Bøker og leksjoner
Kapittel 8: Bønn til vår himmelske Fader

Kapittel 8

Bønn til vår himmelske Fader

A woman sitting at a desk with the scriptures open in front of her. She has her hands clasped and eyes closed in prayer.

Hva er bønn?

Jesus sa: «Dere [må] alltid be til Faderen i mitt navn» (3. Nephi 18:19).

Bønn er en av de største velsignelser vi har mens vi er her på jorden. Gjennom bønn kan vi kommunisere med vår himmelske Fader og søke hans veiledning hver dag.

Bønn er en oppriktig, dypfølt samtale med vår himmelske Fader. Vi skulle be til Gud og ikke til noen annen. Vi ber ikke til noen annen eller til noe som er laget av mennesker eller av Gud (se 2. Mosebok 20:3-5).

Hvorfor ber vi?

Bønn har vært en viktig del av evangeliet fra verdens begynnelse. En Herrens engel befalte Adam og Eva å omvende seg og påkalle Gud i Sønnens navn (se Moses 5:8). Dette budet har aldri blitt tatt bort. Bønn vil hjelpe oss å komme nærmere Gud. Alle våre tanker, ord og gjerninger blir påvirket av våre bønner.

Vi skulle be om styrke til å stå imot fristelser fra Satan og hans følgesvenner (se 3. Nephi 18:15; L&p 10:5). Vi skulle be for å bekjenne våre synder for Gud og be ham tilgi oss (se Alma 38:14).

Vi skulle be om Herrens veiledning og hjelp i vårt daglige liv. Vi må be for vår familie og våre venner, våre naboer, avlinger og dyr, vårt daglige arbeide og andre gjøremål. Vi skulle be om beskyttelse mot våre fiender. (Se Alma 34:17-27.)

Vi skulle be i den hensikt å uttrykke kjærlighet til vår himmelske Fader og føle oss nærmere ham. Vi skulle be til vår Fader for å takke ham for at vi har det så godt, og for alt han gir oss hver dag (se 1. Tessalonikerbrev 5:18). Vi trenger å be vår himmelske Fader om styrke til å etterleve evangeliet.

Vi skulle be så vi kan holde oss på den rette og smale sti som fører til evig liv. Vi må be til Gud, som er opphav til all rettferdighet, så vi kan være rettferdige i tanker, ord og gjerninger.

  • Hvordan har bønn hjulpet deg å komme nærmere vår himmelske Fader?

Når skulle vi be?

Vi kan be når som helst vi føler behov for å kommunisere med vår himmelske Fader, enten det skjer i stillhet eller høyt. Noen ganger trenger vi å være alene så vi kan utøse vår sjel til ham (se Matteus 6:6). Dessuten kan vi be mens vi holder på med våre daglige gjøremål. Vi kan be mens vi sitter på Kirkens møter, når vi er hjemme, mens vi går nedover en vei eller gate, mens vi arbeider, tilbereder et måltid, hvor vi enn er eller hva vi enn måtte holde på med. Vi kan be når som helst på dagen eller natten. Vi kan be når vi er alene eller når vi er sammen med andre. Vi kan ha vår himmelske Fader i tankene til enhver tid (se Alma 34:27). Vi kan «be alltid» (L&p 10:5).

Noen ganger har vi kanskje ikke lyst til å be. Vi kan være sinte, motløse eller opprørte. Da skulle vi anstrenge oss spesielt for å be (se 2. Nephi 32:8-9).

Hver av oss skulle be personlig minst hver kveld og hver morgen. Skriftene taler om å be morgen, middag og kveld (se Alma 34:21).

Vi er befalt å ha familiebønn så vår familie kan bli velsignet (se 3. Nephi 18:21). Vår kirkes ledere har rådet oss til å be som familie hver morgen og kveld.

Vi har også det privilegium å be for å takke for og be om en velsignelse av maten før hvert måltid.

Vi innleder og avslutter alle våre møter i Kirken med bønn. Vi takker Herren for hans velsignelser og ber om hans hjelp så vi kan tilbe på en måte som er ham til behag.

Hvordan skulle vi be?

Uansett hvor vi er, enten vi står eller kneler ned, enten vi ber høyt eller stille for oss selv, enten vi ber personlig eller på vegne av flere, skulle vi alltid be i tro, «av et oppriktig hjerte, med ærlig hensikt» (Moroni 10:4).

Når vi ber til vår himmelske Fader, skulle vi fortelle ham hva vi virkelig føler i vårt hjerte, betro oss til ham, be ham om tilgivelse, be innstendig, takke ham, uttrykke vår kjærlighet til ham. Vi skulle ikke fremføre en repetisjon av meningsløse ord og setninger (se Matteus 6:7-8). Vi skulle alltid be om at hans vilje må skje, og huske at det vi ønsker kanskje ikke er det beste for oss (se 3. Nephi 18:20). Når vi avslutter bønnen, gjør vi det i Jesu Kristi navn (se 3. Nephi 18:19).

Hvordan besvares bønner?

  • Hvorfor tror du svar på bønn ikke alltid kommer med det samme? Hvorfor tror du svar på bønn ikke alltid kommer når vi ønsker det eller på den måten vi ønsker?

Våre oppriktige bønner blir alltid besvart. Noen ganger kan svaret være nei fordi det vi har bedt om, ikke vil være det beste for oss. Noen ganger er svaret ja, og vi får en varm, herlig følelse for det vi skulle gjøre (se L&p 9:8-9). Noen ganger er svaret «vent en stund». Våre bønner blir alltid besvart på et tidspunkt og på en måte som Herren vet vil være til størst hjelp for oss.

Noen ganger besvarer Herren våre bønner gjennom andre mennesker. En god venn, vår ektefelle, mor eller far eller andre familiemedlemmer, en leder i Kirken, en misjonær – enhver av disse kan bli inspirert til å gjøre noe som vil besvare våre bønner. Et eksempel på dette er noe en ung mor opplevde da hennes lille barn ble skadet i en ulykke i hjemmet. Hun hadde ingen mulighet til å få barnet til lege. Hun var ny i området og kjente ingen av naboene. Den unge moren ba om hjelp. Få minutter etter kom en nabo og sa: «Jeg fikk en følelse av at jeg skulle gå og se om du trengte hjelp.» Naboen hjalp den unge moren med å få barnet til lege.

Ofte gir Gud oss kraft til å besvare våre egne bønner. Når vi ber om hjelp, skulle vi gjøre alt vi kan for å få til det vi ber om.

Når vi etterlever Jesu Kristi evangelium og alltid ber, vil vi høste glede og lykke. «Vær du ydmyk; og Herren din Gud skal lede deg ved hånden og gi deg svar på dine bønner» (L&p 112:10).

  • På hvilke måter har vår himmelske Fader besvart dine bønner?

Ytterligere skriftsteder og andre kilder