Winfreds nye oppskrift
Denne historien fant sted i Kampala i Uganda
“Vi levde på en måte som bragte lykke” (2 Nephi 5:27).
Hva kunne Winfred ha med i oppskriften sin?
Winfred hjalp Jajja (bestemor) å lage middag.
“Mmm, jeg elsker matoke,” sa Jajja.
“Jeg også,” sa Winfred. “Det er ett av mine favorittmåltider! Jeg liker de grønne bananene. Og paprika og tomater. Men det beste er sausen.”
“Det er fordi sausen kombinerer alle smakene til en,” sa Jajja.
De fortsatte å skjære opp grønnsaker. Så sukket Winfred.
“Jajja,” sa hun, “hvordan kan du være så lykkelig hele tiden?”
“Jeg prøver,” sa Jajja. “Men jeg er ikke lykkelig hele tiden. Tristhet er en del av livet. Er du trist akkurat nå?”
Winfred nikket. “Jeg savner Taata (pappa) fordi han arbeider så langt borte. Og jeg savner skolen, fordi vi ikke kan dra dit akkurat nå. Og jeg savner vennene mine fra kirken.”
“Det er greit å være lei seg for disse tingene,” sa Jajja. “Livet er ikke alltid lett. Men når jeg er lei meg, prøver jeg å følge min oppskrift på lykke.”
“Din oppskrift?”
“Akkurat som jeg har en oppskrift på matoke, så har jeg en oppskrift på lykke. Noen ganger er tristheten for stor til at den går bort med en gang. Men ofte finner jeg ut at oppskriften min er nøyaktig det jeg trengte for at jeg skal føle meg bedre.”
“Hva er oppskriften din?”
Jajja smilte. “Hvorfor prøver du ikke å lage din egen oppskrift? Så kan du fortelle meg om den.”
Den kvelden da Winfred ba, visste hun at vår himmelske Fader lyttet. Hun innså at bønn gjorde henne lykkelig! Hun tok et ark og skrev: Winfreds oppskrift på lykke. 1. Be. Så la hun seg til å sove.
Neste morgen leste hun i Mormons bok. Å lese i Skriftene gjorde henne også lykkelig. Hun fant arket sitt og skrev: 2. Les i Skriftene Så kikket hun på skriftstedet hun hadde slått opp på: “Tro på Kristus” (2 Nephi 33:10).
Winfred skrev opp et punkt til: 3. Ha tro på Jesus Kristus.
Winfred tenkte på hvor snill Jajja var som lot henne komme på besøk. Winfred fant Jajja og sa: “Takk for at du lar meg få være hos deg.”
Å si takk fikk Winfred til å føle godt. Hun skrev på arket sitt igjen. 4. Vær takknemlig.
Så spurte Winfred naboene sine om de yngre barna kunne komme og leke. Hun hadde med seg lillesøsteren sin, Milfred og lillebroren, Alfred. Da de var ferdige med å leke, ba hun barna lese sammen med henne. Jajja skar opp en vannmelon som alle kunne dele.
Senere dro Winfred for å besøke venninnen sin som het Happy. Sammen tok de oppvasken for Happys mor. Så feide de gulvet. Det var morsomt å hjelpe!
Da kvelden kom, hjalp Winfred søsknene sine med leksene. Hun lærte alfabetet sammen med Milfred. Hun hjalp Alfred med matten.
Den kvelden snakket Winfred med Jajja igjen.
“Jeg føler meg mye bedre i dag! Jeg tror jeg har funnet oppskriften min på lykke.”
“Flott! Fortell meg,” sa Jajja.
“Winfreds oppskrift på lykke,” leste hun. “1. Be. 2. Les i Skriftene. 3. Ha tro på Jesus Kristus. 4. Vær takknemlig.”
“Det er en kjempebra oppskrift,” sa Jajja. “Men jeg tror du kanskje har glemt noe. Hva annet gjorde deg lykkelig i dag?”
Winfred tenkte seg om et øyeblikk. “Vel, jeg hadde det gøy da jeg lekte med småbarna. Og da jeg hjalp Happy og hennes mor. Og studerte med Milfred og Alfred. Vent … det er det! Å hjelpe andre er den siste ingrediensen.
“Akkurat,” sa Jajja. “Å tjene andre er som sausen – den kombinerer alle smakene til en.”
“Det er en god oppskrift.” Winfred smilte bredt. “Jeg skal prøve den igjen i morgen.”
Illustrasjoner: Hollie Hibbert