Pionerer i alle land
Margaret redder dagen
Skipet var i ferd med å synke! Hva kunne Margaret gjøre?
Margaret sto på dekk og så ut over det blå havet rundt henne. Skipet rullet opp og ned på store bølger.
Margarets familie hadde solgt nesten alt de eide for å seile til USA. Turen ville ta seks uker. Margaret var lei seg fordi hun måtte forlate sitt hjem i Wales. Men hun var også spent på sitt nye hjem.
Noen måneder tidligere hadde Margarets familie møtt misjonærer fra Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige. Margaret og foreldrene hennes ble døpt. Og nå skulle de slutte seg til de andre hellige i Sion.
Turen hadde vært vanskelig så langt. Margarets mor var syk. Og faren hennes var syk etter mange års arbeid i kullgruvene. Så Margaret tok seg av dem. Hun tok seg av lillebroren og lillesøsteren sin også. Det var mye arbeid. Men Margaret klaget ikke.
Noen ganger rullet skipet så mye at Margaret ble sjøsyk. Andre ganger var hun redd. Da hun var redd, klemte hun øynene sammen og ba vår himmelske Fader om hjelp.
En dag hørte Margaret roping. “Skipet lekker! Vi synker!”
Alle fikk panikk. Kapteinen ba alle om å finne bøtter. Folk fylte bøtter med vann for å øse skipet.
Margaret ønsket å hjelpe. Hun knelte ved sengen og ba så inderlig hun kunne. “Vær så snill himmelske Fader, hjelp meg å finne en måte jeg kan være til hjelp på.”
Margarets hjerte ble fylt av fred. Hun visste at vår himmelske Fader våket over henne. Han ville hjelpe dem.
Så fikk hun en idé.
Hun trakk to hvite ulltepper av sengen og løp for å finne kapteinen. “Her,” sa hun. “Stapp disse i hullet for å stoppe lekkasjen.”
Kapteinen likte Margarets idé. Han stappet teppene inn i hullet. Så helte han en stor bøtte med varm tjære over dem. Da tjæren var blitt avkjølt, stoppet lekkasjen!
“Takk for at du ga fra deg teppene,” sa kapteinen. “Din snarrådighet reddet oss.”
Margaret smilte. Hun visste at vår himmelske Fader hadde besvart bønnen hennes. Pionerreisen hennes var nettopp begynt, og hun visste at han ville hjelpe henne hvert skritt på veien.