vi «må gi takk til Gud i Ånden for enhver velsignelse [vi] er velsignet med» (L&p 46:32).
Ytterligere skriftsteder
-
3. Nephi 29:6-7 (deres fremtid som fornekter gaver)
-
Moroni 10:7-19 (gaver avhenger av tro)
-
3. Nephi 26:17; 27:20; L&p 84:64 (en gave gitt ved dåpen)
-
1. Korinterbrev 12 (Åndens gaver i Jesu Kristi Kirke i oldtiden)
-
L&p 46:9-26 (Åndens gaver i Kirken i dag)