Bøker og leksjoner
Kapittel 30: Nestekjærlighet

Kapittel 30

Nestekjærlighet

The Good Samaritan holding up a wounded man's head and giving him a drink. A donkey is in the background.

Hva er nestekjærlighet?

  • Hvordan vil du definere nestekjærlighet?

Frelserens liv gjenspeiler hans rene kjærlighet til alle mennesker. Han ga til og med sitt liv for oss. Nestekjærlighet er den rene kjærlighet som vår Frelser Jesus Kristus er i besittelse av. Han har befalt oss å elske hverandre slik han elsker oss. Skriftene forteller oss at nestekjærlighet stammer fra et rent hjerte (1. Timoteus 1:5). Vi har ren kjærlighet når vi av hjertet viser oppriktig omtanke og medfølelse med alle våre brødre og søstre.

Nestekjærlighet er den største av alle dyder

Profeten Mormon forteller oss: «Derfor, hold fast ved kjærligheten som er det største av alt, for alle ting skal svikte. Men kjærligheten er Kristi rene kjærlighet, og den varer evig» (Moroni 7:46-47; se også 1. Korinterbrev 13; 2. Nephi 26:30; Moroni 7:44-45, 48).

Frelseren ga oss eksemplet til etterfølgelse ved sitt liv. Han var Guds Sønn. Han hadde fullkommen kjærlighet, og han viste oss hvordan vi må elske. Ved sitt eksempel viste han oss at vår nestes åndelige og fysiske behov er like viktige som våre egne. Før han ga sitt liv for oss, sa han:

«Dette er mitt bud at dere skal elske hverandre, likesom jeg har elsket dere.

Ingen har større kjærlighet enn denne at han setter sitt liv til for sine venner» (Johannes 15:12-13).

Til Herren sa Moroni:

«Videre husker jeg at du har sagt at du har elsket verden så du kunne sette ditt liv til for verden …

Og jeg vet at denne omsorg du har hatt for menneskenes barn, er kjærlighet. Derfor, hvis menneskene ikke har kjærlighet, kan de ikke arve det sted som du har beredt i din Faders boliger» (Ether 12:33-34).

Det vil kanskje ikke bli nødvendig for oss å gi vårt liv som Frelseren gjorde. Men vi kan ha nestekjærlighet hvis vi lar ham være det sentrale i vårt liv og følger hans eksempel og læresetninger. I likhet med Frelseren kan også vi være til velsignelse for våre brødre og søstre her på jorden.

  • Hvorfor er nestekjærlighet den største av alle dyder?

Nestekjærlighet omfatter å gi til syke, lidende og fattige

Frelseren ga oss mange læresetninger i form av historier eller lignelser. Lignelsen om den barmhjertige samaritan forteller oss at vi skulle gi til de trengende, uansett om de er våre venner eller ei (se Lukas 10:30-37; se også James E. Talmage, Jesus Kristus, 3. utg. [1916], 317-19). I lignelsen sa Frelseren at en mann var på vei til en annen by. Underveis ble han overfalt av banditter. De stjal hans klær og penger og slo ham, og de lot ham ligge igjen halvdød. En prest kom til, så ham og gikk forbi. Så kom en tempeltjener, gikk bort til ham, så på ham og fortsatte videre. Men en samaritan, som var foraktet av jødene, kom til, og da han så mannen, følte han medlidenhet med ham (se bildet i dette kapitlet). Han knelte ned og forbandt hans sår, og han la ham på et esel og tok ham med til et vertshus. Han betalte verten for å pleie mannen til han ble frisk.

Jesus lærte oss at vi skulle gi mat til den sultne, husly til den som ikke har tak over hodet, og klær til den fattige. Når vi besøker syke og dem som er i fengsel, er det som å gjøre det for Ham. Han lover at når vi gjør dette, vil vi arve hans rike. (Se Matteus 25:34-46.)

Vi skulle ikke gjøre forsøk på å avgjøre om et menneske virkelig fortjener vår hjelp eller ikke (se Mosiah 4:16-24). Hvis vi først har ivaretatt vår egen families behov, skulle vi så hjelpe alle som trenger hjelp. På denne måten vil vi bli lik vår himmelske Fader, som lar det regne over rettferdige og urettferdige (se Matteus 5:44-45).

President Thomas S. Monson har minnet oss på at det finnes mennesker som trenger mer enn materielle ting:

«La oss stille oss spørsmålet igjen: ”Har på jorden jeg gjort noe godt idag? Har jeg hjulpet en sjel i nød?” [Salmer, nr. 173]. Hvilken formel for lykke! Hvilken resept på tilfredshet, på indre fred – å ha inspirert et annet menneske til takknemlighet.

Anledningene til å gi av oss selv er virkelig ubegrensede, men de er også forgjengelige. Det finnes hjerter vi kan glede. Det finnes vennlige ord å si. Det er gaver vi kan gi. Det er gjerninger vi kan gjøre. Det er sjeler å frelse.» (Liahona, jan. 2002, 69.)

  • Hvordan vil du beskrive dem som gikk forbi den sårede mannen i lignelsen om den barmhjertige samaritan? Hvordan vil du beskrive samaritanen? Hvordan kan vi bruke budskapet i denne lignelsen på oss selv?

Nestekjærlighet kommer fra hjertet

  • Hvordan kan vi ha kjærlighet til mennesker på tross av deres synder og feil?

Selv når vi gir til de trengende, men ikke føler medlidenhet med dem, har vi ingen nestekjærlighet (se 1. Johannes 3:16-17). Apostelen Paulus hevdet at når vi har nestekjærlighet, er vi fylt av gode følelser for alle mennesker. Vi er tålmodige og snille. Vi opptrer ikke skrytende eller hovmodig, selvisk eller ubehøvlet. Hvis vi har nestekjærlighet, husker vi ikke og fryder oss ikke over det onde andre har gjort. Heller ikke gjør vi godt bare fordi det er til fordel for oss. Isteden gleder vi oss med dem som etterlever sannheten. Når vi har nestekjærlighet, er vi lojale, vi tror det beste om andre og vi er snille mot dem. Skriftene lærer oss at «kjærligheten faller aldri bort». (Se 1. Korinterbrev 13:4-8.)

Frelseren var et eksempel for oss med hensyn til hva vi skulle føle for andre og hvordan vi skal behandle dem. Han foraktet ondskap, men han elsket synderne til tross for deres synder. Han hadde medfølelse med barn, eldre, fattige og trengende. Han hadde så stor kjærlighet at han kunne be vår himmelske Fader om å tilgi soldatene som slo naglene i hans hender og føtter (se Lukas 23:34). Han fortalte oss at hvis vi ikke tilgir andre, vil ikke vår himmelske Fader tilgi oss (se Matteus 18:33-35). Han sa: «Men jeg sier dere: Elsk deres fiender, velsign dem som forbanner dere, gjør vel imot dem som hater dere, og be for dem som forfølger dere … Om dere nå elsker dem som elsker dere, hva lønn har dere da?» (Matteus 5:44, 46). Vi må lære å føle for andre mennesker som Jesus gjorde.

Hvordan kan vi utvikle nestekjærlighet?

  • Hvordan kan vi bli mer nestekjærlige?

En måte å få nestekjærlighet på er å studere Jesu Kristi liv og holde hans bud. Vi kan studere hva han gjorde i visse situasjoner og gjøre det samme når vi er i lignende situasjoner.

For det annet, når vi har ukjærlige følelser, kan vi be om å føle større nestekjærlighet. Mormon oppfordrer oss: «Be til Faderen med all hjertets iver om å bli fylt med denne kjærlighet [nestekjærlighet] som han har skjenket alle som er sanne etterfølgere av hans Sønn Jesus Kristus» (Moroni 7:48).

For det tredje kan vi lære å elske oss selv, det vil si å forstå vår sanne verdi som barn av vår himmelske Fader. Frelseren sa at vi må elske andre som vi elsker oss selv (se Matteus 22:39). For å elske oss selv må vi respektere og stole på oss selv. Det betyr at vi må være lydige mot evangeliets prinsipper. Vi må omvende oss fra det gale vi eventuelt gjør. Vi må tilgi oss selv når vi har omvendt oss. Vi vil i større grad elske oss selv når vi kan føle den dype, trøstende forsikringen om at Frelseren virkelig elsker oss.

For det fjerde kan vi unngå å tenke at vi er bedre enn andre. Vi kan ha større tålmodighet med deres feil. Joseph Smith sa: «Desto nærmere vi kommer vår himmelske Fader, desto mer tilbøyelige er vi til å betrakte forkomne sjeler med medlidenhet. Vi synes at vi skulle bære dem på våre skuldre og kaste deres synder bak vår rygg» (Læresetninger fra Kirkens presidenter – Joseph Smith [2007], 422).

I Mormons bok leser vi om Enos, en ung mann som ønsket å vite om hans synder var tilgitt. Han forteller:

«Min sjel hungret, og jeg knelte ned for min Skaper og påkalte ham i kraftig bønn for min egen sjel. Og hele dagen lang påkalte jeg ham, ja, og da natten kom, hevet jeg fremdeles min røst så høyt at den nådde himlene.

Og det kom en røst til meg og sa: Enos, dine synder er deg forlatt, og du skal bli velsignet» (Enos 1:4-5).

Herren forklarte Enos at det var på grunn av hans tro på Kristus hans synder var forlatt. Da Enos hørte disse ordene, var han ikke lenger bekymret for sin egen del. Han visste at Herren elsket ham og ville velsigne ham. Han begynte isteden å føle bekymring for sine venners og slektningers ve og vel, nephitene. Han utøste sin sjel for Gud på deres vegne. Herren svarte og sa at de ville bli velsignet i forhold til sin trofasthet i å holde de bud de allerede var gitt. Enos’ kjærlighet ble enda sterkere etter disse ordene, og han ba og kjempet for lamanitene, som var nephitenes fiender. Herren oppfylte hans ønsker, og han brukte resten av sitt liv på å prøve å frelse nephitenes og lamanitenes sjeler. (se Enos 1:6-26).

Enos var så takknemlig for Herrens kjærlighet og tilgivelse at han villig brukte resten av sitt liv på å hjelpe andre til å oppnå den samme gave. Enos hadde virkelig blitt nestekjærlig. Det kan også vi bli. Vi må faktisk bli det for å arve det sted han har beredt for oss i vår Faders rike.

Ytterligere skriftsteder