“I Melbourne i Australia”, Til styrke for ungdom, juni 2021, 12–13.
Hvordan vi tilber
I Melbourne i Australia
Fotografier gjengitt med tillatelse fra Benjamin H.
Hei! Jeg heter Benjamin H. Jeg er 18, og jeg er fra Glen Iris, en forstad til Melbourne i Australia. Melbourne er hovedstaden i Victoria og har blitt kåret til “verdens beste by å bo i”. Vi har mye uforutsigbart vær i Melbourne, og det er mulig å oppleve alle fire årstider på samme dag!
Livet i Melbourne
Jeg bor sammen med mor, far og fire yngre søsken. Vi flyttet til Melbourne-området på grunn av fars jobb.
Jeg går faktisk på en religiøs skole, og vi går i uniform – lilla blazere og svarte bukser med skjorte og slips. Selv om det er en religiøs skole, er det ikke mange som tror, og de som er religiøse, viser det egentlig aldri. Jeg liker alle misjonæranledningene jeg får fordi jeg er det eneste medlemmet av Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige på skolen.
Bakgrunnen på telefonen min er et bilde av Jesus fordi folk ofte ser deg åpne telefonen, og da ser de det og stiller spørsmål om det. Det er en fin innfallsport til en samtale om evangeliet! Jeg har også et armbånd der det står: “Jeg er Guds barn.” Jeg bruker det så mye at jeg har fargeskille på huden på grunn av det, men jeg har bestemt meg for å fortsette å bruke det fordi folk alltid spør meg om det. Ofte spør de om de kan være Guds barn. Jeg sier bare at det er de!
Sport
Det har vært veldig bra å spille basketball, og det har hjulpet meg å få noen venner. Det er en park ved siden av huset vårt, og den gjør meg mer motivert til å komme meg ut og kaste, for å bli ordentlig god i basketball. Vi spilte på skolen, og jeg spilte veldig bra mot et lag. To dager senere tilbød de meg en plass på et delstatslag, og det er veldig stort. Vi undersøkte litt og fant ut at de spiller på søndager, så jeg vurderte aldri engang å spille der etter det.
Kirken
Vi har ikke mange ungdommer i menigheten. De unge mennene er meg, to andre prester og rundt fem diakoner. Lederne våre liker å invitere oss med ut hver måned for å besøke ungdommene som ikke kommer, og invitere dem til ungdomsaktiviteter. Det er kult å se hvor mye lederne tenker på andre.
Menigheten har virkelig fokusert på mål på grunn av det nye programmet Barn og ungdom. Vi hadde en felles ungdomsaktivitet som omfattet alle fire områdene! Til hvert område var en egen aktivitet. Jeg hadde ansvaret for å fokusere på den fysiske målaktiviteten, så vi spilte volleyball.
Vi har virkelig arbeidet med å legge vekt på disse fire delene av livet. Det har også hjulpet meg å forstå hvor viktig målsetting er. Uten mål er det vanskelig å se at man forbedrer seg.
Jeg tror det er viktig at folk i Kirken forstår hvor fantastisk det er å ha den kunnskapen vi har, som for eksempel frelsesplanen.