Julekaken

Av Richard M. Romney

Kirkens tidsskrifter

(Basert på en sann historie)

Denne historien fant sted i Japan.

Kaiya var glad i julens godsaker. Men han var enda gladere i vennen sin.

boy thinking of playing soccer with his friend

I morgen var det jul, og Kaiya var bekymret. Han var ikke bekymret for om han skulle få en gave eller hva gaven ville være. Han var bekymret for sin venn Minato.

Kaiya og Minato spilte i samme fotballklubb. De gikk på samme skole. Men så kom ikke Minato på skolen på tre dager. Han kom ikke på fotballtreningen heller. Læreren sa at Minatos far var syk. For å forsikre seg om at andre ikke skulle bli syke, måtte hele Minatos familie være hjemme i to uker.

Kaiya var bekymret for at Minato også kunne bli syk. Han spurte mamma om de kunne se til ham. De ringte Minatos mor.

“Ikke vær bekymret,” sa hun. “Vi har det bra. Men vi har ikke fått tak i vår kurisumasu kēki (julekake).”

Julekake var Kaiyas favoritt. Den hadde fin, hvit glasur og fargerike dekorasjoner på toppen. Det var en spesiell kake i Japan. Han tenkte at Minato måtte være lei seg fordi han gikk glipp av den.

Etter telefonsamtalen sa Kaiya: “Mamma, la oss gi dem vår julekake. Og kan vi ta med en pizza til dem også?” Han visste at saba (fisk)-pizza var Minatos favoritt.

Mamma sa ja. Først bestilte de pizzaen. Så la mamma julekaken i en eske. Deretter samlet de sammen litt snacks og juice.

“Dette vil hjelpe dem å klare seg gjennom de neste dagene,” sa mamma.

Pappa og Kaiya dro for å hente pizzaen. Så dro de til Minatos hus for å levere alt. De kunne ikke gå inn, så de satte alt på trappen, ringte på døren og gikk.

boy and dad leaving box in front of door

Da Kaiya kom hjem, viste mamma ham en tekstmelding fra Minatos mor. “Tenk at dere kom med kake til oss!” sto det. “Barna er veldig glade. Tusen, tusen takk.”

Noen minutter senere ringte det på døren. Det var bror og søster Takahashi. De var medlemmer av Kirken som bodde i nærheten.

“Vi har med litt higashi (riskaker) til dere til jul,” sa søster Takahashi. Hun holdt ut et fat med småkaker med vakker pynt.

Etter middagen spiste Kaiya og foreldrene hans småkakene. “Er du lei deg for at vi ikke har julekake?” spurte mamma.

Kaiya tenkte på hvordan han hadde hjulpet Minato og familien hans. “Egentlig ikke,” sa han. “Julen handler tross alt om å gi!”