Ungdomsstemmer
Dele og tjene
Gjøre godt i Ghana
Joshua M. (til venstre)
Her i Ghana kan du oppleve god kultur, god mat og ikke minst gode vennskap med andre mennesker. Mange av vennene mine er medlemmer av Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige, og min beste venn ble døpt for bare noen få år siden. Hun liker å spøke med meg og si: “Hvorfor ba du meg ikke bli medlem av Kirken tidligere?” Og hun har rett! Så nå gjør jeg mer for å bringe folk til kirken, hjelpe dem å delta i aktiviteter og hjelpe dem å forstå hva det handler om.
I klassen min er det bare to andre medlemmer av Kirken. Det vi tror, er som en ny verden for noen av klassekameratene mine. De stiller oss ofte spørsmål om evangeliet, og noen er vanskelige å svare på. Hvis vi ikke vet svaret på et spørsmål, drøfter vi det sammen og søker veiledning fra våre ledere i Kirken. Når vi vet hva vi skal svare, forteller vi klassekameratene våre om det vi vet er sant. Jeg har til og med oppfordret noen av dem til å komme og selv se hvordan vi tilber, og de har fått gode tanker om nadverdsmøtet.
Jeg har også lært at jo mer godt du gjør, desto nærmere er Den hellige ånd deg. Jeg hjelper ofte folk på gaten hvis de har mye å bære. Nylig så jeg en kvinne som bar ting på hodet. Jeg kjente henne ikke og visste ikke noe om henne, men jeg gikk bort til henne og spurte om hun trengte hjelp. Hun takket ja, så jeg hjalp henne med noe av det hun bar på.
Da vi kom hjem til henne, fant jeg ut at hun er baker. Den gangen hadde jeg ikke en jobb, og jeg trengte en måte å spare litt ekstra penger på. Hun visste ikke at jeg trengte arbeid. Ut av det blå fortalte hun meg at hun trengte noen til å hjelpe henne å bake brød mot betaling. Hun tilbød meg en arbeidstid som passet perfekt i den travle timeplanen min. Jeg tror ikke det var en tilfeldighet, men en velsignelse fra Gud fordi jeg hjalp henne. For meg var dette vår himmelske Fader som sa: “Gutten min, jeg ser det gode du har gjort!”
Jeg vitner om at Jesus Kristus er fokuset, og han er veien. Vi skulle tjene ham og menneskene rundt oss.
Joshua M., 17 år, Greater Accra-regionen i Ghana
Liker å lese og drive med idrett, spesielt fotball.
En nyttårsvelsignelse i Argentina
Jeg inviterte en venn til en fest på nyttårsaften i kirken. Hun er ikke medlem av Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige, men har et godt inntrykk av den. Da hun kom, var hun full. Hun begynte å få et panikkanfall og åpnet seg for meg om vanskeligheter hun og familien strevde med. Jeg visste at jeg måtte hjelpe henne.
Jeg tok henne med til faren min. Jeg spurte om han ville gi henne en prestedømsvelsignelse. Jeg fortalte henne litt om velsignelser, og hun sa hun ønsket det. Etter velsignelsen sluttet hun å gråte, og hun smilte til og med!
Etter denne opplevelsen stilte hun meg noen spørsmål om prestedømmet. Sammen med en annen venn fortalte jeg hvordan evangeliet har velsignet oss og vår familie.
Det føltes godt å dele evangeliet med vennen min. For meg prøver en Jesu Kristi disippel å ligne Jesus Kristus og gjøre som han gjorde – særlig når man ser at noen har det vanskelig.
José J., 14, Buenos Aires i Argentina
Liker å spille piano, sykle, synge, lage mat, kunst og musikk.
Bønn fra klassepresidenten
Det var en kald dag i januar da jeg ble bedt om å være klassepresident i Unge kvinner. Det var mitt første år i Unge kvinner-programmet, og selv om jeg ikke forventet å bli klassepresident, var jeg overlykkelig. Jeg smilte og nikket.
Så fikk jeg i oppdrag å be om hvem rådgiverne mine skulle være.
Gleden måtte vike for bekymring. Jeg var bekymret for at jeg skulle velge feil personer, eller enda verre: at jeg ikke ville være i stand til å bestemme meg i det hele tatt!
Senere den kvelden sa jeg til mor at jeg var bekymret for at jeg ikke ville være i stand til å ta en avgjørelse. Hun ba meg gå på rommet mitt, be og lese noen vers fra Mormons bok.
Jeg gikk på rommet mitt, fortsatt bekymret. Jeg ba vår himmelske Fader hjelpe meg å ta den rette avgjørelsen. Så åpnet jeg Skriftene der jeg hadde lest sist, og leste det første verset jeg så. Det sto: “Kristus har sagt: Hvis dere har tro på meg, skal dere ha kraft til å gjøre alt jeg anser for nødvendig” (Moroni 7:33).
Etter å ha lest dette verset, visste jeg at vår himmelske Fader hadde besvart min bønn. Han var oppmerksom på meg og ønsket å hjelpe meg. Alt jeg trengte å gjøre, var å sette min lit til ham, så ville han hjelpe meg å vite hva jeg skulle gjøre.
Jeg vet at Gud er oppmerksom på oss, og at han vil hjelpe oss hvis vi er villige til å sette vår lit til ham.
Emmeline K., 14, Utah i USA
Liker å skrive, kunst og musikk herunder å skrive sanger for piano og gitar.