Jesus Kristus er din styrke
Sømmelighet: Min lange reise
“Mamma, gi meg én god grunn til at jeg bør kle meg sømmelig. Jeg har hørt alle sammen.” (Det trodde jeg iallfall.)
Jeg skulle ønske jeg kunne si at jeg vokste opp med kjærlighet til prinsippet om sømmelighet, men det gjorde jeg virkelig ikke. Selv om mor og far lærte meg at sømmelighet var viktig, syntes jeg de usømmelige antrekkene i seriene jeg så på, var mye finere enn de sømmelige antrekkene.
Jeg hørte mange grunner til å kle meg sømmelig som ikke virket logiske for meg, som “Sømmelighet er tiltrekkende” og “Det er ditt ansvar å kle deg sømmelig for å ikke distrahere guttene”. Den usømmelige måten jeg gikk kledd på, ga meg den oppmerksomheten jeg ønsket. Jeg var ikke villig til å overveie velsignelsene ved å kle meg sømmelig, og jeg følte mye sinne når folk oppmuntret meg til det.
“Gi meg én god grunn”
En sommer skulle jeg ut med noen venner. Mor så det usømmelige antrekket jeg hadde på meg, og sa: “Elizabeth, du begynner å bli voksen. Du bør virkelig tenke over hva slags person du ønsker å være, og det inkluderer hvilket inntrykk du gir gjennom måten du kler deg på.” Da hun sa dette, var jeg klar for en krangel.
“Mamma, gi meg én god grunn til at jeg bør kle meg sømmelig. Jeg har hørt alle sammen. Og jeg venter fortsatt på å høre noe som ikke dreier seg om gutter og tankene deres. Gi meg noe, hva som helst, som gir mening.”
Hun så ut av vinduet en stund. Etter å ha vært stille en stund, så hun kjærlig på meg og sa med rolig stemme: “Fordi det er et lydighetsprinsipp og du elsker vår himmelske Fader.”
Jeg ble fullstendig avvæpnet, ute av stand til å svare. Ordene hennes plantet frøet jeg trengte for å begynne å vinne denne kampen.
Sannheten om sømmelighet
Jeg begynte å innse at sømmelighet ikke bare handlet om måten jeg kledde meg på. I likhet med advarslene i Skriftene mot å bruke kostbare klær (se Alma 5:53; Mormon 8:36–39), var mitt valg av klær bare et symptom på stolthet i tanke og adferd. Og denne stoltheten var noe jeg hadde holdt fast ved i så mange år. Jeg var ikke villig til å gi slipp på det jeg ønsket, som i virkeligheten var bekreftelse og oppmerksomhet for det vår himmelske Fader ønsket for meg.
I veiledningen Til styrke for ungdom står det: “Vår himmelske Fader ønsker at vi skal se hverandre for den vi egentlig er – ikke bare fysiske legemer, men hans elskede barn med en guddommelig fremtid” ([2022], 24). Jeg begynte å se på kroppen min som hellig, noe jeg måtte bruke til å forherlige Gud, ikke meg selv.
Fylt med hans kjærlighet
Da jeg begynte å omvende meg, fylte vår himmelske Fader de delene av mitt hjerte som ønsket oppmerksomhet med sin kjærlighet. Dette ga meg så mye styrke og håp at ønsket om usømmelighet begynte å forlate min sjel.
Måten jeg snakket på, begynte å forandre seg, min kjærlighet til andre vokste, og mitt ønske om å tjene økte. Jeg ikke bare anvendte prinsippet om lydighet mot Gud i mitt liv – jeg begynte å elske det. Jeg kunne føle dets beskyttende kraft. Denne forandringen hjalp meg å forberede meg til å dra til tempelet og inngå vakre, hellige pakter i hans hus.
Nå elsker jeg sømmelighet fordi jeg elsker lydighetsprinsippet, noe jeg aldri hadde trodd ville skje. Men vår himmelske Fader ga meg aldri opp, og han vil aldri gi deg opp i det du strever med, selv om det skulle være en lang og krevende reise.