Hemmeligheter og overraskelser
Artikkelforfatteren bor i Iowa i USA.
Var det riktig å holde på Kates hemmelighet?
“Kristi Ånd er gitt til alle mennesker, så de kan skjelne godt fra ondt” (Moroni 7:16).
“Se!” Kate plukket opp en krøllete papirdukke fra gulvet i butikken. “Her, stikk den i lommen din.”
“Vil du at jeg skal ta den?” spurte Maddy.
“Butikken kan ikke selge den allikevel,” sa Kate. “De kommer bare til å kaste den i søppelet. Dette er en redningsaksjon. Vi redder denne dukken!”
Kate smilte til Maddy. Maddy smilte tilbake.
“Greit.” Maddy stakk papirdukken i lommen. Det føltes spesielt å være med på en redningsaksjon!
Men da de gikk ut av butikken, føltes papirdukken som en tung stein i lommen. Var det slik det skulle føles å være med på en redningsaksjon?
Da de kom hjem til Maddy igjen, teipet Kate papirdukken omhyggelig sammen og glattet den ut så godt hun kunne.
“Hva slags klær bør jeg lage til henne?” spurte hun, og tok opp en fargestift. “Hva med en vakker ballkjole?”
Maddy nikket ivrig. “Så kan vi vise den til mamma!”
“Nei! Vi kan ikke si det til noen,” sa Kate. “Aldri. Det er vår hemmelighet, greit? Lov meg at du ikke kommer til å si det.”
“Å … greit. Jeg lover,” sa Maddy. “Men hvorfor kan vi ikke si det?”
“Hvis du sier det, vil mammaen din bli sint, og hun vil kanskje ikke la oss leke sammen mer.”
“Hvorfor skulle hun bli sint?” spurte Maddy. Hun hadde en rar følelse i magen og følte seg nervøs.
Kate la ned fargestiften. “Hvis du ikke sier det, skal jeg la deg ha dukken og alle klærne jeg tegner til henne.”
Nå visste Maddy hvorfor hun følte seg så nervøs. “Vi … vi stjal den, gjorde vi ikke?” hvisket hun.
“Det var du som stakk den i lommen og snek den ut av butikken.”
“Fordi du sa at jeg skulle gjøre det!”
“Det gjorde jeg ikke!” sa Kate. “Jeg går hjem før du får meg i vanskeligheter.” Hun reiste seg og løp ut av døren.
Akkurat da kom mamma inn på rommet. “Hvorfor fikk Kate det så travelt?” Hun så papirdukken som Maddy holdt. “Og hvor kommer denne fra?”
Maddy bet seg i leppen. Det føltes ikke bra å holde noe hemmelig for mamma. Men hva om Kate hadde rett og mamma ble sint?
Den nervøse følelsen i magen ble ikke borte. Hun trakk pusten dypt og buste ut med hele historien.
“Kate ba meg love å holde det hemmelig,” sa hun. “Men det føltes galt.”
Mamma satte seg ved siden av henne på sengen. “De fleste hemmeligheter er gale. Spesielt hvis du blir bedt om å aldri si det til noen. På den annen side kan en overraskelse, som en gave eller et selskap, være en god ting. Det er ment å skulle være morsomt for alle.”
Maddy nikket. “Takk for at du ikke ble sint på meg,” sa hun. “Kate sa at det ville du.”
Mamma holdt henne tett inntil seg. “Jeg er veldig stolt av deg for at du lyttet til Den hellige ånd og fortalte meg sannheten.”
“Vil du kjøre meg tilbake til butikken for å levere tilbake dukken?” spurte Maddy.
“Selvfølgelig!” Mamma smilte. “Og når vi kommer tilbake, kan du hjelpe meg å lage en kake for å overraske pappa.”
Maddy lo. “Ja, det er noe jeg kan føle godt for!”
Illustrasjoner: Devin McSherry