Fred etter lammelse
Etter at jeg ble lam som følge av en bilulykke, tenkte jeg til stadighet: “Hvorfor meg?” Men å gjøre visse ting har hjulpet meg å føle fred.
Fotografier gjengitt med tillatelse fra familien Traveller
I 2022 kjørte mine venner og jeg en liten offroad-bil i ørkenen, og det endte med at bilen veltet. Jeg våknet liggende på bakken, dekket av blod. Jeg kunne ikke føle noe. Snart kom et helikopter for å ta meg til et sykehus. Jeg fikk vite at jeg hadde brukket nakken på to steder, og at jeg var lam fra skuldrene og ned.
Til å begynne med satte det definitivt mitt vitnesbyrd på prøve. Jeg tenkte til stadighet: “Hvorfor meg?” Jeg forsto ikke hvorfor alle vennene mine slapp så å si uskadet fra ulykken, men ikke jeg. Jeg var en 16 år gammel turner og cheerleader, og det var ikke slik jeg hadde sett for meg livet mitt.
Velg takknemlighet
Det var en dag etter ulykken da jeg hadde en skikkelig dårlig dag, og jeg hadde ikke lyst til å komme meg ut av sengen og dra til fysioterapi. Men jeg gjorde det likevel, og jeg så en mann der som var lam og hadde brannskader. Han smilte og pratet med alle terapeutene, og jeg tenkte: “Hvis han kan klare det, kan jeg det også.”
Etter den opplevelsen klarte jeg å fokusere mer på takknemlighet. Jeg innså hvor heldig jeg var, og jeg var i stand til å akseptere situasjonen min litt mer. Jeg innså at jeg måtte velge å våkne opp og fokusere på de gode tingene, som min fantastiske familie og Jesu Kristi evangelium.
Se forbi merkelappene
Jeg har oppdaget at det hjelper meg å hjelpe andre. Jeg husker at jeg så noen tenåringer som gikk til terapi, som var lamme. Jeg kom meg bort til dem og snakket med dem, for jeg ville ha blitt veldig glad hvis noen hadde gjort det for meg.
Så mange mennesker gjennomgår vanskelige ting. I fysioterapi ser du alle disse prøvelsene rundt deg som er så synlige. På videregående skole går alle også gjennom mye vanskelig, men ingen vet det egentlig. Det er mer skjult. Det finnes så mange merkelapper, for eksempel “fotballspiller” og “cheerleader”. Noen ganger er det skummelt å kvitte seg med merkelappene og få nye venner. Jeg liker cheerleading og turn, og jeg trodde alltid at det definerte hvem jeg var.
Men jeg innså at disse merkelappene ikke er alt i livet. Hvordan folk ser ut, hvor forskjellige de er fra deg – det spiller egentlig ingen rolle. Du kan strekke ut hånden til hvem som helst og fokusere på å hjelpe dem. Og nå er noen av mine beste venner mennesker jeg aldri ville ha forestilt meg at jeg kunne være venner med før.
Stol på Frelseren
Etter å ha vært på et rehabiliteringssenter en stund, har jeg fått igjen bevegelighet i armene og litt følelse i bena. Det går fremover hver dag.
Jeg vet ikke hvordan fremtiden vil bli, og uten Herren ville jeg vært ganske redd. Men jeg fikk nylig min patriarkalske velsignelse, og det hjelper meg å føle meg trygg på at uansett hva som skjer, vil det gå bra med meg. Å lese i Skriftene og be hver dag har også hjulpet meg gjennom mye. Uten Jesus Kristus vet jeg at vanskelighetene mine ville føltes så mye verre. Han hjelper meg å føle fred selv når det er vanskelig.
Artikkelforfatteren bor i Utah i USA.