Miguel og meitemarken
Miguel likte å hjelpe mamma i hagen. Han dekket de små frøene med jord. Han ga dem litt vann. Men ikke for mye.
“Du gjør en god jobb,” sa mamma. “Snart vil vi ha mye godt å spise.”
Miguel smilte. Han var glad for å kunne hjelpe.
Etter noen dager stakk små spirer opp fra jorden. Miguel vannet plantene. Han luket ugress som vokste ved siden av dem. Hver dag ble plantene litt større.
En dag så han en meitemark. Han visste ikke hva han skulle gjøre. Han ville ikke skade den. Men ville den skade plantene? Familien fikk mesteparten av maten sin fra hagen.
“Mamma, se!” Han pekte på meitemarken. Den snodde seg i jorden. “Vil den skade plantene?”
Hun ristet på hodet og smilte. “Meitemarker er bra for hagen.”
Miguel så meitemarken grave seg ned i bakken. “Den lager hull i jorda!” sa han.
“Det er det den skal gjøre. Den bryter opp jorden slik at røttene kan vokse seg sterke. Den er en av vår himmelske Faders skapninger. Den har sin egen spesielle hensikt.” Mamma kysset Miguel på hodet. “Akkurat som du.”
Miguel gravde rundt plantene. Han var forsiktig så han ikke skadet meitemarken. Han så andre meitemarker. Han smilte da de gravde tunnelene sine.
Miguel likte meitemarkene. Han ønsket å behandle alle vår himmelske Faders skapninger med respekt.
Illustrasjon: Mark Stephens