Omvendelse er en god ting!
Gemma visste ikke hvorfor hun ble så sint.
Gemma og venninnen Harper satt under treet foran Gemmas hus. Treet var fullt av rosa blomster. Det var en fin dag.
“Vet du hva?” sa Harper. “Fetteren min er ferdig med barneskolen.”
Gemma plukket noen gresstrå. Hun skulle ønske hun også var ferdig.
“Det er vel kult,” sa hun.
“Vi skal ha en stor familiefest for å feire,” sa Harper. “Fetteren min skal begynne på ungdomsskolen neste år. Han er så heldig!”
“Broren min har allerede gått på ungdomsskolen,” sa Gemma.
“Visste du at på ungdomsskolen får du ditt eget skap?” spurte Harper.
“Jo, det vet jeg.” sa Gemma. “Jeg fortalte deg nettopp – broren min har gått på ungdomsskolen.” Hvorfor fortsetter Harper å skryte? tenkte Gemma. Hun gir meg ikke anledning til å si noe!
“Og gym! De får ha gym hver dag,” sa Harper. “Fetteren min sa – ”
“Harper, jeg bryr meg ikke om hva fetteren din sa,” sa Gemma. “Jeg vet allerede alt om ungdomsskolen.”
Harper stirret ned på blomstene som hadde falt ned fra treet. Gemma ble varm i ansiktet. Hun visste ikke hva hun skulle gjøre eller si.
Til slutt reiste Gemma seg. Hun børstet sanden av buksene og løp inn i huset sitt.
Hvorfor ble hun så sint? Harper gjorde ikke noe galt. Gemma satte seg på sengen sin og trakk pusten dypt. Hun skulle ønske at hun ikke hadde sagt det til Harper. Det var ikke snilt i det hele tatt.
Hun så på skrivebordet sitt og så en ferskenfarget perm med skinnende hjerter. Det var dåpsboken moren hennes hadde laget. På innsiden var det bilder fra livet hennes og hilsener fra familie og venner. Hun tok permen og bladde gjennom sidene.
Hun la merke til én hilsen. Der sto det: “Jeg vil du skal vite at vår himmelske Fader er stolt av ditt valg om å bli døpt. Når du gjør noe galt og omvender deg, vil han tilgi deg. Omvendelse er en god ting!”
Gemma trakk pusten dypt. Måten hun behandlet Harper på var ikke et godt valg. Men hun visste hva hun skulle gjøre nå.
Hun løp ut og satte seg ved siden av Harper. Harper så ned.
“Jeg er lei for det jeg sa.” Jeg skulle ikke ha vært så uhøflig,” sa Gemma.
Harper kikket opp. “Det går bra. Jeg vet at du ikke mente det. Takk for at du sa at du var lei deg.” Hun ga Gemma en blomst som hadde falt ned fra treet.
Den kvelden fortalte Gemma mamma hva som hadde skjedd. “Harper tilga meg,” sa Gemma. Men jeg må fremdeles omvende meg til vår himmelske Fader. Vil du hjelpe meg?”
“Selvfølgelig,” sa mamma. Hun ga Gemma en god klem. “Ønsker du å be om det nå?”
Gemma og mamma knelte ned.
“Kjære himmelske Fader,” ba Gemma, “jeg er lei for at jeg var så slem mot Harper. Jeg ønsker å omvende meg og bli flinkere.”
Gemma følte godt innvendig da hun ba. Hun var glad for at hun kunne ordne opp med Harper. Og med vår himmelske Fader. Omvendelse var en god ting!
Illustrasjoner: Carolina Farías