“Kilende trøbbel”, Vennen, AUG. 2022.
Kilende trøbbel
Det er bare moro når alle har det gøy!
“Mamma!” ropte Lizzie. “Max fortsetter å kile meg! Selv om jeg ba ham om å la være.”
“Det gjør jeg ikke!” ropte Max tilbake. “Jeg kilte henne bare litt. Og hun stakk meg!”
“Unger!” Ropte mamma ned i gangen. “Jeg trodde vi skulle bygge en teppehytte. Slutt å krangle, og kom og hjelp.”
Lizzie løp fort til stuen. Men Max var fortsatt sur.
Hvorfor er Lizzie en sånn sladrehank? tenkte han mens han slepte seg av gårde. Kiling er jo gøy, er det ikke? Dessuten stikker Lizzie alltid borti meg, og det liker ikke jeg heller.
Da Max kom inn i stuen, hadde mamma allerede funnet frem en haug med tepper. Han strakte seg etter det gule favoritteppet sitt, men Lizzie tok det først.
Han dro det ut av hendene hennes. “Det er mitt!”
“Få det tilbake!” Lizzie tok en pute og slo ham i armen.
“Stopp!” ropte Max. Men Lizzie slo ham bare i den andre armen.
“Unger!” sa mamma. “Det er ikke slik vi bygger en hytte.” Hun satte seg på en sofapute på gulvet og trakk Max og Lizzie ned ved siden av seg. “Nå puster vi alle godt inn.”
Max så bak mamma og stirret på Lizzie. Så trakk han liksom pusten dypt inn.
Mamma la armene rundt Max og Lizzie. “Hvis noen gjør noe du ikke liker, og de ikke slutter, hvordan føler du deg da?”
“Ikke bra”, sa Lizzie stille.
“Ja”, sa mamma. “Stikking og kiling og putekrig er bare moro når alle har det gøy. Vi respekterer hverandre ved å stoppe når vi blir bedt om å stoppe.”
“Men det er bare kiling”, sa Max.
“Det er kanskje bare kiling for deg. Men det plager kanskje Lizzie”, sa mamma. “Vår himmelske Fader ga oss alle en fantastisk kropp som vi skal ta vare på og beskytte. Og det betyr at det er greit å si ‘stopp!’”
“Så ikke mer stikking?” spurte Lizzie.
“Jeg hater å bli stukket!” sa Max til mamma. “Hva om vi laget en ny familieregel? Når noen ikke ønsker å bli rørt og sier ‘stopp’, da stopper vi med en gang.”
“Det er en utmerket idé”, sa mamma. “Hva syns du, Lizzie?”
Lizzie smilte. “Jeg liker det, spesielt hvis det også betyr å ikke kile.”
“Bra”, sa mamma. “Hvis noen rører ved deg og du ikke liker det, kan du si nei til dem.”
“Selv om det er du som plager oss?” Max gliste.
“Jepp. Uansett om det er meg, pappa eller Lizzie eller en venn – betyr stopp at de må stoppe. Og hvis de ikke hører og rører deg uansett, kan du si det til meg eller pappa med en gang.”
“Men er ikke det å sladre?” spurte Lizzie.
“Det er ikke å sladre”, sa mamma. “Og du bør si det selv om den andre personen ber deg la være.”
“Betyr det at jeg ikke trenger å gi tante Mindy en klem når hun kommer?” spurte Lizzie. “Hun klemmer for hardt, og jeg liker det ikke.”
Mamma smilte. “Ja, Mindys klemmer er ganske harde. Du kan bare vinke farvel i stedet og si ‘nei takk’ hvis hun ønsker å klemme. Det går bra. Det finnes folk jeg heller ikke liker å klemme.”
Max sine øynene så store og triste ut. “Betyr det at du ikke liker å klemme oss?”
Mamma bare lo og trakk Lizzie og Max inn i en stor klem. “Nei, dumming, dere er de jeg liker aller best å gi en klem. La oss nå gjøre ferdig hytten vår!”
De satte sofaputene opp for å lage vegger. Så veltet de kjøkkenstolene og draperte pledd over dem. Lizzie og Max krabbet inn og dyttet en annen pute inn i inngangen for å lage en dør.
Lizzie smilte og strakte seg ut for å stikke Max.
“Stopp”, sa Max, og Lizzies finger stoppet rett foran ham. Han gliste og stakk fingeren ut, klar til å stikke henne tilbake. “Greit. Kom igjen.”