Pionerer i alle land
Vaha’i Tonga
Et eksempel på Tonga
Artikkelforfatterne bor i Waikato på New Zealand og i Utah i USA.
Vaha’i fortsatte å be, og en dag var det annerledes.
Vaha’i knelte ned ved sengen sin for å holde bønn. Det var hans første kveld på kostskolen, og han delte rom med mange andre gutter. Ingen av dem var medlem av Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige, slik han var.
“Kjære himmelske Fader …” Vaha’i begynte å be i sitt hjerte. Men det var ikke lett. De andre guttene snakket og lo høylytt.
“Dere, se!” ropte Akau, en av romkameratene hans. “Han ber!”
Vaha‘i syntes det var ubehagelig og rørte litt på seg. Han visste at Akau gjorde narr av ham. Men han lot som han ikke hørte ham. Han bare fortsatte å be.
Da Vaha’i først fikk høre om evangeliet, hadde ikke besteforeldrene hans likt Kirken noe særlig heller. Vaha’i hadde dratt til Primær sammen med onkelen sin eller vennene sine.
Da han fylte 12 år, bestemte han seg for å bli døpt. Besteforeldrene hans var ikke så glade til å begynne med. Men så sa bestemoren hans: “Fra nå av er du medlem av den kirken. Vi vil at du skal holde deg trofast.”
Nå som Vaha’i var borte på skolen, var han fast bestemt på å gjøre nettopp det. Så han fortsatte å be. Selv da de andre guttene gjorde narr av ham.
En kveld da Vaha’i knelte ned, hørte han noe annet.
“Dere, vær stille! Vaha’i ber,” sa noen.
Vaha’i avsluttet bønnen og åpnet øynene.
Akau satt på sengen hans. “Det er veldig viktig for deg, er det ikke?”
Vaha’i nikket. “Ja, det er det.”
Etter det var de andre guttene stille når Vaha’i ba. Snart begynte Akau å knele sammen med ham. Andre gutter ble også med. Til slutt knelte alle guttene i rommet for å be sammen med Vaha’i hver kveld.
Vaha’i følte seg lykkelig. Han hadde aldri hatt familiebønn hjemme. Men nå kunne han ha familiebønn sammen med skolekameratene!
En dag fikk Vaha’i en idé. Det skulle snart være et stort møte i Kirken. Han kunne invitere vennene sine!
Etter bønnen fortalte Vaha’i alle om møtet. “Det kalles for en distriktskonferanse,” sa han. “Folk kommer for å lære om Jesus. Dere kan alle komme, hvis dere vil!”
Siden de måtte forlate skolen for å gå på møtet, måtte hver av guttene signere på et papir for å få tillatelse. Vaha’i ble forbauset da han så papiret. Det var 77 navn på listen!
Vaha’i var varm i hjertet da han satt sammen med rader av klassekamerater og lyttet til talene under konferansen. Akau og noen av de andre må ha følt seg varm innvendig også. På slutten av konferansen ønsket syv av dem å bli døpt!
Den kvelden etter bønnen sammen med vennene sine, holdt Vaha’i en bønn for seg selv. “Takk for at du velsigner meg med gode venner,” sa han til sin himmelske Fader. Og for at du hjelper meg å være et godt eksempel.”
Tonga består av omtrent 170 øyer i Stillehavet.
I dag er seks av ti personer på Tonga medlemmer av Kirken.
Tonga er også kjent som de “vennlige øyene”.
Vaha’i og hans hustru, Sela, var det første paret som ble beseglet i Hamilton New Zealand tempel.
Han virket som president for Nuku’alofa Tonga tempel.
Han var lærer ved Liahona College, en videregående skole som er eid av Kirken på Tonga.
Illustrasjoner: Susan Keeter