“Kraften i vennskap og vitnesbyrd”, Til styrke for ungdom, juni 2024.
Kraften i vennskap og vitnesbyrd
Åpne ditt hjerte for vennene dine, og fortell hva du vet er sant.
Illustrasjoner: Andrew Roberts
En kald dag for mange år siden brukte to misjonærer mange timer på å kontakte folk på gatene i Nagano i Japan. De snakket med noen få, gjorde enda færre undervisningsavtaler og opplevde at alle disse avtalene ble avlyst.
På slutten av denne tøffe dagen møtte misjonærene en ung mann, bare 15 år gammel, som var interessert i å lære om Kirken.
Den unge mannen var meg.
Finne vennskap
Jeg møtte en av misjonærene den dagen på vei hjem fra skolen. Han underviste meg om Det første syn og vitnet om at det var sant. Jeg forsto ikke alt den gangen, men jeg ønsket å lære mer.
To uker senere inviterte misjonærene meg til et juleselskap i kirken. Da jeg kom dit, var alle så vennlige! De håndhilste smilende på meg og kalte meg bror Wada. Jeg lurte på hvordan de visste navnet mitt og hvorfor de kalte meg bror. Jeg fant ut senere at misjonærene hadde fortalt alle at jeg skulle komme. Jeg følte meg veldig velkommen og satt pris på.
Da alle begynte å synge julesalmer, ba de meg om å bli med. Da vi sang “La oss forene her vår sang”, (Salmer, nr. 124) – en ny salme for meg – fikk medlemmene av Nagano gren meg til å føle at jeg hørte til. De ble snart mine gode venner.
Når du går ut i verden, kan du rekke ut en hånd til andre så ofte som mulig. Dette gir følelser av tilhørighet som ofte vokser til vennskap. Sanne vennskap, basert på å dele Guds kjærlighet og strebe etter å elske andre slik han gjør, vil velsigne deg for evig.
Bli kjent med sannheten
Misjonærene underviste meg i over et år. Jeg gikk i kirken og fortsatte å omgås medlemmene. Vi spilte spill sammen og snakket om mange ting. Jeg ble oppfordret til å følge Frelseren og bli døpt, men jeg var bekymret.
Foreldrene mine var hengivne buddhister og var ikke så glade for at jeg lærte om Kirken. Da jeg ønsket å innrette meg etter familiens forventninger, sa jeg til misjonærene at jeg ikke kunne bli døpt. Men sannhetene i Jesu Kristi gjengitte evangelium hadde tilskyndet meg til å gå en annen vei enn den som de fleste rundt meg fulgte. Jeg måtte bestemme selv hvilken vei jeg skulle ta.
Jo mer jeg tenkte på det, desto mer følte jeg at jeg skulle be. Jeg knelte ved sengen min og ba høyt for første gang i mitt liv. Før jeg var ferdig, hadde Den hellige ånd gjort det klart for meg at jeg hadde funnet sannheten. Men hva ville foreldrene mine synes?
Da foreldrene mine forsto mitt ønske om å bli døpt, overrasket de meg ved å gå med på å la misjonærene komme på besøk. Da de kom hjem til oss, fikk foreldrene mine en god følelse. Etter å ha snakket sammen en stund, inviterte misjonærene oss til å synge en salme, “Det er skjønnhet her på jord” (Salmer, nr. 153). Mens vi sang sammen, hadde mor tårer i øynene. Alle ble rørt.
Denne opplevelsen bløtgjorde mine foreldres hjerte, og ett år og åtte måneder etter at jeg møtte misjonærene første gang, ble jeg døpt. Jeg har senere vært på misjon i Utah, og har hatt mange fantastiske muligheter i Kirken.
Vise kjærlighet og dele
Har du noen gang stoppet opp og tenkt på hvordan Jesu Kristi evangelium har velsignet ditt liv? Når du gjør det, vil du bli fylt med kjærlighet til Gud og bedre forstå at han elsker deg så høyt at han sendte sin enbårne og dyrebare Sønn Jesus Kristus til verden for å styrke og oppbygge deg når du kommer til ham.
Når du føler denne kjærligheten, håper jeg du vil reagere ved å åpne ditt hjerte for dine kjære og andre, og fortelle hva du vet er sant. Mitt liv har blitt velsignet på grunn av venner som rakte ut en hånd til meg og delte sin kjærlighet til Frelseren og hans evangelium med meg. Jeg har også blitt velsignet når jeg har fortsatt å styrke mitt vitnesbyrd gjennom bønn, ved å studere Jesu Kristi liv og læresetninger og velge å være hans disippel. Du kan gjøre det samme!
Når du streber etter å huske løftene du ga da du ble døpt og mottok Den hellige ånds gave, har Gud lovet deg at Den hellige ånd vil “vise dere alt dere skal gjøre” (2 Nephi 32:5). Vær så snill å ha tro på hans løfte. Du kan bli veiledet i riktig retning i alt du gjør og sier. Du kan rekke ut en hånd i vennskap og innby andre til å høre ditt vitnesbyrd. Jeg vet at dette kan gjøre deg lykkeligere enn omtrent alt annet noensinne kunne ha gjort.